Norge bygges opp igjen etter 1945.
Noreg etter krigen
Da freden kom i mai 1945, låg store delar av Noreg i ruinar. Særleg Nord-Noreg var hardt råka - der hadde tyskarane brent ned det meste under tilbaketrekkinga. Men òg resten av landet var prega av fem år med okkupasjon med mangel og forsakingar.
Gjenreisinga vart eit nasjonalt fellesprosjekt. Med politisk samarbeid, hard arbeidsinnsats og støtte frå utlandet vart Noreg gjenoppbygd på forbausande kort tid. Samstundes la etterkrigstida grunnlaget for den moderne velferdsstaten.
Hovudpunkt:
- Gjenreising av landet
- Utbygging av sosiale ordningar
- Statleg styring av økonomien
- Bustadbygging og full sysselsetjing
Fellesprogrammet uttrykte semja om å byggje ein velferdsstat med blandingsøkonomi - eit kompromiss mellom sosialisme og kapitalisme.
Kva var Fellesprogrammet frå 1945, og kvifor var det mogleg å oppnå så brei politisk semje etter krigen?
Marshall-hjelpa
USA tilbaud økonomisk hjelp til gjenreisinga gjennom Marshall-planen (1948-1952).
Omfang
- Noreg mottok ca. 3 milliardar kroner (i datidas verdi)
- Både lån og gåver
- Brukt til import av råvarer, maskiner og mat
Betydning
- Raskare gjenreising enn elles mogleg
- Knytte Noreg tettare til Vest og USA
- Medverka til aksept for NATO-medlemskap
- Del av ein større vestleg integrasjon
Marshall-hjelpa var både økonomisk støtte og del av politikken i den kalde krigen - målet var å hindre spreiing av kommunismen gjennom å skape velstand.
I norsk etterkrigstid innebar dette:
- Privat eigarskap i dei fleste næringar
- Statlege selskap i nøkkelsektorar (energi, transport)
- Regulering av prisar, kreditt og import
- Aktiv finanspolitikk for å sikre full sysselsetjing
- Forhandlingar mellom stat, arbeidsgivarar og fagrørsle
Blandingsøkonomien var eit kompromiss mellom rein kapitalisme og kommunistisk planøkonomi.
Forklar kva Marshall-hjelpa var, og drøft kva ho hadde å seie for gjenreisinga og den utanrikspolitiske orienteringa til Noreg.
Gjenreisinga i Nord-Noreg
Finnmark og Nord-Troms var særleg hardt råka. Der hadde den tyske tilbaketrekkinga hausten 1944 ("den brende jords taktikk") lagt det meste i ruinar.
Øydeleggingane
- Ca. 11 000 hus brende ned
- Over 50 000 menneske tvangsevakuerte
- Kyrkjer, skular, bruer og kaiar øydelagde
Gjenreisinga
- Staten tok hovudansvaret
- Gjenreisingsadministrasjon oppretta
- Standardiserte "gjenreisingshus"
- Fullført rundt 1960
Gjenreisinga demonstrerte evna til staten til å mobilisere ressursar for eit felles mål.
Skildr øydeleggingane i Nord-Noreg under krigen og korleis gjenreisinga vart organisert.
Dominansen til Arbeidarpartiet
Perioden 1945-1965 var prega av den dominerande posisjonen til Arbeidarpartiet:
Valresultat
- Reint fleirtal på Stortinget 1945-1961
- Einar Gerhardsen statsminister i mesteparten av perioden
Politikk
- Utbygging av velferdsstaten
- Statleg styring av økonomien
- Industrivekst og modernisering
- Full sysselsetjing som hovudmål
Arbeidarpartiet kombinerte sosialistisk retorikk med pragmatisk politikk og samarbeid med næringslivet.
Drøft kvifor Arbeidarpartiet vart så dominerande i norsk politikk i etterkrigsåra.
Drøft korleis erfaringane frå krigen og mellomkrigstida forma norsk politikk i etterkrigsåra.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Fellesprogram: Fellesprogrammet (1945) var eit politisk samarbeidsdokument som alle partia (med unntak av NKP) stilte seg bak etter krigen.
- Blandingsøkonomi: Blandingsøkonomi er eit økonomisk system som kombinerer privat og statleg eigarskap, marknadsøkonomi og offentleg regulering.
- Noreg etter krigen: Da freden kom i mai 1945, låg store delar av Noreg i ruinar.
- Marshall-hjelpa: USA tilbaud økonomisk hjelp til gjenreisinga gjennom Marshall-planen (1948-1952).
- Omfang: Noreg mottok ca. 3 milliardar kroner (i datidas verdi)
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Fellesprogram | Fellesprogrammet (1945) var eit politisk samarbeidsdokument som alle partia (med unntak av NKP) stilte seg bak etter krigen. |
| Blandingsøkonomi | Blandingsøkonomi er eit økonomisk system som kombinerer privat og statleg eigarskap, marknadsøkonomi og offentleg regulering. |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.