5.5 Digital kløft og medietilgang

Ei verd delt av teknologi

Du les kanskje dette kapittelet på ei berbar datamaskin med rask internett-tilkopling. Men for nesten tre milliardar menneske i verda er internett framleis utilgjengeleg. Den digitale kløfta – gapet mellom dei som har tilgang til digital teknologi og dei som ikkje har det – er ein av dei viktigaste ulikskapane i vår tid.

I dette kapittelet skal du lære:
- Kva den digitale kløfta inneber og kven ho rammar
- Årsaker til ulik medietilgang globalt
- Konsekvensar av den digitale kløfta for demokrati, utdanning og økonomi
- Tiltak for å minske den digitale kløfta

Den digitale kløfta i tal

Globalt:
- Omtrent 2,6 milliardar menneske er framleis utan internett-tilgang (ca. 33 % av befolkninga i verda)
- I Afrika sør for Sahara har berre rundt 36 % av befolkninga internett-tilgang
- I Europa og Nord-Amerika er delen over 90 %

Interne kløfter:
- By vs. bygd: Sjølv i land med høg internettdekning har landsbygda ofte dårlegare tilgang
- Kjønn: I utviklingsland har kvinner 16 % lågare sannsyn for å bruke internett enn menn
- Alder: Eldre har ofte lågare digital kompetanse og tilgang
- Økonomi: Fattige hushald har mindre tilgang til einingar og dataabonnement
- Språk: Over 60 % av alt innhald på internett er på engelsk, som berre 17 % av befolkninga i verda snakkar

Norsk kontekst:
Sjølv om Noreg er blant dei mest digitaliserte landa i verda, finst det òg her digitale kløfter. Eldre, menneske med funksjonsnedsetjingar og innvandrargrupper kan ha utfordringar med digital deltaking.

Årsaker og konsekvensar

Årsaker til den digitale kløfta:
- Infrastruktur: Manglande breiband, ustabil straumtilgang og dårleg mobildekning i fattige land og område
- Økonomi: Kostnaden for internett-tilkopling og einingar er for høg relativt til inntekt
- Utdanning: Manglande digital kompetanse og opplæring
- Politikk: Nokre regime avgrensar medvite tilgangen til internett
- Språk: Lite innhald på lokale språk gjer internett mindre relevant

Konsekvensar:
- Demokrati: Utan tilgang til informasjon kan borgarar ikkje delta fullt ut i demokratiske prosessar
- Utdanning: Barn utan digital tilgang fell etter i ei verd der meir og meir læring er digital
- Økonomi: Digital kompetanse er ein føresetnad for stadig fleire jobbar – den digitale kløfta forsterkar økonomisk ulikskap
- Helse: Tilgang til helseinformasjon og telemedisin avheng av digital tilgang
- Sosial deltaking: Sosiale medium og digitale tenester er blitt sentrale for samfunnsdeltaking

Tiltak for å minske kløfta

Infrastruktur:
- Utbygging av breiband og mobilnettverk i underutvikla område
- Prosjekt som Starlink (satellittinternett) og Googles Project Loon (ballongar)
- FN har erklært internett-tilgang som ein menneskerett

Utdanning:
- Digital opplæring i skular globalt
- Program som «One Laptop per Child» og liknande initiativ
- Opplæring i digital kompetanse for vaksne

Politikk og regulering:
- Subsidierte dataabonnement for låginntektsgrupper
- Offentlege wifi-tilbod på bibliotek og offentlege stader
- Internasjonalt samarbeid om digital inkludering

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Den digitale kløfta er gapet mellom dei med og dei utan tilgang til digital teknologi
- Kløfta rammar særleg fattige land, kvinner, eldre og landsbygda
- Digital kompetanse er like viktig som tilgang – ein må kunne bruke teknologien meiningsfullt
- Covid-19 viste at digital tilgang er blitt ein naudsyn for samfunnsdeltaking

Nøkkelomgrep