4.5 Buddhisme og hinduisme i dag
Lær om buddhisme og hinduisme i den moderne verden og i Norge.
Buddhisme og hinduisme i dag
Buddhisme og hinduisme er levande religionar som held fram med å utvikle seg. Buddhismen har spreidd seg frå India til heile Asia og har i nyare tid også fått stor utbreiing i vestlege land. Hinduismen har gjennomgått viktige reformer, mellom anna knytte til kastesystemet, og påverkar i dag menneske langt utanfor India.
I dette kapittelet skal vi sjå på dei viktigaste retningane innan buddhismen, reformrørsler i hinduismen, og korleis desse religionane blir praktiserte i dag -- også i vestlege land.
Theravada-buddhisme: "Læra til dei eldste"
Theravada tyder "læra til dei eldste" og er den eldste forma for buddhisme som framleis blir praktisert. Han er utbreidd i Sri Lanka, Myanmar, Thailand, Kambodsja og Laos.
Theravada legg vekt på:
- Den opprinnelege læra til Buddha slik han er bevart i pali-kanonen (Tipitaka)
- Munkelivet som den mest effektive vegen til oppvakning
- Individuell innsats: Kvar person må arbeide for si eiga frigjering gjennom meditasjon, etikk og visdom
- Arhat-idealet: Målet er å bli ein arhat -- ein som har nådd oppvakning og er frigjord frå gjenføding
I Theravada-land speler munkane (bhikkhu) ei svært viktig rolle. Dei lever etter strenge reglar (vinaya), eig nesten ingenting, og er avhengige av almisser frå lekfolk (matgåver). Til gjengjeld underviser munkane i dharma og utfører seremoniar. Å gi almisser til munkar er ei viktig kjelde til god karma for lekfolk.
Mahayana-buddhisme: "Det store fartøyet"
Mahayana tyder "det store fartøyet" og er den mest utbreidde forma for buddhisme. Han er dominerande i Kina, Japan, Korea, Vietnam og Taiwan.
Mahayana utvikla seg frå ca. 100 f.Kr. og introduserte fleire nye idear:
Bodhisattva-idealet
I staden for arhat-idealet (individuell frigjering) vektlegg Mahayana bodhisattva-idealet: ein bodhisattva er ein som har nådd nær oppvakning, men vel å utsetje si eiga endelege frigjering for å hjelpe alle andre vesen først. Dette uttrykkjer eit ideal om universell medkjensle -- at ein ikkje berre søkjer fridom for seg sjølv, men for alle.
Mange buddhaer og bodhisattvaer
I Mahayana finst det mange buddhaer og bodhisattvaer som ein kan be til og søkje hjelp frå. Amitabha Buddha (Amida i Japan) herskar over "Det reine landet" -- ein paradislignande stad der det er lett å oppnå oppvakning. Avalokiteshvara (Guanyin i Kina, Kannon i Japan) er medkjensla sin bodhisattva.
Zen-buddhisme
Zen (kinesisk: Chan) er ein Mahayana-tradisjon som vektlegg meditasjonspraksis og direkte innsikt. Zen er kjend for sine koan -- paradoksale utsegn eller gåter (som "Kva er lyden av éi klappande hand?") laga for å bryte gjennom vanemessig tenking.
Kva er dei viktigaste skilnadene mellom Theravada og Mahayana?
Tekstar: Theravada brukar pali-kanonen, Mahayana har i tillegg mange ekstra tekstar (sutraer) på sanskrit og kinesisk.
Guddommelege vesen: I Theravada er Buddha ein historisk person og lærar. I Mahayana blir mange buddhaer og bodhisattvaer tilbedne.
Utbreiing: Theravada i Sør/Søraust-Asia, Mahayana i Aust-Asia.
Kven kan nå oppvakning?: I Theravada er munkelivet den viktigaste vegen. I Mahayana kan også lekfolk nå oppvakning.
Begge retningane anerkjenner dei fire edle sanningane og den åttefaldige vegen som sentrale.
Kva kjenneteiknar bodhisattva-idealet i Mahayana-buddhisme?
Kastesystemet og reform i hinduismen
Hinduismen har tradisjonelt vore knytt til kastesystemet (varna og jati) -- eit hierarkisk sosialt system der menneske er fødde inn i bestemte grupper med ulike plikter og rettar.
Dei fire hovudkastane (varna) er:
1. Brahminar -- prestar og lærde
2. Kshatriyaer -- krigarar og herskarar
3. Vaishyaer -- bønder og handelsmenn
4. Shudraer -- tenarar og handverkarar
Under desse fire var dei kastelause (dalitar, tidlegare kalla "urørlege") -- menneske som utførte dei mest forakta oppgåvene og vart sett på som ureine.
