2.2 Variabler og datatyper

Variablar og datatypar

I det førre kapittelet skreiv vi program der alle verdiar var skrivne direkte i koden. Men kva om vi vil at programmet skal hugse verdiar, endre dei, eller bruke verdiar som brukaren skriv inn? Då treng vi variablar.

Variablar er ein av dei mest grunnleggjande byggesteinane i programmering. Ein variabel er som ein merkt boks der du kan lagre data. Boksen har eit namn (variabelnamnet), og inne i boksen ligg ein verdi. Du kan når som helst sjå kva som er i boksen, byte ut innhaldet, eller bruke innhaldet i berekningar.

I dette kapittelet skal du lære å opprette variablar, forstå dei ulike datatypane Python tilbyr, konvertere mellom typar, og bruke input/output for å lage interaktive program.

Opprette variablar i Python

I Python opprettar du ein variabel ved å skrive variabelnamnet, etterfølgt av eit likskapsteikn (=), etterfølgt av verdien:

navn = "Kari"
alder = 17
høyde = 1.72
er_elev = True

Her har vi oppretta fire variablar med ulike typar verdiar. Likskapsteiknet i programmering tyder ikkje «er lik» slik som i matematikk. Det tyder «tilordne verdien til høgre til variabelen til venstre». Vi seier at vi tilordnar verdien "Kari" til variabelen navn.

Reglar for variabelnamn i Python:

- Namnet kan innehalde bokstavar, tal og understrek (_)
- Namnet kan ikkje starte med eit tal (2navn er ugyldig)
- Namnet kan ikkje innehalde mellomrom (bruk understrek i staden: mitt_navn)
- Namnet kan ikkje vere eit av Pythons reserverte nøkkelord (som if, for, while, True, False)
- Python skil mellom store og små bokstavar (Navn og navn er to ulike variablar)

Gode variabelnamn:

# Gode, beskrivende navn:
fornavn = "Erik"
antall_elever = 28
gjennomsnittskarakter = 4.5

# Dårlige, uforståelige navn:
x = "Erik"
n = 28
g = 4.5

Bruk alltid skildrande variabelnamn som fortel kva variabelen inneheld. Det gjer koden mykje lettare å lese og forstå.

Endre verdiar

Ein variabel kan endre verdi i løpet av programmet. Den nye verdien overskriv den gamle:

poeng = 0
print("Poeng:", poeng)  # Skriver ut: Poeng: 0

poeng = 10
print("Poeng:", poeng)  # Skriver ut: Poeng: 10

poeng = poeng + 5
print("Poeng:", poeng)  # Skriver ut: Poeng: 15

Linja poeng = poeng + 5 kan verke merkeleg. Men hugs at = tyder «tilordne». Python reknar først ut uttrykket på høgre side (15 + 5 = 20... nei, 10 + 5 = 15), og tilordnar deretter resultatet til variabelen poeng. Dette er eit svært vanleg mønster i programmering.

Python har òg forkorta skrivemåtar for å oppdatere variablar:

poeng = 100

poeng += 10    # Samme som: poeng = poeng + 10  (nå er poeng 110)
poeng -= 20    # Samme som: poeng = poeng - 20  (nå er poeng 90)
poeng *= 2     # Samme som: poeng = poeng * 2   (nå er poeng 180)
poeng /= 3     # Samme som: poeng = poeng / 3   (nå er poeng 60.0)

print("Poeng:", poeng)  # Skriver ut: Poeng: 60.0

Legg merke til at etter divisjon med /= blei resultatet 60.0 (eit desimaltal), ikkje 60 (eit heiltal). Dette bringar oss til eit viktig tema: datatypar.

