Arven fra revolusjonene og demokratiets utvikling.
Frå revolusjon til moderne demokrati
Dei amerikanske og franske revolusjonane etablerte grunnleggjande prinsipp som moderne demokrati byggjer på. Men vegen frå revolusjon til stabilt demokrati var lang og kronglete.
Etter fallet til Napoleon i 1815 forsøkte dei gamle monarkia å gjenopprette det gamle regimet gjennom Wienarkongressen. Men ideane om fridom, likskap og folkesuverenitet kunne ikkje undertrykkjast. Gjennom heile 1800-talet kjempa liberale og demokratiske rørsler mot dei konservative kreftene.
Kva innebar liberalismen på 1800-talet, og kva kravde liberale rørsler?
Revolusjonsbølgja i 1848
I 1848 skylte ei bølgje av revolusjonar over Europa. Det starta i Frankrike i februar og spreidde seg til nesten heile kontinentet - Tyskland, Austerrike, Italia, Ungarn og mange andre land.
Krava var liknande overalt:
- Grunnlover og parlamentarisk styre
- Ytringsfridom og pressefridom
- Nasjonalt sjølvstende (for undertrykte nasjonalitetar)
- Sosiale reformer for arbeidarklassen
Dei fleste revolusjonane vart slått ned innan 1849, og mange av leiarane måtte flykte. Men 1848 viste at kravet om demokrati og nasjonalt sjølvstende var utbreidd. Sakte men sikkert måtte dei konservative gi etter for presset.
Skildr revolusjonsbølgja i 1848. Kva var krava, og kvifor vart dei fleste revolusjonane slått ned?
Utvidinga av stemmeretten
Demokratiseringa på 1800- og 1900-talet skjedde gradvis gjennom utviding av stemmeretten:
Tidleg 1800-tal: Berre rike menn med eigedom hadde stemmerett (1-5% av folkesetnaden)
Midt på 1800-talet: Stemmeretten vart utvida til fleire menn, ofte basert på inntekt eller skatt
Seint 1800-tal / tidleg 1900-tal: Allmenn stemmerett for menn vart innført i mange land
Etter 1900: Kvinner fekk stemmerett (Noreg 1913 - blant dei fyrste i verda)
Utvidinga skjedde sjeldan frivillig. Ho kom som resultat av politisk kamp - demonstrasjonar, streikar og organisering av arbeidarrørsla og kvinnerørsla.
Kvinner var ekskluderte frå den demokratiske revolusjonen. Sjølv den franske menneskerettserklæringa gjaldt berre menn. Olympe de Gouges skreiv "Erklæringa om rettane til kvinna og borgarinna" (1791), men vart avretta under terroren.
Kampen for stemmeretten til kvinner - suffragettrørsla - vaks fram på 1800-talet. Kvinner organiserte seg, heldt demonstrasjonar og nokre brukte sivil ulydnad.
Gjennombrota kom rundt fyrste verdskrigen:
- New Zealand 1893 - fyrst i verda
- Finland 1906 - fyrst i Europa
- Noreg 1913 - blant dei fyrste
- Storbritannia 1918 (over 30 år) / 1928 (alle kvinner)
- USA 1920
- Frankrike 1944 - heimlandet til revolusjonen var seint ute
- Sveits 1971 - sist i Vest-Europa
Stemmeretten til kvinner var den siste store utvidinga av demokratiet i den vestlege verda.
Skildr korleis stemmeretten gradvis vart utvida frå tidleg 1800-tal til 1900-talet.
Sigeren til demokratiet - og utfordringar
Gjennom 1800- og 1900-talet vann demokratiet fram i stadig fleire land. Den endelege sigeren kom etter dei to verdskrigane:
- Etter fyrste verdskrigen kollapsa dei store imperia (Austerrike-Ungarn, Det osmanske riket, Russland, Tyskland) og mange nye demokrati oppstod
- Etter andre verdskrigen vart fascismen slått, og demokrati spreidde seg i Vest-Europa og Japan
- Etter slutten på den kalde krigen (1989-1991) vart tidlegare kommunistiske land i Aust-Europa demokratiske
Men demokratiet har òg møtt utfordringar:
- Fascismen på 1920-30-talet (Italia, Tyskland)
- Kommunistisk diktatur i Aust-Europa og andre stader
- Autoritære regime i mange delar av verda framleis
- Nye utfordringar i dag: populisme, desinformasjon, polarisering
Korleis spreidde demokratiet seg i verda gjennom 1900-talet, og kva tilbakeslag møtte det?
Drøft korleis ideane frå den amerikanske og franske revolusjonen har forma moderne demokrati. Kva av ideala til revolusjonane er framleis aktuelle i dag?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Liberalisme: Liberalisme er ein politisk ideologi som vektlegg fridommen og rettane til individet.
- Frå revolusjon til moderne demokrati: Dei amerikanske og franske revolusjonane etablerte grunnleggjande prinsipp som moderne demokrati byggjer på.
- Revolusjonsbølgja i 1848: I 1848 skylte ei bølgje av revolusjonar over Europa.
- Krava var liknande overalt: Grunnlover og parlamentarisk styre
- Utvidinga av stemmeretten: Demokratiseringa på 1800- og 1900-talet skjedde gradvis gjennom utviding av stemmeretten
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Liberalisme | Liberalisme er ein politisk ideologi som vektlegg fridommen og rettane til individet. |
| Frå revolusjon til moderne demokrati | Dei amerikanske og franske revolusjonane etablerte grunnleggjande prinsipp som moderne demokrati byggjer på. |
| Revolusjonsbølgja i 1848 | I 1848 skylte ei bølgje av revolusjonar over Europa. |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.