Kastesystemet har vore sterkt kritisert for å diskriminere menneske basert på fødsel. Viktige reformrørsler har utfordra det:
Mahatma Gandhi (1869-1948) kjempa mot diskriminering av dalitar og kalla dei "Guds barn" (Harijans). Han argumenterte for at alle kastar var likeverdige.
B.R. Ambedkar (1891-1956), sjølv dalit, var hovudarkitekten bak grunnlova til India og sørgde for at kastediskriminering vart forboden ved lov. Han konverterte til buddhismen i protest mot kastesystemet.
I moderne India er kastediskriminering ulovleg, men det påverkar framleis sosiale relasjonar, ekteskapsmønster og høve i mange delar av samfunnet.
Kven var B.R. Ambedkar?
Vestleg interesse for hinduisme og buddhisme
Frå slutten av 1800-talet har hinduisme og buddhisme fått stadig større utbreiing utanfor Asia.
Yoga og meditasjon
Yoga har vorte ein verdsomspennande praksis. Opprinneleg ein åndeleg disiplin i hinduismen for å oppnå sameining med det guddommelege, blir yoga i dag praktisert av millionar som ei form for trening, avspenning og mental helse. Swami Vivekananda (1863-1902) var ein pioner i å bringe hinduistisk filosofi til Vesten.
Mindfulness (merksamt nærvær), basert på buddhistisk meditasjonspraksis (sati), har vorte breitt akseptert innan psykologi og helse i vestlege land. Program som MBSR (Mindfulness-Based Stress Reduction) blir brukte i sjukehus, skular og bedrifter.
Buddhisme i Vesten
Buddhismen har fått mange tilhengarar i vestlege land. Dalai Lama, leiaren for tibetansk buddhisme, er ein av dei mest kjende religiøse leiarane i verda og har bidrege til å gjere buddhismen kjend globalt. Zen-buddhisme har påverka vestleg kunst, litteratur og filosofi.
Hinduisme globalt
Store hinduistiske tempel er bygde i vestlege land, og hindufestivalar som Diwali og Holi blir feira over heile verda. Den hinduistiske rørsla Hare Krishna (ISKCON) har gjort bhakti-yoga kjend internasjonalt.
I Noreg
Det finst buddhistiske og hinduistiske trussamfunn i Noreg, mange knytte til innvandrarbefolkninga frå Asia. Buddhistforbundet og Hindu Kulturforening er blant organisasjonane. Yoga og meditasjon er svært populære aktivitetar.
Kven er Dalai Lama, og kvifor er han så kjend?
Forklar korleis buddhistisk meditasjon har påverka vestlege samfunn gjennom mindfulness-rørsla.
Hinduisme og buddhisme: Likskapar og skilnader
Buddhisme og hinduisme deler indiske røter, men skil seg på viktige punkt:
Likskapar:
- Begge trur på karma (konsekvensane av handlingar)
- Begge trur på samsara (krinslaupet av gjenfødingar)
- Begge har frigjering som mål (moksha/nirvana)
- Begge verdset meditasjon og åndeleg praksis
- Begge har opphav i India
Skilnader:
- Gud: Hinduismen tilber gudar (Brahma, Vishnu, Shiva m.fl.), buddhismen har ingen sentral gud
- Sjela: Hinduismen trur på ei evig sjel (atman), buddhismen avviser dette (anatta)
- Kaste: Hinduismen har vore knytt til kastesystemet, buddhismen avviser det
- Skrifter: Hinduismen har Vedaene og Upanishadane, buddhismen har Tipitaka og Mahayana-sutraer
- Grunnleggjar: Hinduismen har ingen bestemt grunnleggjar, buddhismen vart grunnlagd av Buddha
Kva har hinduisme og buddhisme til felles?
Samanlikn Theravada- og Mahayana-buddhisme. Kva er dei viktigaste skilnadene, og kva har dei til felles?
Diskuter: Yoga og mindfulness har røtene sine i hinduisme og buddhisme, men blir i dag ofte praktiserte utan religiøs kontekst. Er det greitt å bruke religiøse praksisar i ein sekulær (ikkje-religiøs) samanheng? Drøft frå ulike synsvinklar.
Oppsummering
Buddhismen har to hovudretningar: Theravada ("læra til dei eldste"), utbreidd i Sør-/Søraust-Asia med vekt på munkeliv og arhat-idealet, og Mahayana ("det store fartøyet"), utbreidd i Aust-Asia med vekt på bodhisattva-idealet og universell medkjensle. Hinduismen har gjennomgått viktige reformer: kastesystemet, som tradisjonelt delte menneske i hierarkiske grupper, er no forbode ved lov i India, sjølv om det framleis har sosial betydning. Både buddhisme og hinduisme har fått stor innverknad i vestlege land gjennom yoga, meditasjon, mindfulness og kulturell utveksling. Dalai Lama har gjort buddhismen kjend globalt. Hinduisme og buddhisme deler mange idear (karma, samsara, frigjering), men skil seg i synet på Gud, sjela og kastesystemet.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.