Datatypane i detalj

int - Heiltal

Heiltal er heile tal utan desimalar. Dei kan vere positive, negative eller null:

alder = 17
temperatur = -5
antall = 0
stort_tall = 1000000

print(type(alder))  # <class 'int'>

Du kan utføre matematiske operasjonar med heiltal:

a = 10
b = 3

print(a + b)   # Addisjon: 13
print(a - b)   # Subtraksjon: 7
print(a * b)   # Multiplikasjon: 30
print(a / b)   # Divisjon: 3.3333... (gir alltid float!)
print(a // b)  # Heltallsdivisjon: 3
print(a % b)   # Modulo (rest): 1
print(a ** b)  # Potens: 1000

float - Desimaltal

Desimaltal blir brukte når du treng presisjon utover heile tal:

pris = 49.90
pi = 3.14159
temperatur = -2.5

print(type(pris))  # <class 'float'>

str - Tekststrengar

Tekst blir omslutta av enkle eller doble hermeteikn:

fornavn = "Kari"
etternavn = 'Nordmann'
setning = "Hei, jeg heter Kari!"

# Sette sammen tekst (konkatenering)
fullt_navn = fornavn + " " + etternavn
print(fullt_navn)  # Skriver ut: Kari Nordmann

bool - Sanningsverdiar

Boolske verdiar er anten True (sant) eller False (usant):

er_elev = True
har_bil = False

print(type(er_elev))  # <class 'bool'>

Boolske verdiar er spesielt viktige når vi jobbar med vilkår (if-setningar), som vi lærer om i neste kapittel.

Typekonvertering

Nokre gonger treng du å konvertere ein verdi frå éin datatype til ein annan. Python har innebygde funksjonar for dette:

# Konvertere til heltall
tall_som_tekst = "42"
tall = int(tall_som_tekst)
print(tall + 8)  # 50

# Konvertere til desimaltall
pris_tekst = "99.90"
pris = float(pris_tekst)
print(pris * 2)  # 199.8

# Konvertere til tekst
alder = 17
tekst = str(alder)
print("Jeg er " + tekst + " år")  # Jeg er 17 år

# Konvertere til bool
print(bool(1))     # True
print(bool(0))     # False
print(bool("Hei")) # True (ikke-tom streng)
print(bool(""))    # False (tom streng)

Typekonvertering er spesielt viktig når du jobbar med input(), fordi input() alltid returnerer ein tekststreng. Dersom brukaren skriv inn eit tal, må du konvertere det til int eller float for å kunne rekne med det.

Vanlege konverteringsfunksjonar:

input() og print() - Kommunisere med brukaren

For å lage interaktive program treng du å kunne ta imot data frå brukaren og vise resultat. Python brukar input() for å lese data og print() for å skrive ut data.

input() - Lese frå brukaren

navn = input("Hva heter du? ")
print("Hei, " + navn + "!")

Køyring:

Hva heter du? Sara
Hei, Sara!

Viktig: input() returnerer alltid ein tekststreng (str). Dersom du vil ha eit tal, må du konvertere:

alder_tekst = input("Hvor gammel er du? ")
alder = int(alder_tekst)

# Eller kortere:
alder = int(input("Hvor gammel er du? "))

print() - Skrive ut til brukaren

print() kan ta fleire argument skilde med komma:

navn = "Ola"
alder = 16

# Flere argumenter (legger automatisk til mellomrom)
print("Hei,", navn, "- du er", alder, "år gammel")
# Utskrift: Hei, Ola - du er 16 år gammel

# f-strenger (anbefalt metode)
print(f"Hei, {navn} - du er {alder} år gammel")
# Utskrift: Hei, Ola - du er 16 år gammel

f-strengar - Den beste måten å formatere tekst

f-strengar (f-strings) er den tilrådde måten å setje inn variablar i tekst. Set f framfor hermeteiknet og variabelnamnet i krøllparentesar:

pris = 49.90
antall = 3
total = pris * antall

print(f"Du kjøpte {antall} varer til {pris} kr stykket")
print(f"Total: {total} kr")
print(f"Total avrundet: {total:.2f} kr")  # 2 desimaler

Køyring gir:

Du kjøpte 3 varer til 49.9 kr stykket
Total: 149.7 kr
Total avrundet: 149.70 kr

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Variabel: navngitt referanse til en verdi i minnet.
- Datatyper: int, float, str og bool.
- Typekonvertering: konvertere mellom datatyper med int(), float(), str().
- input() og print(): lese fra og skrive til brukeren.
- f-strenger: anbefalt måte å formatere tekst på.

Noekkelbegreper