6.3 Digitale trusler og sårbarhet

Digitale truslar og sårbarheit

Jo meir avhengige vi blir av digitale system, jo meir sårbare blir vi for åtak. Cyberkriminalitet kostar samfunnet milliardar kvart år, og trusselbiletet endrar seg stadig. For å verne oss sjølve og systema vi bruker, må vi forstå kva truslar som finst og korleis dei fungerer.

I dette kapittelet skal du lære:
- Ulike typar skadevare: virus, trojanarar, ransomware
- Sosial manipulering og phishing
- DDoS-åtak og andre nettverksåtak
- Korleis sårbarheiter oppstår og blir utnytta

Skadevare (malware)

Virus: Eit program som festar seg til andre filer og spreier seg når fila blir køyrd. Kan øydeleggje data, bremse systemet eller gi uvedkomande tilgang.

Trojanar: Eit program som gir seg ut for å vere nyttig, men inneheld skjult skadeleg kode. Oppkalla etter den trojanske hesten. Kan gi åtakaren fjernkontroll over maskina di.

Ransomware (løysepengevirus): Krypterer filene dine og krev betaling for å gi deg tilgang igjen. Eitt av dei mest alvorlege trusselbileta i dag. Rammar både privatpersonar, bedrifter og offentlege institusjonar.

Spyware: Overvakar aktiviteten din utan samtykket ditt. Kan registrere tastetrykk, ta skjermbilete og samle passord.

Orm (worm): Spreier seg sjølv over nettverk utan behov for å feste seg til andre filer. Kan overbelaste nettverk og system.

Adware: Viser uønskte annonsar. Ofte bunta med gratis programvare.

Sosial manipulering

Sosial manipulering (social engineering) utnyttar menneskeleg tillit og nysgjerrigheit i staden for tekniske svakheiter.

Phishing: Falske e-postar eller meldingar som ser ut som dei kjem frå ein påliteleg avsendar. Føremålet er å lure deg til å gi frå deg passord, kredittkortinformasjon eller klikke på skadelege lenkjer.

Spear phishing: Målretta phishing retta mot ein bestemt person eller organisasjon, med personleg tilpassa innhald.

Smishing: Phishing via SMS-meldingar. "Pakken din er forseinka, klikk her for sporing."

Vishing: Phishing via telefonsamtalar. Nokon ringjer og gir seg ut for å vere frå banken eller Microsoft.

Kjenneteikn på phishing:
- Presserande tone: "Kontoen din blir sperra om 24 timar!"
- Mistenkeleg avsendaradresse
- Skrivefeil og dårleg språk
- Lenkjer som ser rette ut, men peikar til ei anna adresse
- Førespurnad om personleg informasjon

Nettverksåtak

DDoS (Distributed Denial of Service): Tusenvis av datamaskiner sender førespurnader til ein server samtidig, slik at han blir overbelasta og sluttar å fungere. Brukast til å ta nettsider og tenester offline.

Man-in-the-Middle (MITM): Åtakaren plasserer seg mellom to kommuniserande partar og kan avlytte eller endre data. Vanleg på usikra Wi-Fi-nettverk.

SQL-injeksjon: Åtakaren sender vondsinna kode gjennom inndatafelt på ei nettside for å få tilgang til databasen bak.

Sårbarheiter

Programvaresårbarheiter er feil i kode som kan utnyttast. Utviklarar gir ut tryggleiksoppdateringar (patches) for å tette sårbarheitene.

Zero-day: Ei sårbarheit som blir utnytta før utviklaren veit om henne eller har rukke å lage ei oppdatering.

Menneskelege sårbarheiter: Svake passord, gjenbruk av passord, klikking på ukjende lenkjer, manglande oppdateringar.

Fysiske sårbarheiter: Ulåste datamaskiner, USB-pinnar med skadevare, manglande kryptering av berbare einingar.

Oppsummering

- Digitale truslar inkluderer virus, trojanarar, ransomware, phishing og DDoS-åtak.
- Sosial manipulering utnyttar menneskeleg tillit for å lure folk til å gi frå seg informasjon.
- Sårbarheitsskanning identifiserer svakheiter i system og programvare.
- Tryggleikshendingar bør rapporterast og dokumenterast for å hindre gjentaking.
- Alle kan bli mål for digitale åtak, og medvit er det viktigaste forsvaret.
- Oppdatering av programvare lukkar kjende tryggleikshol.