Utforsking av ulike teknikker for farging og trykk på tekstiler, både tradisjonelle og moderne. Elevene lærer om naturfarging, kjemiske farger og ulike trykkteknikker. Praktisk arbeid med å dekorere tekstiler med farger og mønstre.
Fargar og mønster gir tekstilar personlegdom og karakter. Menneske har farga tekstilar i tusenvis av år - frå naturfargar utvunne av plantar og insekt til moderne syntetiske fargar. I dette kapittelet lærer du ulike teknikkar for å tilføre farge og mønster til tekstilar, frå tradisjonell naturfarging til moderne trykkteknikkar.
Beis er eit stoff som hjelper fargen å feste seg til tekstilfiberen. Utan beis vil mange naturfargar vaske ut. Vanlege beisar er alun, jernsulfat og koparsulfat. Beisinga blir vanlegvis gjort før farginga.
Reservering tyder å verne delar av stoffet frå å ta opp farge. Dette skaper mønster ved at dei reserverte områda blir ufarga eller får ein annan farge. Batikk og shibori er døme på reserveringsteknikkar.
Naturfargar blir utvunne frå plantar, insekt, mineral og sopp.
Vanlege naturfargematerialar:
- Løkskal: Gir gule til oransje nyansar
- Bjørkeblad: Gir gult
- Blåbær: Gir blålilla (men lite lysekte)
- Raudbeter: Gir rosa/raud (lite lysekte)
- Indigo (frå plantar): Gir djupe blåtonar
- Kochenille (insekt): Gir sterke raude fargar
- Valnøttskal: Gir brune tonar
- Jernvatn: Mørknar og grånar fargar
Framgangsmåte for naturfarging:
1. Førebu stoffet (vask og beis med alun)
2. Lag fargebad ved å koke plantematerialet
3. Sil av plantematerialet
4. Senk stoffet i fargebadet
5. La trekkje i 1-24 timar
6. Skyl og vask forsiktig
7. Tørk i skuggen
Tips: Naturfargar verkar best på naturfibrar som bomull, lin, ull og silke. Ull tek opp farge lettast.
Syntetiske fargar er sterkare og meir lysekte enn dei fleste naturfargar.
Typar syntetiske fargar:
- Reaktivfargar: For cellulosefibrar (bomull, lin). Bind seg kjemisk til fiberen. Krev salt og soda.
- Syrefargar: For protein/ull og silke. Krev syre (eddik) i fargebadet.
- Dispersfargar: For polyester og andre syntetiske fibrar. Krev høg temperatur.
- Universalfargar: Miksar fleire fargetypar, verkar på dei fleste fibrar, men ofte mindre lysekte.
Tryggleik ved farging:
- Bruk hanskar og forkle
- Jobb i godt ventilert rom
- Bruk berre utstyr meint for farging (ikkje matlagingsutstyr)
- Følg instruksjonane frå produsenten nøye
- Handter kjemikaliar med respekt
Batikk er ein teknikk der voks brukast til å reservere delar av stoffet:
1. Teikn eller mal med smelta voks på stoffet
2. Dypp stoffet i fargebad
3. Voksen hindrar fargen i å trengje inn
4. Fjern voksen ved å stryke mellom avispapir
5. Karakteristiske sprekker i voksen gir særprega mønster
Shibori er japansk reserveringsteknikk med folding, binding og klyping:
- Kanoko: Stoffet blir bunde i små knypar
- Itajime: Stoffet blir falda og pressa mellom treklossar
- Arashi: Stoffet blir vikla rundt eit røyr og pressa saman
- Kumo: Stoffet blir knytt i spisse kjegler
Enkel tie-dye:
1. Fukt stoffet
2. Bind, knyt eller fald stoffet med gummistrikk
3. Dypp i fargebad eller påfør farge
4. La verke etter instruksjon
5. Skyl ut overflødig farge
6. Fjern bindingane
7. Vask og tørk
Stempeltrykk:
- Enkel teknikk der eit stempel blir dyppa i farge og pressa mot stoffet
- Stempel kan lagast av potet, svamp, kork, eller skore i gummi
- Bra for repeterande mønster
Sjablongtrykk:
- Mønster blir klippa ut i papir, kartong eller plast
- Fargen påførast gjennom opningane med svamp eller pensel
- Gir skarpe kantar og repeterbare mønster
Silketrykk (serigrafi):
- Profesjonell teknikk med fin duk spent over ramme
- Delar av duken blir blokkerte, farge pressast gjennom
- Gir jamne, skarpe trykk
- Brukast i tekstilindustrien
Overføringsprint:
- Spesialtrykk på papir som blir overført til stoff med varme
- Kan bruke vanleg blekkskrivar med spesialpapir
- Verkar best på syntetiske stoff
Tekstilmåling:
- Blir måla direkte på stoffet med pensel eller svamp
- Må varmefikserast (strykast)
- Gir mykje kreativ fridom
Uansett kva for teknikk du brukar, test alltid på ein stoffrest først. Fargar og trykk kan sjå annleis ut på det ferdige stoffet enn du ventar. Vask og stryk òg prøven for å sjå om resultatet toler bruk.
Du vil dekorere ein kvit bomullspose med stempeltrykk. Korleis går du fram?
- Kvit bomullspose (forvaska)
- Tekstilmåling
- Stempel (t.d. laga av mjuk gummi eller svamp)
- Papp til innsida av posen
- Papirtallerkenar til måling
Framgangsmåte:
1. Legg papp inni posen så målinga ikkje trengjer gjennom
2. Hell litt tekstilmåling på papirtallerkenen
3. Dypp stempelet lett i målinga (ikkje for mykje)
4. Test på papir først for rett mengd måling
5. Press stempelet jamt mot stoffet
6. Løft rett opp (ikkje dra)
7. Gjenta til ønskt mønster
8. La tørke heilt (gjerne over natta)
9. Fikser med strykejern i 3-5 minutt
10. Vent 48 timar før vask
Kva er hensikta med beis (mordant) i naturfarging?
Skildra korleis du lagar eit enkelt shibori-mønster med bind-teknikk.
Du vil farge eit skjerf i ull med naturfargar.
Kva for fargematerialar kan gi gul farge?
Kvifor eignar ull seg godt til naturfarging?
Kva for trykkteknikk brukar voks for å reservere delar av stoffet?
Lag eit stempel av potet eller svamp og trykk eit enkelt repeterande mønster på ein stoffrest. Dokumenter prosessen med bilete.
Du har lært om:
- Naturfarging med plantar og beising
- Syntetiske tekstilfargar og bruken av dei
- Reserveringsteknikkar som batikk og shibori
- Ulike trykkteknikkar: stempel, sjablong, silketrykk og overføringstrykk
- Tryggleik ved farging og trykk
Farging og trykk gir deg høve til å skape unike tekstilar. Eksperimenter med ulike teknikkar for å finne din stil.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Naturfarging: Beis (mordant) hjelper fargen å feste seg.
- Syntetiske fargar: Reaktivfargar bind seg kjemisk, med vekt på lysekthet.
- Reserveringsteknikkar: Batikk og shibori reserverer mønster.
- Trykkteknikkar: Stempel-, sjablong- og silketrykk.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Beis (mordant) | Stoff som hjelper farge å feste seg |
| Batikk | Fargeteknikk der voks reserverer mønster |
| Shibori | Japansk reserveringsteknikk |
| Lysekthet | Kor godt fargen toler lys |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.