Hvordan forskning og teknologi bidrar til utvikling og løsninger for samfunnet.
Forsking og innovasjon
Korleis veit vi at klimaet endrar seg? Korleis blir nye vaksinar laga? Korleis vart smarttelefonen til?
Svaret er forsking og innovasjon – to krefter som skaper ny kunnskap og løyser problem i samfunnet.
I dette kapittelet lærer du:
- Kva forsking er og korleis forskarar jobbar
- Skilnaden mellom grunnforsking og anvend forsking
- Korleis forsking fører til innovasjon
- Døme på dagsaktuell forsking
- Korleis du kan følgje med på forsking og vurdere kjelder
Forsking er systematisk og kritisk arbeid for å skape ny kunnskap om verda. Forsking er kjenneteikna ved at ho følgjer ein planlagd metode, er transparent (open om metodar og resultat), og at resultata kan etterprøvast av andre. Forskinga byggjer alltid på eksisterande kunnskap og følgjer etiske retningslinjer.
Innovasjon er prosessen med å omsetje ny kunnskap eller idear til praktiske produkt, tenester eller løysingar som skaper verdi for samfunnet. Innovasjon byggjer ofte på forsking, men krev òg kreativitet, samarbeid og ressursar. Døme på innovasjon er utviklinga av smarttelefonen, mRNA-vaksinar og solcellepanel.
Ein hypotese er ein testbar påstand eller antaking om kva svaret på eit forskingsspørsmål kan vere. Hypotesen blir formulert før forsøket blir gjennomført, og forsøket er utforma for å teste om hypotesen stemmer eller ikkje. Ein god hypotese er spesifikk, målbar og kan motbevisast. Døme: "Planter som blir vatna med 50 ml vatn dagleg veks høgare enn planter som blir vatna med 20 ml."
Fagfellevurdering er ein kvalitetssikringsprosess der andre ekspertar innanfor same fagfelt vurderer ein vitskapleg artikkel før han blir publisert. Fagfellene sjekkar metodane, analysen og konklusjonane, og gir tilbakemelding til forfattarane. Artiklar som har gjennomgått fagfellevurdering blir rekna som meir pålitelege enn artiklar som ikkje har det.
Kva er forsking?
Forsking er systematisk arbeid for å skape ny kunnskap.
Kjenneteikn ved forsking
1. Systematisk: Følgjer ein planlagd metode
2. Kritisk: Stiller spørsmål og testar påstandar
3. Transparens: Deler metodar og resultat med andre
4. Gjentakbar: Andre skal kunne gjere same forsøk
5. Byggjer på tidlegare kunnskap: Ingen startar frå scratch
Kvifor forskar vi?
Nysgjerrigheit:
- Vi vil forstå verda betre
- "Kvifor er himmelen blå?"
- "Korleis oppstod universet?"
Løyse problem:
- Finne kur mot sjukdommar
- Utvikle fornybar energi
- Lage betre teknologi
Forbetre samfunnet:
- Betre helse
- Tryggare miljø
- Meir effektive løysingar
Forskingsprosessen
Forsking følgjer ein prosess frå idé til publisering:
1. Idé og spørsmål
Forskaren lurer på noko: "Kvifor skjer dette?"
Døme: "Kvifor smeltar isen på Grønland så raskt?"
2. Litteraturstudie
Les kva andre har forska på tidlegare. Kva veit vi allereie?
3. Hypotese
Lag ein testbar påstand om kva du trur er svaret.
Døme: "Isen smeltar raskare fordi havtemperaturen aukar."
4. Planlegging
Utforme forsøk eller undersøkingar for å teste hypotesen.
5. Datainnsamling
Gjennomføre forsøk, observasjonar eller målingar.
Døme: Måle havtemperatur og issmelting over fleire år.
6. Analyse
Handsame og tolke dataa. Kva viser resultata?
7. Konklusjon
Støttar dataa hypotesen? Kva har vi lært?
8. Publisering
Dele resultata i vitskaplege artiklar.
9. Fagfellevurdering (peer review)
Andre forskarar vurderer kvaliteten på forskinga før publisering.
10. Vidare forsking
Ny kunnskap fører til nye spørsmål!
Kva er forsking?
