Tilbake
3.2
Taushetsplikt og personvern

3.2 Taushetsplikt og personvern

Juridisk grunnlag for taushetsplikt, unntak og konsekvenser ved brudd. Du lærer om personvern, GDPR og håndtering av sensitiv informasjon i yrkesutøvelsen.

55 min
7 oppgaver
TaushetspliktPersonvernGDPR
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 7 oppgaver

Teieplikt er ei av dei viktigaste pliktene for alle som jobbar i helse- og oppvekstsektoren. Ho inneber at du ikkje har lov til å dele opplysningar om brukarar, pasientar eller barn med uvedkomande. Teieplikta er lovfesta i fleire lover, mellom anna helsepersonellova, forvaltningslova og barnehagelova. Føremålet med teieplikta er å verne privatlivet til den enkelte og sikre tillit mellom brukar og tenesteytar. Utan denne tilliten ville mange vegre seg for å søkje hjelp eller dele viktig informasjon med helsepersonell og andre fagfolk.

Teieplikt

Teieplikt tyder at du har plikt til å teie om personlege opplysningar du får kjennskap til gjennom arbeidet ditt. Dette gjeld både opplysningar om helseforhold, personlege forhold, økonomi og familiesituasjon. Teieplikta gjeld òg etter at arbeidsforholdet er avslutta.

Personvern handlar om retten til å bestemme over eigne personopplysningar. I Noreg og EU er personvernet regulert gjennom personopplysningslova og GDPR (General Data Protection Regulation). GDPR stiller strenge krav til korleis personopplysningar blir samla inn, lagra og brukte. I helse- og oppvekstsektoren blir det behandla mange sensitive personopplysningar, som helseinformasjon, diagnosar og sosiale forhold. Det er difor spesielt viktig at tilsette forstår reglane for personvern og følgjer dei nøye. Alle verksemder skal ha rutinar for sikker behandling av personopplysningar, og tilsette skal få opplæring i desse rutinane.

✏️Unntak frå teieplikta

Det finst situasjonar der teieplikta kan eller må brytast. Dei viktigaste unntaka er: 1) Samtykke frå brukaren sjølv - dersom brukaren gir løyve til at informasjon blir delt. 2) Opplysningsplikt til barnevernet - dersom du har grunn til å tru at eit barn blir utsett for mishandling eller omsorgssvikt, har du plikt til å melde frå. 3) Avverging av alvorleg skade - dersom det er fare for nokon sitt liv eller helse. 4) Samarbeid innanfor verksemda - nødvendig informasjon kan delast med kollegaer som treng det for å gi forsvarleg hjelp. Døme: Ein barnehagetilsett oppdagar blåmerke på eit barn og mistenkjer vald i heimen. Då har den tilsette plikt til å melde frå til barnevernet, sjølv om foreldra ikkje ønskjer det.

GDPR og personopplysningar

GDPR definerer personopplysningar som kvar opplysning som kan knytast til ein identifiserbar person, direkte eller indirekte. Sensitive personopplysningar (særlege kategoriar) inkluderer helseopplysningar, etnisk opphav, politisk oppfatning, religiøs overtyding og biometriske data. Behandling av sensitive personopplysningar krev eit særleg rettsleg grunnlag.

Oppgaver

Lett2 oppgaver
Medium3 oppgaver
Vanskelig2 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.