8.4 Skapende prosess og refleksjon

Skapande prosess og refleksjon – kunsten å skape

Kva skjer eigentleg når du skaper noko? Korleis går du frå ei tom side til eit ferdig kunstverk? Den skapande prosessen er ikkje ei rett linje frå A til B – han er rotete, uføreseieleg og full av overraskingar. Og det er nettopp det som gjer han spennande.

Mange trur at kreativitet er noko du anten har eller ikkje har – ei mystisk gåve som berre nokre få er velsigna med. Men forsking viser at kreativitet er ein ferdigheit som kan trenast og utviklast. Den skapande prosessen kan forståast, skildrast og forbetrast.

I dette kapittelet skal du lære om fasane i den skapande prosessen, forstå kvifor eksperimentering og feil er viktige, og utvikle evna di til å reflektere over eigne val og resultat. Dette er ferdigheiter som er verdifulle langt utover kunst og handverk – i alle situasjonar der du treng å tenkje kreativt og løyse problem.

Fasane i den skapande prosessen

Sjølv om den skapande prosessen er uføreseieleg, kan han skildrast i fleire fasar som ofte overlappar og gjentek seg.

1. Inspirasjon og observasjon
Alt byrjar med merksemd. Kunstnarar er merksame observatørar – dei merkar seg former, fargar, stemningar, kontrastar og detaljar som andre overser. Inspirasjon kan kome frå naturen, kunsthistoria, musikk, reiser, samtalar, draumar eller dei tilfeldige augneblinkane i kvardagen.

2. Idéutvikling
Frå inspirasjon til idé. Brainstorming, tankekart, skisser, collagar og samtalar hjelper deg å utvikle og utforske idear. I denne fasen er det viktig å generere mange idear utan å sensurere – kvantitet før kvalitet.

3. Eksperimentering og utprøving
Prøv ut materialar, teknikkar og uttrykk. Lag skisser, prøver og modellar. Dette er ein fase for å feile – feil er ikkje nederlag, men informasjon om kva som fungerer og ikkje fungerer.

4. Utveljing og fordjuping
Vel den ideen eller retninga som har mest potensial. Forklar for deg sjølv kvifor du vel akkurat denne. Fordjup deg i utføringa.

5. Gjennomføring
Realiser verket. Denne fasen krev teknisk ferdigheit, tolmod og evne til å løyse problem undervegs. Det er normalt at resultatet avvik frå den opphavlege planen.

6. Refleksjon og evaluering
Sjå tilbake på prosessen og resultatet. Kva fungerte? Kva overraska deg? Kva lærte du? Korleis kan erfaringa brukast vidare?

Verdien av feil – å lære av det som ikkje fungerer

På skulen er vi ofte trena til å unngå feil. Men i den skapande prosessen er feil noko av det mest verdifulle som kan skje.

Uventa oppdagingar
Mange av dei viktigaste oppdagingane i kunsthistoria skjedde ved uhell. Keramikarar som brann omnen for varm, oppdaga nye glasurar. Fotografar som dobbelteksponerte, skapte draumande bilete. Musikarar som spelte «feil» tonar, fann nye harmoniar. Evna til å oppdage verdi i det uventa blir kalla serendipitet.

Feedback-løkka
Kvart «mislukka» forsøk gjev deg informasjon: dette materialet fungerer ikkje slik, denne teknikken gjev ikkje det resultatet eg ønskte, denne fargekombinasjonen verkar ikkje. Denne informasjonen er gull verd – han innsnevrar vala og peikar deg i ei betre retning.

Growth mindset
Psykologen Carol Dweck skil mellom «fixed mindset» (trua på at evner er medfødde og faste) og «growth mindset» (trua på at evner kan utviklast gjennom innsats og øving). I skapande arbeid er growth mindset avgjerande: du blir ikkje ein god kunstnar ved å vere «fødd kreativ», men ved å øve, eksperimentere, feile og lære.

Å tore å ta sjansar
Kreativitet krev mot. Å prøve noko nytt inneber risiko for å mislukkast. Men utan risiko, inga utvikling. Dei mest interessante kunstverka oppstår ofte der kunstnaren bevega seg utanfor komfortsona.

Refleksjon som verktøy for utvikling

Refleksjon er det som gjer erfaringar om til læring. Utan refleksjon kan du gjere det same tusen gonger utan å bli betre. Med refleksjon kan du lære av kvar einaste oppleving.

Refleksjon undervegs (prosessrefleksjon)
Å stoppe opp midt i arbeidet og vurdere retninga. Spørsmål: Held dette? Er eg på veg mot målet? Bør eg endre kurs? Kva fungerer, og kva bør justerast?

Refleksjon etter (resultatrefleksjon)
Å sjå tilbake på det ferdige arbeidet og prosessen. Spørsmål: Nådde eg målet? Kva er eg nøgd med? Kva ville eg gjort annleis? Kva lærte eg som eg kan ta med meg vidare?

Refleksjon på metanivå
Å tenkje over korleis du tenkjer og jobbar. Spørsmål: Kva kjenneteiknar den skapande prosessen min? Kva er styrkane og svakheitene mine? Kva arbeidsvanar fungerer for meg? Kva blokkerer kreativiteten min?

Skrivande refleksjon
Skriftleg refleksjon tvingar deg til å setje ord på tankar som elles kan forbli vage. Ein logg, dagbok eller prosesskildring er nyttige verktøy.

Munnleg refleksjon
Å snakke med andre om arbeidet ditt – medelevar, lærar, vener – kan gje nye perspektiv og innsikter du ikkje hadde tenkt på sjølv.

Oppsummering

Den skapande prosessen er vegen frå idé til ferdig uttrykk, og han er sjeldan lineær. Fasane – inspirasjon, idéutvikling, eksperimentering, utveljing, gjennomføring og refleksjon – overlappar og gjentek seg.

Kreativitet er ein ferdigheit som kan trenast, ikkje ei medfødd gåve. Growth mindset – trua på at evner blir utvikla gjennom innsats – er avgjerande for kreativ utvikling.

Feil er verdifulle i den skapande prosessen fordi dei gjev informasjon og kan leie til uventa oppdagingar (serendipitet). Å tore å ta sjansar er ein føresetnad for innovasjon.

Refleksjon gjer erfaringar om til læring. Prosessrefleksjon (undervegs), resultatrefleksjon (etter) og metarefleksjon (om eigen arbeidsprosess) er alle viktige verktøy for utvikling.

Det finst mange vegar til eit godt kunstverk – Leonardos analytiske tilnærming og Pollocks intuitive metode er begge gyldige skapande prosessar. Det viktigaste er å kjenne din eigen prosess og utvikle han medvite.