Grunnforsking vs. anvend forsking
Det finst to hovudtypar forsking:
Grunnforsking (teoretisk forsking)
Mål: Forstå korleis verda fungerer – utan umiddelbart praktisk mål
Døme:
- Studere mørk materie i universet
- Utforske bakteriar sin genetikk
- Forstå hjernens hukommelsessystem
Kvifor er det viktig?
Grunnforsking gir oss djupare forståing. Sjølv om ho ikkje har umiddelbar nytte, kan ho seinare føre til viktige oppdagingar.
Døme:
Einstein utvikla relativitetsteorien (grunnforsking). Mange år seinare brukte vi denne kunnskapen til å lage GPS-system!
Anvend forsking (praktisk forsking)
Mål: Løyse konkrete problem eller utvikle nye produkt
Døme:
- Utvikle nye vaksinar
- Lage meir effektive solceller
- Finne metodar for å reinse plast frå havet
Kvifor er det viktig?
Anvend forsking brukar kunnskap til å forbetre samfunnet direkte.
Samspelet
Grunnforsking og anvend forsking jobbar saman:
1. Grunnforsking gir oss kunnskap om korleis ting fungerer
2. Anvend forsking brukar denne kunnskapen til å løyse problem
Døme:
- Grunnforsking: Forstå korleis immunforsvaret fungerer
- Anvend forsking: Utvikle vaksinar basert på denne kunnskapen
Kva er skilnaden mellom grunnforsking og anvend forsking?
Innovasjon
Innovasjon er når forsking fører til nye løysingar, produkt eller tenester som forbetrar samfunnet.
Frå forsking til innovasjon
Forsking → Innovasjon → Samfunnsnytte
Døme:
1. Smarttelefonar
- Forsking: Mikroelektronikk, trådlaus kommunikasjon, berøringsskjermar
- Innovasjon: Kombinere teknologiane til ein smarttelefon
- Samfunnsnytte: Kommunikasjon, informasjon, navigasjon i lommeformat
2. mRNA-vaksinar
- Forsking: Forstå korleis mRNA fungerer i celler
- Innovasjon: Utvikle vaksinar basert på mRNA-teknologi
- Samfunnsnytte: Rask utvikling av COVID-19-vaksinar
3. Solceller
- Forsking: Fotoelektrisk effekt (korleis lys blir til elektrisitet)
- Innovasjon: Lage effektive og billige solcellepanel
- Samfunnsnytte: Fornybar energi til heim og industri
Kva krevst for innovasjon?
1. Kunnskap frå forsking
2. Kreativitet for å sjå nye moglegheiter
3. Samarbeid mellom forskarar, ingeniørar og næringsliv
4. Ressursar (pengar, utstyr, tid)
5. Vilje til å prøve – og feile
Innovasjon i Noreg
Noreg er god på innovasjon innan:
- Fornybar energi (vasskraft, vindkraft, havvind)
- Havbruk (oppdrett av laks)
- Maritim teknologi (skip, offshore)
- Helseteknologi (medisinsk utstyr)
Forklar korleis Einsteins relativitetsteori (grunnforsking frå 1905/1915) vart nødvendig for å lage GPS-systemet (anvend teknologi frå 1970-talet).
Grunnforsking (1905-1915):
- Einstein utvikla relativitetsteorien, som mellom anna seier at:
- Tid går litt saktare jo raskare du beveger deg (spesiell relativitetsteori)
- Tid går litt raskare jo lenger unna ei tung masse du er (generell relativitetsteori)
- På Einsteins tid hadde dette ingen praktisk nytte
Anvend forsking og innovasjon (1970-2000):
- GPS-satellittar kretsar rundt jorda i ca. 20 200 km høgde med fart 14 000 km/t
- Spesiell relativitet: Klokka i satellitten tikkar ca. 7 mikrosekund saktare per dag (på grunn av farten)
- Generell relativitet: Klokka i satellitten tikkar ca. 45 mikrosekund raskare per dag (på grunn av svakare gravitasjon)
- Nettoresultat: Satellittklokka er 38 mikrosekund raskare per dag
Kvifor er dette viktig?
- GPS brukar nøyaktig tid til å rekne ut posisjonen din
- 38 mikrosekund feil per dag gir ein posisjonsfeil på ca. 10 km per dag!
