Trykte, elektroniske og digitale medier.
Medietypar og medieplattformer
Gjennom historia har menneske utvikla stadig nye måtar å formidle bodskap på. Frå dei første handskrivne breva til dagens strøymetenester har medielandskapet gjennomgått enorme forandringar. For å forstå dagens mediesamfunn er det nyttig å kjenne til dei ulike medietypane og korleis dei har utvikla seg.
Medium kan delast inn etter kva teknologi dei byggjer på. Dei tre hovudkategoriane er trykte medium, elektroniske medium og digitale medium. I tillegg ser vi i dag ein sterk trend mot mediekonvergens – at ulike medietypar smeltar saman på digitale plattformer.
Døme:
- Aviser (Aftenposten, VG, Bergens Tidende)
- Tidsskrift og magasin (Vi Menn, KK, Teknisk Ukeblad)
- Bøker (romanar, fagbøker, lærebøker)
- Brosjyrar, plakatar og flygeblad
Kjenneteikn:
- Fysisk format som kan haldast i handa
- Permanent innhald som ikkje kan endrast etter trykking
- Krev distribusjon gjennom transport
- Har lange tradisjonar i det norske samfunnet
Døme:
- Radio (NRK P1, P4, Radio Noreg)
- Fjernsyn (NRK1, TV 2, TVNorge)
- Film (kino, DVD, Blu-ray)
Kjenneteikn:
- Formidlar lyd, bilete eller begge delar
- Kan nå publikum i sanntid (direktesendingar)
- Krev mottakarutstyr (radio, TV-apparat)
- Tradisjonelt lineære – blir sende på faste tidspunkt
Døme:
- Nettaviser (vg.no, nrk.no, dagbladet.no)
- Sosiale medium (Instagram, TikTok, Snapchat, Facebook)
- Strøymetenester (Netflix, Spotify, NRK TV)
- Podkastar og nettbasert video (YouTube)
- Bloggar og nettmagasin
Kjenneteikn:
- Interaktivitet – brukaren kan delta, kommentere og dele
- Tilgjengeleg når og kvar som helst (on demand)
- Innhaldet kan oppdaterast og endrast fortløpande
- Brukarane kan sjølve produsere og dele innhald
Aftenposten har gitt ut papiraviser sidan 1860. Innhaldet er ferdig når avisa blir trykt, og ho blir distribuert fysisk til abonnentar og utsalsstader.
Elektronisk medium (1920-talet til i dag):
Med radio og TV kunne nyheitene frå avisene formidlast raskare. NRK Dagsrevyen sende dei viktigaste nyheitene til heile landet samtidig kvar kveld.
Digitalt medium (1990-talet til i dag):
Aftenposten.no blir oppdatert kontinuerleg med nyheiter, bilete, video og interaktive element. Lesarane kan kommentere, dele på sosiale medium og velje sjølve kva dei vil lese og når.
Denne utviklinga viser korleis nye medietypar ikkje nødvendigvis erstattar dei gamle, men legg nye lag til medielandskapet.
Kva kjenneteiknar digitale medium til skilnad frå trykte medium?
Mediekonvergens
Eit av dei viktigaste omgrepa for å forstå dagens mediesamfunn er mediekonvergens. Konvergens betyr «å nærme seg kvarandre» eller «å smelte saman».
Mediekonvergens skjer på fleire nivå:
Teknologisk konvergens: Same eining (t.d. smarttelefonen) kan brukast til å ringje, lese nyheiter, sjå TV, høyre radio, ta bilete og publisere på sosiale medium. Tidlegare kravde dette mange forskjellige apparat.
Innhaldskonvergens: Ei nettavis kombinerer tekst, bilete, video, lyd og interaktive grafikkar i same artikkel. Grensene mellom avis, TV og radio blir viska ut.
Økonomisk konvergens: Medieselskap som tidlegare berre dreiv med eitt medium, opererer no på tvers av fleire plattformer. Schibsted eig både aviser, nettaviser og digitale marknadsplassar.
Kulturell konvergens: Medieinnhald flyt på tvers av plattformer. Ein TV-serie blir diskutert på sosiale medium, som igjen påverkar innhaldet i serien.
Mediekonvergens betyr at ulike medieformer, teknologiar og plattformer smeltar saman. Resultatet er at skiljet mellom til dømes avis, radio og TV blir stadig mindre tydeleg.
Fleirplattformstrategi er når eit medieselskap distribuerer innhald på fleire plattformer samtidig – til dømes når NRK sender eit program på TV, legg det ut på NRK TV, lagar klipp for sosiale medium og publiserer ein artikkel på nrk.no.
Kva er det beste dømet på teknologisk konvergens?
Kva blir meint med ein fleirplattformstrategi?
- Trykte medium er baserte på papir (aviser, bøker, magasin) og har permanent innhald
- Elektroniske medium brukar elektronisk teknologi til å formidle lyd og bilete (radio, TV)
- Digitale medium lagrar innhald digitalt og blir kjenneteikna av interaktivitet og tilgjenge
- Mediekonvergens betyr at ulike medietypar smeltar saman, særleg på digitale plattformer
- Konvergens skjer teknologisk, innhaldsmessig, økonomisk og kulturelt
- Ein fleirplattformstrategi betyr at innhald blir distribuert på fleire plattformer samtidig
- Nye medietypar erstattar sjeldan dei gamle heilt, men endrar bruken av dei
Vel eit stort norsk medieselskap (t.d. NRK, Schibsted eller TV 2). Skildre kva plattformer dei brukar, og forklar korleis dette illustrerer mediekonvergens.
Lag ei tidslinje som viser utviklinga frå trykte medium til digitale medium i Noreg. Inkluder minst seks viktige milepælar og forklar tydinga av kvar.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.