Troposfære og stratosfære.
Oppbygginga av atmosfæren
Atmosfæren er luftlaget som omgir jorda. Det vernar oss mot skadeleg stråling, regulerer temperaturen og gjer liv mogleg på planeten vår.
Samansetjinga av atmosfæren
Tørr luft består hovudsakleg av:
- Nitrogen (N2): 78%
- Oksygen (O2): 21%
- Argon (Ar): 0.93%
- Karbondioksid (CO2): 0.04% (og aukande)
- Vassdamp (H2O): 0-4% (varierer med stad og tid)
I tillegg finst sporgassar som metan, lystgass, ozon og edelgassar.
Atmosfæren er gasshylsteret som omgir jorda og blir halde på plass av tyngdekrafta. Det strekkjer seg frå jordoverflata til ca. 10 000 km høgd, men 99% av massen finst under 30 km.
Lagdelinga av atmosfæren
Atmosfæren blir delt inn i lag basert på temperaturendringar med høgd:
Troposfæren (0-12 km)
- Det nedste laget der alt vêr skjer
- Temperaturen søkk med ca. 6.5 grader C per km (temperaturgradienten)
- Inneheld ca. 80% av massen til atmosfæren
- Tjukkare ved ekvator (16 km) enn ved polane (8 km)
- Øvre grense blir kalla tropopausen
Stratosfæren (12-50 km)
- Temperaturen aukar med høgd (pga. ozonlaget)
- Ozonlaget (15-35 km) absorberer UV-stråling
- Stabil luftmasse, lite vertikal blanding
- Øvre grense blir kalla stratopausen
Mesosfæren (50-80 km)
- Temperaturen søkk igjen med høgd
- Kaldaste del av atmosfæren (ned til -90 grader C)
- Her brenn meteorar opp (stjerneskot)
- Øvre grense blir kalla mesopausen
Termosfæren (80-700 km)
- Temperaturen aukar kraftig (opp til 2000 grader C)
- Men låg lufttettleik gir lite kjennbar varme
- Nordlys oppstår her
- Radiobølgjer blir reflekterte i ionosfæren
Troposfæren er det nedste og tettaste laget av atmosfæren, frå bakken til ca. 12 km høgd. Her går all vêrdanning føre seg fordi temperaturen søkk med høgd, noko som skapar ustabil luft og vertikal blanding.
Temperaturprofilen
Kvifor søkk temperaturen i troposfæren?
- Bakken blir varma av solstråling (kortbølgjestråling)
- Bakken varmar lufta nedanfrå (langbølgjestråling)
- Jo høgare, jo lenger frå varmekjelda
Kvifor aukar temperaturen i stratosfæren?
- Ozon (O3) absorberer UV-stråling frå sola
- Energien blir omdanna til varme
- Mest ozon og mest UV-absorpsjon i øvre del
Tydinga av ozonlaget
- Vernar mot skadeleg UV-B og UV-C stråling
- Blir danna når UV-C spaltar O2-molekyl
- Blir brote ned av KFK-gassar (freonar)
- Ozonholet over Antarktis har vore eit miljøproblem
Temperaturen ved havnivå er 20 grader C. Kva er temperaturen på toppen av eit fjell som er 2500 m høgt? (Bruk normalgradienten på 6.5 grader C/km)
1. Temperaturgradienten er 6.5 grader C per 1000 m høgd
2. Høgdedifferansen er 2500 m = 2.5 km
3. Temperaturfall:
Temperaturendring = 6.5 grader C/km x 2.5 km = 16.25 grader C
4. Temperatur på toppen:
T = 20 grader C - 16.25 grader C = 3.75 grader C (ca. 4 grader C)
Svar: Temperaturen på fjelltoppen er ca. 4 grader C.
Dette forklarar kvifor det er snø i høgfjellet sjølv om sommaren, og kvifor fjellklatrarar må kle seg varmt.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Atmosfæren: gasslag halde på plass av tyngdekrafta.
- Samansetjing: mest nitrogen (78 %) og oksygen (21 %).
- Lagdeling: troposfære, stratosfære, mesosfære og termosfære.
- Troposfæren: nedste lag der vêret blir danna.
- Ozonlaget: i stratosfæren, vernar mot UV-stråling.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Troposfære | Nedste atmosfærelag der vêret blir danna |
| Stratosfære | Lag med ozonlaget over troposfæren |
| Ozonlag | Lag som vernar mot UV-stråling |
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.