- Utan korreksjon for relativistiske effektar ville GPS vore ubrukeleg
Lærdom:
Grunnforsking som verkar "unyttig" kan vise seg å vere heilt avgjerande mange år seinare. Einstein kunne ikkje førestille seg GPS, men forskinga hans gjer det mogleg.
Beskriv korleis forskingsprosessen førte til utviklinga av mRNA-vaksinar mot COVID-19.
1. Grunnforsking (1960-2000):
- Forskarar studerte mRNA (budbringar-RNA) og korleis det instruerer celler til å lage protein
- Katalin Karikó forska i årevis på korleis mRNA kunne brukast til medisinsk behandling
- Mange skeptikarar trudde det aldri ville fungere
2. Hypotese:
"Viss vi sprøytar inn syntetisk mRNA som kodar for eit virusprotein, vil cellene i kroppen lage proteinet, og immunforsvaret vil lære å kjenne det att."
3. Eksperiment og testing (2005-2019):
- Karikó og Drew Weissman oppdaga korleis ein kunne modifisere mRNA for å unngå at immunforsvaret øydela det
- Tidlege forsøk på dyr viste lovande resultat
- BioNTech og Moderna utvikla mRNA-plattformer
4. COVID-19 (2020):
- Januar: COVID-19-virusets DNA-sekvens vart publisert
- Februar: mRNA-vaksinar vart utforma på berre dagar
- Mars-November: Kliniske studiar på tusenvis av frivillige
- Desember: Vaksinen vart godkjend etter fagfellevurdering
5. Publisering og fagfellevurdering:
- Resultat publisert i New England Journal of Medicine
- Fagfeller vurderte data og metodar
- Over 95% effektivitet mot alvorleg sjukdom
6. Innovasjon og samfunnsnytte:
- Milliardar av dosar gitt globalt
- Millionar av liv redda
- Karikó og Weissman fekk Nobelprisen i medisin 2023
Lærdom: 60 års grunnforsking la grunnlaget for ein vaksine som vart utvikla på rekordtid.
Du les ei overskrift i ei nettavis: "Ny studie: Sjokolade gjer deg smartare!" Korleis vurderer du kor påliteleg denne påstanden er?
1. Kven står bak studien?
- Er det forskarar ved anerkjende universitet?
- Er studien publisert i eit fagfellevurdert tidsskrift?
- Vart studien finansiert av sjokoladeindustrien? (interessekonflikt)
2. Kva viste studien eigentleg?
- Les sjølve artikkelen, ikkje berre overskrifta
- Kanskje studien viste ein liten samanheng, men overskrifta overdriv
- Korrelasjon betyr ikkje årsak-verknad (folk som et sjokolade KAN vere smartare, utan at sjokoladen er årsaka)
3. Kor stor var studien?
- Vart han gjord på 10 personar eller 10 000?
- Større studiar gir meir pålitelege resultat
- Vart det brukt kontrollgruppe?
4. Er resultata gjentekne?
- Har andre forskarar funne det same?
- Éin studie beviser ingenting åleine
- Vitskap krev at resultat kan gjentakast
5. Kva seier andre ekspertar?
- Kommenterer uavhengige forskarar studien?
- Er dei einige eller skeptiske?
Vurdering av denne saka:
Sannsynlegvis er overskrifta overdriven. Kanskje studien fann at kakao inneheld stoff som kan påverke blodgjennomstrøyming til hjernen, men det betyr ikkje at "sjokolade gjer deg smartare". Avisoverskrifter forenklar ofte forsking for å få klikk.
Ein forskar vil undersøkje om planter veks betre med klassisk musikk.
Beskriv dei første 5 stega i forskingsprosessen for dette prosjektet.
Dagsaktuell forsking
La oss sjå på nokre område der forskinga er spesielt aktiv akkurat no:
1. Klimaforsking
Kva blir det forska på?
- Korleis klimaet endrar seg
- Korleis vi kan redusere klimagassutslepp
- Tilpassing til klimaendringar
Døme:
- Studere issmelting på Grønland og Antarktis
- Utvikle karbonfangst-teknologi
- Forstå ekstremvêr og tørke
Samfunnsrelevans:
Klimaendringar påverkar alle. Forskinga hjelper oss å forstå utfordringane og finne løysingar.
