Prinsippene for bærekraftig utvikling, FNs bærekraftsmål og hvordan naturbruksnæringene kan bidra til en bærekraftig fremtid.
Berekraft - å ta vare på ressursane for framtida
Berekraftig naturbruk handlar om å bruke ressursane i naturen på ein måte som dekkjer behova i dag utan å øydeleggje moglegheitene for framtidige generasjonar. Dette er ei av dei viktigaste utfordringane i vår tid.
I dette kapittelet lærer du:
- Kva berekraftig utvikling tyder
- Dei tre dimensjonane av berekraft
- Prinsipp for berekraftig naturbruk
- Korleis naturbruksnæringane kan bidra
- Utfordringar og moglegheiter
Naturbruk står i ei særstilling - vi arbeider direkte med ressursane i naturen og har både moglegheit og ansvar for å forvalte dei godt.
Definisjonen kjem frå Brundtland-kommisjonen (1987), leidd av tidlegare statsminister Gro Harlem Brundtland.
Kjerneprinsipp: Vi låner ikkje jorda frå forfedrane våre - vi låner ho frå borna våre.
Forklar kva berekraftig utvikling tyder.
Gi ein kort definisjon av berekraftig utvikling.
Kvar kjem definisjonen frå?
Dei tre dimensjonane av berekraft
Berekraft kviler på tre pilarar som må vere i balanse:
1. Økologisk berekraft (miljø)
- Bevare biologisk mangfald
- Ikkje overbelaste økosystema
- Redusere forureining
- Bruke fornybare ressursar
- Verne jord, vatn og luft
2. Økonomisk berekraft
- Lønsemd over tid
- Rettferdig fordeling
- Ikkje tære på kapitalen
- Langsiktig verdiskaping
- Stabile arbeidsplassar
3. Sosial berekraft
- Gode arbeidsforhold
- Levande lokalsamfunn
- Mattryggleik
- Kulturarv og tradisjonskunnskap
- Helse og velferd
Alle tre må varetakast - det held ikkje å vere miljøvennleg om bedrifta går konkurs, eller lønsam om naturgrunnlaget blir øydelagt.
Skildre dei tre dimensjonane av berekraft.
Forsyningstenester: Mat, vatn, fiber, brennstoff
Reguleringstenester: Klimaregulering, vassreinsing, pollinering
Kulturelle tenester: Rekreasjon, estetikk, åndelege verdiar
Støttetenester: Fotosyntese, jorddanning, næringssirkulering
Naturbruk er avhengig av - og påverkar - alle desse tenestene.
Kva er økosystemtenester? Gi døme.
Prinsipp for berekraftig naturbruk
Føre-var-prinsippet
- Ved uvisse, vel det forsiktige
- Ikkje vent på full vitskapleg visse
- Betre å førebyggje enn å reparere
Forureinar betaler
- Den som skaper miljøskade skal dekkje kostnadene
- Gir insentiv til å redusere forureining
Krinslaupstenking
- Alt heng saman
- Avfall frå éin prosess er ressurs i ein annan
- Minimere tap og utslepp
Biologisk mangfald
- Vern av artar og naturtypar
- Variert kulturlandskap
- Genetisk mangfald i husdyr og planter
Lokal tilpassing
- Bruk ressursar tilpassa lokale forhold
- Utnytt lokale fortrinn
- Respekter naturgitte avgrensingar
Forklar føre-var-prinsippet og kvifor det er viktig.
Naturbruk kan vere både ei kjelde til og ei løysing på klimaproblemet:
Utsleppskjelder:
- Metangass frå drøvtyggjarar
- Lystgass frå gjødsel
- Diesel til maskinar
- Avskoging
Karbonbinding:
- Skog som veks bind CO2
- Eng og beitemark lagrar karbon i jorda
- Tang og tare bind karbon
- Trevirke lagrar karbon i bygningar
Netto kan norsk naturbruk vere klimapositivt!
Korleis kan skogbruk vere klimapositivt?
Lineær modell: Ta ut - Produsere - Bruke - Kaste
Sirkulær modell: Produsere - Bruke - Gjenbruke/resirkulere - tilbake til produksjon
I naturbruk: Gjødsel frå dyr til planteproduksjon, halm til strø, matavfall til biogass, biprodukt til fôr.
Berekraft i ulike naturbruksnæringar
Landbruk:
- Vekstskifte og jordvern
- Presisjonsgjødsling
- Integrert plantevern
- God dyrevelferd
- Bevare kulturlandskapet
Skogbruk:
- Langsiktig avverking
- Bevare nøkkelbiotopar
- Naturleg foryngelse der mogleg
- Sertifisering (PEFC, FSC)
- Klimapositivt rekneskap
Fiske og havbruk:
- Kvoteregulering
- Selektive reiskapar
- Redusere rømming
- Kjempe mot lakselus
- Utvikling av berekraftig fôr
Utmarksforvaltning:
- Balansert hausting
- Rovviltforvaltning
- Beitedyr i utmark
- Naturbasert reiseliv
Diskuter eit dilemma mellom økonomi og miljø i naturbruk.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Tre dimensjonar: Berekraft omfattar økologisk, økonomisk og sosial berekraft.
- Prinsipp: Føre-var, forureinar betaler, krinslaupstenking og biologisk mangfald.
- I næringane: Berekraft gjeld i landbruk, skogbruk og fiske/havbruk.
- Praktisk forankring: Vi må ta vare på ressursane for framtida.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Berekraft | Å vareta ressursar for notid og framtid |
| Føre-var-prinsippet | Å handle forsiktig ved uvisse |
| Krinslaupstenking | Å gjenbruke ressursar i sirklar |
| Biologisk mangfald | Variasjonen av liv i naturen |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.