Fordypning i egenskapene til harde materialer som tre, metall og stein. Elevene utforsker hvordan disse materialene oppfører seg under bearbeiding og bruk. Praktisk arbeid med å identifisere og vurdere ulike harde materialer.
Harde materiale som tre, metall og stein har vore grunnlaget for handverk gjennom heile historia til mennesket. Desse materiala gir solid struktur og haldbarheit til produkt, men krev ulike teknikkar for bearbeiding. I dette kapittelet går vi i djupna på eigenskapane til dei viktigaste harde materiala.
Harde materiale er materiale med fast struktur som motstår deformasjon. Dei kan ikkje formast med hendene åleine, men krev verktøy for bearbeiding. Døme er tre, metall, stein og keramikk.
Tre er eitt av dei mest allsidige materiala i handverk. Det finst hundrevis av tresortar med ulike eigenskapar.
Lauvtre (hardtre)
- Eik: Hardt, sterkt, vakker åring. Blir brukt til møblar, golv og båtbygging.
- Bøk: Hardt, einsarta struktur. Blir brukt til verktøyhandtak og møblar.
- Ask: Elastisk og seigt. Blir brukt til sportsutstyr og verktøyhandtak.
- Bjørk: Lyst, fint mønster. Blir brukt til finér, møblar og kunsthandverk.
- Valnøtt: Mørkt, eksklusivt. Blir brukt til finmøblar og detaljar.
Bartre (bløyttre)
- Furu: Mjuk, lett å bearbeide, vanleg i Noreg. Blir brukt til konstruksjon og møblar.
- Gran: Lett, elastisk. Blir brukt til konstruksjonsvirke og musikkinstrument.
- Lerk: Hardare enn furu, naturleg haldbar. Blir brukt utandørs.
Fiberretninga i tre angir kva veg trefibrane går. Tre er sterkast langs fibrane og svakast på tvers. Fiberretninga påverkar korleis treet bør bearbeidast og brukast.
I tillegg til massivt tre blir det òg brukt bearbeidde treprodukt:
Kryssfinér: Tynne lag limte saman med vekslande fiberretning. Sterkt og stabilt.
Sponplate: Treflis pressa saman med lim. Rimeleg, men toler ikkje fukt.
MDF (Medium Density Fibreboard): Finmale trefiber pressa saman. Glatt overflate, lett å måle.
OSB (Oriented Strand Board): Store treflis orienterte i lag. Blir brukt til konstruksjon.
Bearbeiding av tre
- Saging: Kutte til ønskt lengd og form
- Høvling: Gjere overflata glatt
- Boring: Lage hòl for skruar og tappar
- Fresing: Forme kantar og lage spor
- Sliping: Finpusse overflata
- Overflatebehandling: Olje, beis, lakk eller måling
Metall er sterke, haldbare og kan formast på mange måtar.
Jernmetall
- Stål: Legering av jern og karbon. Sterkt og allsidig. Rustar utan behandling.
- Rustfritt stål: Tilsett krom for korrosjonsbestandigheit. Blir brukt i kjøkken og utandørs.
- Støypejern: Sprøtt, men trykksterkt. Blir brukt til gryter og dekorasjon.
Ikkje-jernhaldige metall
- Aluminium: Lett (1/3 av vekta til stål), korrosjonsbestandig. Blir brukt i transport og emballasje.
- Kopar: Raudleg, god leiar, får grøn patina. Blir brukt til røyr og dekor.
- Messing: Legering av kopar og sink. Gul farge, lett å bearbeide.
- Bronse: Legering av kopar og tinn. Blir brukt til skulpturar og klokker.
- Sølv og gull: Edelmetall til smykke og kunsthandverk.
Bearbeiding av metall
- Kutting med sag, saks eller laserkuttar
- Bøying og pressing
- Sveising og lodding
- Filing og sliping
- Dreiing og fresing
- Overflatebehandling: måling, galvanisering, polering
Stein har vorte brukt i handverk sidan steinalderen og er framleis verdifullt i dag.
Vanlege steintypar
- Granitt: Hardt, haldbart, med krystallstruktur. Blir brukt til bygg og skulptur.
- Marmor: Metamorf stein, kan polerast blank. Blir brukt til skulptur og interiør.
- Skifer: Lagdelt, lett å spalte. Blir brukt til tak og golv.
- Klebersteinen: Mjuk, lett å skjere. Blir brukt til omnar og kunsthandverk.
- Sandstein: Porøs, lett å bearbeide. Blir brukt til bygg og skulptur.
Eigenskapar ved stein
- Svært trykksterkt, men sprøtt
- Haldbart og værbestandig
- Tungt og vanskeleg å transportere
- Krev spesialverktøy for bearbeiding
- Naturleg variasjon i farge og mønster
Bearbeiding av stein
- Spalting og kløyving
- Hogging og meisling
- Saging med diamantblad
- Sliping og polering
- Sandblåsing for tekstur
Vurdering:
- Eik: Hardt og slitesterkt, toler dagleg bruk godt. Vakker åring. Relativt dyrt.
- Furu: Rimeleg og lett å bearbeide, men mjukt og får lett merke.
- Ask: Lyst og sterkt, god elastisitet. Pent mønster.
- Bjørk: Lyst og jamt, rimeleg pris.
Tilråding: Eik eller ask er gode val for ei bordplate som skal tole dagleg bruk. Furu kan brukast om du ønskjer patina over tid.
Kva treslag blir rekna som hardtre?
Forklar kva fiberretning i tre tyder og kvifor det er viktig.
Kva er skilnaden mellom stål og rustfritt stål?
Kva steintype er mjuk nok til å skjere i med handverktøy?
Lag ein tabell som samanliknar tre, metall og stein som materiale.
Inkluder eigenskapane: vekt, bearbeidbarheit, haldbarheit og pris.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Tre: Lauvtre (hardt) og bartre (mjukt) med fiberretning som påverkar bearbeiding.
- Metall: Jernmetall og ikkje-jernhaldige metall, samt legeringar og korrosjon.
- Stein: Vanlege steintypar med eigne eigenskapar og bearbeiding.
- Patina: Overflateforandring på materiale over tid.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Hardtre | Tre frå lauvfellande tre, generelt hardare |
| Legering | Blanding av to eller fleire metall |
| Korrosjon | Nedbryting av metall (rust) |
| Fiberretning | Retninga trefibrane går i |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.