2. Medisinsk forsking
Kva blir det forska på?
- Nye behandlingar for sjukdommar
- Vaksinar mot nye virus
- Personalisert medisin basert på DNA
Døme:
- mRNA-vaksinar (brukt mot COVID-19)
- Kreftbehandling med immunterapi
- Genredigering med CRISPR-teknologi
Samfunnsrelevans:
Betre helse, lengre liv, færre som døyr av sjukdom.
3. Fornybar energi
Kva blir det forska på?
- Meir effektive solceller og vindmøller
- Batteriteknologi for lagring av energi
- Hydrogen som drivstoff
Døme:
- Floating vindmøller på havet
- Batteri med lengre levetid
- Hydrogen-produksjon frå vatn og elektrisitet
Samfunnsrelevans:
Kutte utslepp, bli uavhengige av fossile brensel.
4. Kunstig intelligens (AI)
Kva blir det forska på?
- Maskinar som kan lære og tenkje
- Biletgjenkjenning og språkforståing
- AI i medisin, transport og utdanning
Døme:
- Sjølvkøyrande bilar
- AI som diagnostiserer sjukdommar
- Språkmodellar (ChatGPT, Claude)
Samfunnsrelevans:
AI kan forbetre kvardagen, men krev etiske vurderingar.
5. Hav og marin biologi
Kva blir det forska på?
- Plast i havet og mikroplast
- Korleis hav og fjordar blir påverka av klimaendringar
- Nye artar og økosystem på havbotnen
Døme:
- Utvikle materiale som blir brotne ned i naturen
- Studere korallrev og korleis dei blir påverka av varmare hav
- Kartleggje livet i havdjupet
Samfunnsrelevans:
Havet dekkjer 70% av jorda og er viktig for klima, mat og biodiversitet.
Vel eitt av områda for dagsaktuell forsking (klima, medisin, fornybar energi, AI, eller hav).
a) Forklar kort kva som blir forska på innan dette området.
b) Kvifor er denne forskinga viktig for samfunnet?
c) Nemn eitt døme på konkret forsking eller innovasjon innan dette området.
Forsking og samfunn
Forsking påverkar samfunnet – og samfunnet påverkar forskinga.
Etikk i forsking
Forskarar må følgje etiske reglar:
1. Gjere ingen skade
- Forsøk på menneske må vere trygge
- Dyreforsøk må minimere liding
2. Informert samtykke
- Folk som deltek i forsøk må vite kva dei er med på
- Dei må kunne trekkje seg når som helst
3. Personvern
- Data om folk må vernast
- Anonymitet der det er viktig
4. Ærlegdom
- Ikkje juks med data
- Del både positive og negative resultat
- Gi credit til andre forskarar
Døme på etisk dilemma:
Genredigering kan kurere sjukdommar – men bør vi endre menneskes DNA? Kva viss teknologien blir misbrukt?
Finansiering av forsking
Forsking kostar pengar. Kven betaler?
Offentleg forsking:
- Finansiert av staten (Noregs forskingsråd)
- Universitet og forskingsinstitutt
- Mål: Kunnskap til samfunnet
Privat forsking:
- Finansiert av bedrifter
- Mål: Utvikle produkt og tenester
- Døme: Legemiddelfirma utviklar ny medisin
Utfordringar:
- Viss forsking blir finansiert av firma, kan resultata bli påverka?
- Korleis sikre uavhengig forsking?
Formidling av forsking
Forsking må delast med samfunnet!
Fagfellevurderte artiklar:
- Publisert i vitskaplege tidsskrift
- Vurdert av andre ekspertar (peer review)
- Høg kvalitet, men vanskeleg språk
Populærformidling:
- Forskarar forklarar forskinga i aviser, podkastar, YouTube
- Gjer forsking tilgjengeleg for alle
Kvifor er formidling viktig?
- Folk kan ta informerte val
- Byggje tillit til forsking
- Inspirere neste generasjon forskarar
Ein forskar ønskjer å teste ein ny medisin mot diabetes. For å gjere dette må forskaren gi medisinen til nokre personar med diabetes.
a) Kva etiske omsyn må forskaren ta?
b) Kva betyr "informert samtykke" i denne samanhengen?
c) Kvifor er det viktig med ei kontrollgruppe som får placebo (sukkerpille)?
