Litosfæreplater og bevegelse.
Tektoniske plater
Teorien om platetektonikk blei utvikla på 1960-talet og foeyer kontinentaldrift saman med havbotnspreiing. Han forklarer at det ytre laget til jorda, litosfaeren, er delt inn i store, stive plater som flyttar seg i forhold til kvarandre.
Litosfaere og astenosfaere
For å forstå platetektonikk må vi skilje mellom to viktige lag i jorda:
Litosfaeren (gresk: "steinsfaere") omfattar:
- Heile jordskorpa
- Den oeverste delen av mantelen
- Total tjukkleik: 70-150 km (tynnast under hava, tjukkast under fjellkjeder)
- Oppfører seg som eit stivt, sproedt lag
Astenosfaeren (gresk: "svak sfaere"):
- Ligg under litosfaeren (ca. 100-300 km djup)
- Delvis smelta og plastisk
- Gjer at litosfaereplatene kan "flyte" og flytte seg
Litosfaeren er det ytre, stive skalet til jorda som omfattar heile skorpa og den oeverste delen av mantelen. Litosfaeren er delt inn i tektoniske plater som flyttar seg på den underliggjande, plastiske astenosfaeren. Tjukkleiken varierer frå ca. 70 km under hav til 150 km under kontinent.
Oseanisk og kontinental skorpe
Litosfaeren består av to typar skorpe med svært ulike eigenskapar:
Oseanisk skorpe
- Tjukkleik: 5-10 km (tynn)
- Samansetjing: Hovudsakleg basalt og gabbro
- Tettleik: Høg (ca. 3,0 g/cm3)
- Alder: Ung - maks ca. 200 millionar år
- Danning: Ved midthavsryggar
Kontinental skorpe
- Tjukkleik: 25-70 km (tjukk, tjukkast under fjellkjeder)
- Samansetjing: Hovudsakleg granitt og granodioritt
- Tettleik: Lågare (ca. 2,7 g/cm3)
- Alder: Kan vere svært gammal - opptil 4 milliardar år
- Danning: Kompleks prosess over lang tid
Kvifor flyt kontinenta høgare?
Tenk på eit isfjell: det flyt fordi isen er lettare enn vatnet. På same måte "flyt" den lette kontinentale skorpa høgare på den tyngre mantelen enn den tunge oseaniske skorpa gjer. Dette blir kalla isostasi.
Isostasi er prinsippet om at litosfaeren flyt i likevekt på den underliggjande astenosfaeren. Lettare skorpe (kontinental) flyt høgare enn tyngre skorpe (oseanisk). Når masse blir lagd til eller fjerna (t.d. isbrear), justerer skorpa seg vertikalt for å gjenopprette likevekt.
Dei tektoniske platene
Litosfaeren er delt inn i omtrent 15 store plater og ei rekkje mindre. Dei største platene er:
Store plater
| Plate | Type | Saerlege trekk |
|---|---|---|
| Stillehavsplata | Nesten heilt oseanisk | Største plate, hurtigast rorsle |
| Den nordamerikanske | Blanda | Inneheld Nord-Amerika og halve Atlanterhavet |
| Den eurasiske | Blanda | Inneheld Europa og Asia |
| Den afrikanske | Blanda | Afrika og omliggjande havbotn |
| Den antarktiske | Blanda | Antarktis og omliggjande havbotn |
| Den indoaustralske | Blanda | India, Australia og havbotn |
| Den søramerikanske | Blanda | Soer-Amerika og vestlege Atlanterhavet |
Mellomstore plater
- Nazcaplata (oseanisk, utanfor Soer-Amerika)
- Kokosplata (oseanisk, utanfor Mellom-Amerika)
- Filippinerplata (oseanisk)
- Den arabiske plata
- Den karibiske plata
- Scottiaplata
Hastigheita til platene
Platene flyttar seg med hastigheiter frå 1 til ca. 15 cm per år:
- Raske plater: Stillehavsplata (ca. 10 cm/aar)
- Langsame plater: Den eurasiske plata (ca. 2 cm/aar)
Til samanlikning veks neglene våre med ca. 3-4 cm per år!
Den nordamerikanske og eurasiske plata flyttar seg frå kvarandre med ca. 2,5 cm per år. Kor mykje breiare vil Atlanterhavet vere om 1 million år?
Gjeve:
- Spreiingshastigheit: 2,5 cm/aar
- Tid: 1 000 000 år
Utviding = Hastigheit x Tid
Utviding = 2,5 cm/aar x 1 000 000 år
Utviding = 2 500 000 cm
Utviding = 25 000 m = 25 km
Svar: Om 1 million år vil Atlanterhavet vere ca. 25 km breiare enn i dag.
Perspektiv: Atlanterhavet opna seg for ca. 180 millionar år sidan. Dersom vi antek same gjennomsnittlege hastigheit, gjev dette ei total utviding på ca. 4500 km - som stemmer godt med dagens breidd!
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Tektoniske plater: litosfaeren er delt i plater som flyttar seg.
- Oseanisk vs. kontinental skorpe: tynn og tung mot tjukk og lett.
- Isostasi: litosfaeren flyt i likevekt på astenosfaeren.
- Store plater: t.d. den nordamerikanske og eurasiske plata.
- Platehastigheit: typisk nokre cm per år.
Noekkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Litosfaere | Det stive ytre skalet til jorda delt i plater |
| Isostasi | Likevekt der skorpa flyt på astenosfaeren |
| Oseanisk skorpe | Tynn, tung skorpe under hava |
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.