Fôrplanlegging, fôrmidler og næringsbehov for ulike dyreslag, med vekt på grovfôr, kraftfôr og beiteressurser.
Fôring - å dekkje behova til dyra
Rett fôring er avgjerande for helsa, velferda og produksjonen til dyra. Kvart dyr har behov for energi, protein, vitamin, mineral og vatn.
Grunnleggjande prinsipp:
- Dekkje vedlikehaldsbehovet først
- Tillegg for produksjon (mjølk, tilvekst)
- Balanse mellom næringsstoff
- Tilgang til reint vatn
Vedlikehaldsbehovet er den mengda næring eit dyr treng for å halde oppe kroppsvekt og normale livsfunksjonar utan å produsere noko ekstra. All produksjon kjem i tillegg.
Fôrmiddel
Grovfôr:
- Surfôr - ensilert gras
- Høy - tørka gras
- Beite - ferskt gras
- Viktigast for drøvtyggjarar
Kraftfôr:
- Korn (bygg, kveite, havre)
- Proteinvekstar (soya, raps)
- Industrielt framstilt kraftfôr
- Høg energi- og proteinkonsentrasjon
FEm er ei eining for energiinnhald i fôr, basert på energiverdien i 1 kg bygg til mjølkeproduksjon. Det blir brukt for å samanlikne og berekne fôr til drøvtyggjarar.
Fôring av ulike dyreslag
Mjølkeku:
- Grovfôr som basis (appetittfôring)
- Kraftfôr etter yting
- 80-150 liter vatn dagleg
Sau:
- Grovfôr (surfôr, høy, beite)
- Lite kraftfôr unntatt før lamming
- Utmarksbeite om sommaren
Gris:
- Kraftfôr som hovudfôr
- Kan ikkje utnytte grovfôr effektivt
Fjørfe:
- Kraftfôr (ferdigfôr)
- Tilpassa verpehøns eller slaktekylling
Holdvurdering (BCS) er ein metode for å vurdere ernæringstilstanden til dyret ved å kjenne og sjå på feittvev på kroppen. Skalaen går frå 1 (avmagra) til 5 (overvektig).
Kva er skilnaden mellom grovfôr og kraftfôr?
Kva er vedlikehaldsbehov?
Beskriv korleis fôringa av ei mjølkeku skil seg frå fôringa av ein sau.
Eit friskt dyr med god appetitt skal ha tilgang til nok fôr. Men ver merksam på at overfôring også er eit problem - det kan gi forfeiting og stoffskiftesjukdomar. Lær deg å vurdere holdet til dyra regelmessig!
Kva er skilnaden mellom grovfôr og kraftfôr?
- Surfôr, høy, beite
- Høgt fiberinnhald
- Lågare energikonsentrasjon
- Viktig for drøvtyggjarar
Kraftfôr:
- Korn, soya, ferdigfôr
- Høg konsentrasjon av energi og protein
- Lågt fiberinnhald
- Blir brukt som tilskot eller hovudfôr
Kva er holdvurdering, og kvifor er det viktig?
Kva er FEm?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Fôringsprinsipp: Fôret skal dekkje nærings- og energibehovet til dyra.
- Fôrmiddel: Grovfôr (gras) og kraftfôr (energirikt) blir brukt saman.
- Fôring av ulike dyreslag: Mjølkeku, sau, gris og fjørfe har ulike behov.
- Praktisk forankring: God fôrplanlegging gir god helse og produksjon.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Grovfôr | Fôr frå gras og grovare vekstar |
| Kraftfôr | Energirikt og næringsrikt tilleggsfôr |
| Fôrplanlegging | Å setje saman rett fôrrasjon |
| Næringsbehov | Behovet til dyra for energi og næringsstoff |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.