Korleis følgje med på forsking
Korleis kan du sjølv følgje med på ny forsking?
Pålitelege kjelder
Vitskaplege tidsskrift:
- Nature, Science, The Lancet (medisin)
- Peer-reviewed (fagfellevurdert)
- Høg kvalitet, men vanskeleg språk
Universitet og forskingsinstitutt:
- Nettsider som publiserer nyheiter om forsking
- Døme: UiO.no, NTNU.no, Folkehelseinstituttet
Forskning.no:
- Norsk nettstad som formidlar forsking
- Skriven for allmenta
- Gode kjelder
Vitskapsjournalistar:
- Skriv om forsking i aviser og nettmedium
- NRK Viten, Aftenposten Viten, Forskning.no
Podkastar og YouTube:
- Mange forskarar deler kunnskap på sosiale medium
- Døme: Abels tårn (matematikk), NRKs vitskapspodkastar
Kjeldekritikk
Ikkje all informasjon er påliteleg! Ver kritisk:
1. Kven står bak?
- Er det ein anerkjend forskar eller institusjon?
- Eller ein blogg utan dokumentasjon?
2. Er det fagfellevurdert?
- Peer-reviewed artiklar er kvalitetssikra
- Upubliserte studiar kan vere usikre
3. Er det balansert?
- Blir både for og imot presentert?
- Eller berre éi side av saka?
4. Er det primærkjelde eller sekundærkjelde?
- Primærkjelde: Den opphavlege forskingsartikkelen
- Sekundærkjelde: Nokon som skriv om forskinga
- Primærkjelder er mest pålitelege
5. Er det økonomiske interesser?
- Kven finansierte forskinga?
- Kan resultatet bli påverka av dette?
Døme på upåliteleg kjelde:
- Blogginnlegg: "Ny studie beviser at sukkervatn kurerer kreft!"
- Ingen link til den faktiske studien
- Ingen anerkjende forskarar nemnde
- Reklamerer for eit produkt
Døme på påliteleg kjelde:
- Artikkel på Forskning.no: "Ny studie tyder på at solcelleeffektivitet kan aukast"
- Link til peer-reviewed artikkel i Nature
- Intervju med fleire uavhengige forskarar
- Nyansert framstilling av resultata
Genredigering med CRISPR-teknologi gjer det mogleg å endre DNA i levande organismar. Dette kan brukast til å:
- Kurere genetiske sjukdommar
- Lage resistente avlingar som toler tørke
- Men òg potensielt endre på menneskelege eigenskapar som høgd, intelligens, utsjånad
Drøft: Bør vi bruke genredigering på menneske?
Diskuter både fordelar og ulemper, og ta stilling til kva DU meiner.
Oppsummering
Viktigaste poeng
1. Forsking er systematisk arbeid for å skape ny kunnskap
- Følgjer ein prosess: Spørsmål → Hypotese → Forsøk → Analyse → Konklusjon
- Byggjer på bevis og er gjentakbar
2. Grunnforsking vs. anvend forsking
- Grunnforsking: Forstå korleis verda fungerer
- Anvend forsking: Løyse konkrete problem
- Jobbar saman for å skape framgang
3. Innovasjon er når forsking blir til nye løysingar
- Forsking → Innovasjon → Samfunnsnytte
- Døme: Smarttelefonar, vaksinar, solceller
4. Dagsaktuell forsking påverkar samfunnet
- Klima, medisin, energi, AI, hav
- Viktig å følgje med og forstå
5. Etikk i forsking er avgjerande
- Gjere ingen skade
- Informert samtykke
- Personvern og ærlegdom
6. Kjeldekritikk er viktig
- Ikkje all informasjon er påliteleg
- Ver kritisk til kjelder
- Føretrekk fagfellevurderte artiklar
Neste steg
No som du forstår forsking og innovasjon, er du klar til å:
- Utforske seksuell og reproduktiv helse -- pubertet, reproduksjon, prevensjon og samtykke (seksjon 7)
- Følgje med på ny forsking i media og vurdere kor påliteleg informasjon er
- Diskutere etiske dilemma i forsking og samfunn
I 1847 oppdaga legen Ignaz Semmelweis at barselfeber (ein dødeleg infeksjon hos nybakte mødrer) kunne reduserast drastisk ved at legar vaska hendene. Forklar korleis han brukte den vitskaplege metoden.
