7.2 Keramikk og skulptur

Keramikk og skulptur – å forme det tredimensjonale

Medan eit måleri eller ei teikning er todimensjonal (flat), er keramikk og skulptur tredimensjonale – du kan gå rundt dei, røre ved dei og oppleve dei frå alle vinklar. Denne ekstra dimensjonen gir heilt andre moglegheiter og utfordringar enn todimensjonal kunst.

Leire er eit av menneskeheita sine eldste kunstmateriale. Dei tidlegaste leirefigurane er over 25 000 år gamle, og keramikk har vore ein del av nesten alle kulturar i verda. Frå kvardagslege bruksgjenstandar som koppar og fat til komplekse skulpturar og installasjonar – leire er eit utruleg allsidig materiale.

I dette kapittelet skal du lære om eigenskapane til leira, grunnleggjande keramikkteknikkar, glasering og brenning, og utforske skulptur som kunstform.

Leire – eigenskapane til materialet

Leire er eit naturmateriale som blir danna over millionar av år gjennom forvitring av fjell og stein. Det finst mange typar leire med ulike eigenskapar.

Plastisitet
Den viktigaste eigenskapen til leira er plastisitet – evna til å bli forma og behalde forma. Når leire har rett fukt, kan ho formast, rullast, pressast og modellerast fritt. For mykje vatn gjer ho for mjuk, for lite gjer ho sprø og vanskeleg å arbeide med.

Typar leire
- Raudleire (terrakotta): Vanleg, jernhaldig leire som brenn raudbrun. Blir brukt til blomsterpotter, murstein og enklare keramikk. Brennetemperatur ca. 900--1100 °C.
- Steingodsleire: Tettare og sterkare enn raudleire. Brenn i gråbrune eller beige tonar. Brennetemperatur ca. 1200--1300 °C. Vanleg for kvardagskeramikk.
- Porselensleire (kaolin): Kvit, fin leire som brenn ved svært høg temperatur (1250--1400 °C). Gir tynn, hard og gjennomskinleg keramikk. Porselen blei først utvikla i Kina for over 2000 år sidan.

Tørkeprosessen
Når leire tørkar, krympar ho (8--15 %) fordi vatnet fordampar. Ujamn tørking kan føre til sprekker. Det er viktig å la leire tørke langsamt og jamt, og å unngå store tykkleiksforskjellar i same gjenstand.

Grunnleggjande keramikkteknikkar

Det finst fleire teknikkar for å forme leire. Her er dei viktigaste:

Pølseteknikk (coiling)
Lange pølser av leire blir rulla og lagde oppå kvarandre i ringar eller spiralar for å byggje opp ei form. Pølsene blir glattflata saman for å skape ein samanhengande vegg. Dette er ein av dei eldste keramikkteknikkane og gir stor fridom i formgivinga.

Plateteknikk (slab building)
Leira blir rulla ut til flate plater med jamn tykkleik, som deretter blir skorne til og sette saman til tredimensjonale former. Plateteknikken eignar seg godt til kantete og geometriske former. Skøytane må bearbeidast grundig for å unngå sprekker.

Dreiebenk (throwing)
Leire blir plassert på ei roterande skive (dreiebenk) og forma med hendene medan skiva snurrar. Denne teknikken gir symmetriske, runde former som bollar, vaser og tallerkenar. Dreiebenken krev øving, men gir ei unik oppleving av samspel mellom hender og materiale.

Modellering
Leire blir forma direkte med hendene og enkle verktøy (modelleringspinnar, løkker, knivar). Denne teknikken er mest brukt til figurative skulpturar og fri formgiving.

Støyping
Flytande leire (slicker) blir helt i gipsformer som syg ut vatnet. Når eit jamt lag leire har festa seg på innsida av gipsen, blir overskotet helt ut. Støyping blir brukt for masseproduksjon av identiske gjenstandar.

Skulptur – tredimensjonal kunst

Skulptur er ei av dei eldste kunstformene og omfattar alle typar tredimensjonal kunst – frå klassiske marmorstatuar til moderne installasjonar.

Skulpturteknikkar
- Hogge/meisle: Å fjerne materiale frå ein blokk (stein, tre, is). Michelangelo sa at skulpturen allereie fanst inne i marmorblokken – oppgåva hans var berre å fjerne det overflødige.
- Modellere: Å byggje opp form ved å leggje til materiale (leire, voks, gips). Dette er ein additiv teknikk.
- Støype: Å lage ei form og helle inn eit flytande materiale (bronse, gips, betong) som stivnar. Bronsestatuar blir laga med «tapt voks»-teknikken.
- Assemblage: Å setje saman funne objekt og materiale til ein skulptur. Pablo Picasso og Marcel Duchamp var pionerar for denne tilnærminga.
- Installasjon: Ei romleg kunstform der heile rommet er ein del av verket. Installasjonar kan inkludere skulptur, lyd, lys, video og interaktivitet.

Skulptur gjennom historia
Frå antikkens greske idealstatuar via Michelangelos David og Rodins «Tenkjaren» til Louise Bourgeois' gigantiske edderkopp «Maman» – skulptur har utvikla seg enormt. Samtidskunstnarar som Anish Kapoor arbeider med speglande overflater og illusjonar, medan Ai Weiwei bruker skulptur og installasjon som politisk kommentar.

Oppsummering

Keramikk og skulptur er tredimensjonale kunstformer med lange tradisjonar.

Leire er eit allsidig naturmateriale som kjenneteiknast av plastisitet. Det finst tre hovudtypar keramikk: terrakotta (låg brennetemperatur, porøst), steingods (middels-høg temperatur, tett) og porselen (svært høg temperatur, gjennomskinleg).

Grunnleggjande keramikkteknikkar inkluderer pølseteknikk, plateteknikk, dreiebenk, modellering og støyping. Glasur gir farge, glans og vasstettheit til keramikk.

Skulptur kan lagast ved hogge/meisle, modellere, støype, assemblage eller installasjon. Frå antikkens marmorstatuar til samtidskunstens installasjonar har skulpturen utvikla seg enormt.

Grensa mellom keramikk som bruksgjenstand og som kunst er flytande. Både dugleiken til handverket og uttrykksevna til kunsten kan finnast i tredimensjonal formgiving.