Kollisjon og subduksjon.
Konvergerande plategrenser og subduksjon
Ved konvergerande plategrenser flyttar to plater seg mot kvarandre. Kva som skjer når dei møtest, avheng av kva typar plater som er involverte. Her finn vi nokre av dei mest dramatiske geologiske fenomena til jorda: djupe havgraver, vulkankjeder og dei hoegste fjella.
Subduksjon - når plater synk
Når ei tyngre plate møter ei lettare, synk den tyngre plata ned under den andre og ned i mantelen. Denne prosessen blir kalla subduksjon.
Oseanisk skorpe er tettare enn kontinental skorpe, så:
- Oseanisk skorpe subduserer alltid under kontinental skorpe
- Ved møte mellom to oseaniske plater, subduserer den eldste (kaldaste og tyngste)
Subduksjon er prosessen der ei litosfaereplate synk ned under ei anna plate og ned i mantelen. Den subduserande plata blir varma opp, og vatn frigjort frå plata får mantelen over til å smelte, noko som gjev vulkanisme. Subduksjon skjer ved konvergerande plategrenser.
Oseanisk-oseanisk konvergens
Når to oseaniske plater konvergerer, subduserer den eldste plata under den yngre.
Danning av vulkansk oeeybue
1. Den eldre plata blir bøygd ned og synk
2. Ein dyphavsgrav blir danna der plata byrjar å synke
3. Plata tek med seg vatn (i mineral og sediment)
4. På ca. 100-150 km djup blir vatnet frigjort
5. Vatnet senkar smeltepunktet til mantelen over
6. Magma stig opp og dannar vulkanar på havbotnen
7. Over tid veks vulkanane opp over havet og dannar ein oeeybue
Doeme på oeeybuer
- Japan: Stillehavsplata subduserer under Filippinerplata
- Marianene: Verdas djupaste punkt (Marianergraven, 11 034 m)
- Aleutene: Stillehavsplata subduserer under den nordamerikanske plata
- Indonesia: Kompleks subduksjonssone
- Tonga og Kermadec: Stillehavsplata subduserer vestover
Kjenneteikn ved oeeybuer
- Bueforma rekkje av vulkanske øyar
- Dyphavsgrav på utsida av buen
- Aktiv vulkanisme (andesittisk til basaltisk)
- Hyppige og ofte kraftige jordskjelv
Oseanisk-kontinental konvergens
Når oseanisk skorpe møter kontinental skorpe, subduserer alltid den oseaniske plata fordi ho er tettare.
Prosessen
1. Oseanisk plate synk under kontinentet
2. Dyphavsgrav blir danna nær kysten
3. Vatn blir frigjort og senkar smeltepunktet til mantelen
4. Magma stig opp gjennom den kontinentale skorpa
5. Vulkankjede blir danna på kontinentet (andinske vulkanar)
6. Sediment blir skrapa av og dannar eit akkresjonsprisme
7. Kontinentet blir komprimert og forhøgd
Andene som doeme
Andene i Soer-Amerika er det klassiske dømet:
- Nazcaplata (oseanisk) subduserer under Soer-Amerika
- Peru-Chile-graven ligg rett utanfor kysten (opptil 8 km djup)
- Aktive vulkanar langs heile fjellkjeda
- Kraftige jordskjelv (Chile 1960: 9,5 på Richters skala)
Andre doeme
- Cascade Range (USA): Juan de Fuca-plata subduserer (Mount St. Helens)
- Vestkysten av Mexico: Kokosplata subduserer
- Indonesia: Kompleks system med subduksjon
Andesittisk vulkanisme
Ved oseanisk-kontinental konvergens er magmaet ofte andesittisk (mellom basalt og ryolitt i samansetjing):
- Meir eksplosive utbrot enn ved basalt
- Stratovulkanar med bratte sider
- Farlege: pyroklastiske stroeymar, laharar (gjoeyrmeskred)
Ein dyphavsgrav er ei langstrakt, djup fordjuping i havbotnen som blir danna der ei litosfaereplate byrjar å subdusere. Marianergraven er verdas djupaste på 11 034 meter. Dyphavsgravene markerer konvergerande plategrenser.
Kontinental-kontinental konvergens
Når to kontinentale plater kolliderer, er båe for lette til å subdusere. I staden blir dei pressa saman, og resultatet er dei hoegste fjellkjedene på jorda.
Prosessen
1. Først kan oseanisk skorpe mellom kontinenta subdusere
2. Når havet er lukka, kolliderer kontinenta direkte
3. Skorpa blir folda, forkasta og fortjukna
4. Fjellkjede blir pressa opp (orogenese)
5. Skorperoeter kan skuvast hundrevis av kilometer
6. Prosessen kan vare i titals millionar år
Himalaya - jordas hoegste
Himalaya er det beste dømet på kontinental kollisjon:
- India reiv seg løs frå Afrika/Antarktis for ca. 130 millionar år sidan
- Dreiv nordover med opptil 15 cm/aar
- Kolliderte med Eurasia for ca. 50 millionar år sidan
- Tethyshavet (mellom dei) blei lukka
- India held fram med å presse nordover med ca. 5 cm/aar
- Himalaya veks framleis med ca. 1 cm/aar
- Mount Everest: 8849 m
Saerlege trekk ved kontinental kollisjon
- Ingen vulkanisme: Fordi det ikkje er subduksjon
- Kraftige jordskjelv: Ofte i stort djup
- Enorme fjellkjeder: Himalaya, Alpane, Ural
- Skorpefortjukning: Opptil 70 km tjukk skorpe under Himalaya/Tibet
- Tibetplataaet: Verdas hoegste og største platå
Andre doeme
- Alpane: Afrika pressar mot Europa
- Zagros-fjella: Arabia pressar mot Eurasia
- Ural: Gammal kollisjonssone mellom Europa og Asia
Forklar kvifor det er så mange vulkanar og jordskjelv rundt Stillehavet, i det som blir kalla "Eldringen" (Ring of Fire).
Eldringen er ei hestesko-forma sone rundt Stillehavet med intens vulkansk og seismisk aktivitet.
Årsak:
Stillehavsplata er nesten heilt omgjeven av konvergerande plategrenser der ho subduserer under naboplatene:
1. I vest: Subduserer under Filippinane, Japan, Kamtsjatka
2. I nord: Subduserer under Aleutene
3. I oest: Nazcaplata og andre små plater subduserer under Amerika
Konsekvensar:
- Ca. 75% av verdas aktive vulkanar ligg i Eldringen
- Ca. 90% av verdas jordskjelv skjer her
- Dyphavsgravene langs randa (Marianergraven, Peru-Chile-graven)
- Vulkanske oeeybuer (Japan, Indonesia, Filippinane)
- Kontinentale vulkankjeder (Andene, Cascade Range)
Viktige vulkanar i Eldringen:
- Mount Fuji (Japan)
- Krakatau (Indonesia)
- Mount St. Helens (USA)
- Cotopaxi (Ecuador)
- Mount Pinatubo (Filippinane)
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Konvergerande plategrense: plater møtest og ei kan subdusere.
- Subduksjon: ei plate synk ned under ei anna i mantelen.
- Tre typar konvergens: oseanisk-oseanisk, oseanisk-kontinental og kontinental-kontinental.
- Resultat: oeeybuer, dyphavsgraver, vulkanbuer og fjellkjeder.
- Himalaya: danna ved kontinental kollisjon.
Noekkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Subduksjon | Ei plate synk ned under ei anna |
| Dyphavsgrav | Djup fordjuping der ei plate subduserer |
| Vulkanbue | Rad av vulkanar over ei subduksjonssone |
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.