1. Observasjon og spørsmål:
- Semmelweis observerte at dødelegheita var mykje høgare på avdelinga der legar arbeidde (10%) enn på avdelinga der jordmødrer arbeidde (4%)
- Spørsmål: Kvifor døyr fleire kvinner på legeavdelinga?
2. Hypotese:
- Legane kom ofte direkte frå obduksjonsrom (likskjering) til fødselssalen
- Hypotese: "Legar overfører 'likpartiklar' frå obduksjonsrommet til fødande kvinner, som forårsakar barselfeber."
3. Eksperiment:
- Semmelweis innførte obligatorisk handvask med kloroppløysing for alle legar før dei gjekk til fødeavdelinga
- Han samanlikna dødelegheita før og etter innføringa
4. Resultat:
- Dødelegheita fall frå 10% til under 2% på legeavdelinga
- Resultatet støtta hypotesen sterkt
5. Konklusjon:
- Handvask med desinfiserande middel reduserer smitte dramatisk
- Usynlege partiklar på hendene kan overføre sjukdom
Tragisk vending:
Trass i overtydande data vart Semmelweis avvist av det medisinske miljøet. Legane nekta å tru at dei sjølve var årsaka til pasientane sin død. Først mange år seinare, då Louis Pasteur beviste at bakteriar forårsakar sjukdom, vart Semmelweis rehabilitert.
Lærdom:
- Vitskapleg metode kan avdekkje viktige sanningar
- Data og bevis bør vege tyngre enn tradisjon og meiningar
- Sjølv gode forskarar kan møte motstand frå etablerte autoritetar
Kva av desse er eit døme på grunnforsking?
Kva er fagfellevurdering (peer review)?
Du finn to artiklar om klimaendringar:
Kjelde A: Ein artikkel på Forskning.no som refererer til ein studie publisert i Nature, med intervju av tre uavhengige klimaforskarar.
Kjelde B: Eit blogginnlegg av ein anonym person som hevdar at klimaendringar ikkje er menneskeskapte, utan lenker til vitskaplege kjelder.
Vurder kor pålitelege begge kjeldene er. Kva for ei er mest påliteleg, og kvifor?
Noreg er kjend for innovasjon innan fornybar energi og havbruk. Vel eitt av desse områda og forklar:
a) Kva forsking ligg bak innovasjonen?
b) Kva er innovasjonen (produktet/løysinga)?
c) Korleis gagnar innovasjonen samfunnet?
Formuler ein hypotese for kvart av desse forskingsspørsmåla. Hugs at ein hypotese skal vere testbar og spesifikk.
a) "Påverkar mengda søvn elevane sine prøveresultat?"
b) "Veks planter raskare med eller utan musikk?"
c) "Er det reinare luft i parken enn langs hovudvegen?"
Kvifor er det viktig å ha ei kontrollgruppe i eit forsøk?
Ein studie viser at barn som et frukost ofte, har betre skuleresultat enn barn som hoppar over frukost. Nokre aviser skriv: "Frukost gjer barn smartare!"
a) Er denne konklusjonen korrekt? Forklar skilnaden mellom korrelasjon og årsak-verknad.
b) Gi minst to alternative forklaringar på samanhengen.
Ein forskar publiserer ein studie som viser at ein ny type solcelle er 5% meir effektiv enn eksisterande solceller. Studien er publisert i eit fagfellevurdert tidsskrift, men er finansiert av selskapet som lagar solcellene.
a) Kva er positivt med denne studien?
b) Kva bør du vere kritisk til?
c) Kva kan gjerast for å auke tilliten til resultata?
FNs berekraftsmål nr. 7 handlar om "rein energi til alle". Beskriv korleis forsking og innovasjon kan bidra til å nå dette målet. Gi tre konkrete døme på forsking som er relevant.
Kunstig intelligens (AI) blir brukt stadig meir i samfunnet - i helse, utdanning og arbeidsliv. Drøft fordelar og ulemper ved bruk av AI i skulen. Ta stilling til om AI bør brukast meir eller mindre i undervisninga, og grunngi svaret ditt.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.