Dypbergarter og dagbergarter.
Magmatiske bergartar
Magmatiske bergartar blir danna når smelta bergmateriale (magma eller lava) blir kjoelt ned og storknar. Dei utgjer ca. 65% av jordskorpa og gjev oss viktig informasjon om dei indre prosessane til jorda.
Frå magma til bergart
Magma er smelta bergart inne i jorda. Når magma når overflata, blir det kalla lava.
Magma blir danna ved:
- Trykkavlasting (ved spreiingsryggar)
- Temperaturauke (over varme flekkar)
- Tilfoersel av vatn (i subduksjonssoner - senkar smeltepunktet)
Avhengig av kvar magmaet storknar, får vi ulike typar bergartar.
Magma er ein naturleg smeltemasse av silikat, oksid, flyktige stoff (gassar) og eventuelt faste mineralkorn. Magma finst i magmakammer under jordoverflata og har typisk temperatur mellom 700-1300 grader C.
Intrusive (plutoniske) bergartar
Intrusive bergartar blir danna når magma storknar inne i jordskorpa, djupt under overflata. Dei blir også kalla djupbergartar.
Kjenneteikn
- Langsam avkjoeling (tusenvis til millionar av år)
- Store krystallar - minerala har tid til å vekse
- Fanerittisk tekstur - krystallane er synlege med det blotte auget
- Blir eksponerte ved overflata når overliggjande bergartar blir eroderte bort
Intrusjonskroppar
- Batolitt: Stor, uregelmessig intrusjon (over 100 km2)
- Lakkolitt: Linseforma, løftar overliggjande lag
- Sill (laggang): Horisontal intrusjon mellom lagdelte bergartar
- Dike (gang): Vertikal eller skrå intrusjon som kryssar lag
Doeme
Granitt - Lys, felsisk bergart med kvarts, feltspat og glimmer. Typisk i kontinental skorpe.
Dioritt - Mellombergart med mindre kvarts enn granitt.
Gabbro - Mørk, mafisk bergart med pyroksen, plagioklas og olivin. Svarar til basalt i samansetjing.
Fanerittisk tekstur skildrar bergartar der individuelle krystallar er store nok til å sjaast med det blotte auget (typisk over 1 mm). Dette indikerer langsam avkjoeling djupt i jordskorpa.
Ekstrusive (vulkanske) bergartar
Ekstrusive bergartar blir danna når lava storknar på jordoverflata. Dei blir også kalla dagbergartar.
Kjenneteikn
- Rask avkjoeling (timar til dagar)
- Små eller ingen synlege krystallar
- Afanittisk tekstur - krystallane er for små til å sjaast
- Kan innehalde gasshol (vesiklar) frå frigjorde gassar
Spesielle teksturar
- Porfyrittisk: Store krystallar (stroekorn) i finkorna grunnmasse
- Vesiklar: Gasshol (t.d. i pimpstein, basalt)
- Glasaktig: Ingen krystallar, amorft (t.d. obsidian)
Doeme
Basalt - Mørk, finkorna. Vanlegaste vulkanske bergart. Dominerer havbotnen og vulkanoeyar.
Andesitt - Mellombergart, oppkalla etter Andesfjella. Vanleg ved subduksjonssoner.
Ryolitt - Lys, finkorna. Svarar til granitt i samansetjing.
Obsidian - Vulkansk glas. Blir danna ved svært rask avkjoeling.
Afanittisk tekstur skildrar bergartar med så små krystallar at dei ikkje kan sjaast med det blotte auget. Dette indikerer rask avkjoeling ved eller nær jordoverflata.
Klassifikasjon av magmatiske bergartar
Magmatiske bergartar blir klassifiserte etter:
1. Tekstur (krystallstorleik) - intrusive vs ekstrusive
2. Kjemisk/mineralogisk samansetjing - felsiske vs mafiske
Samansetjingstypar
| Type | SiO2-innhald | Mineral | Farge | Intrusive | Ekstrusive |
|---|---|---|---|---|---|
| Felsisk | over 66% | Kvarts, K-feltspat, muskovitt | Lys | Granitt | Ryolitt |
| Intermediaer | 52-66% | Plagioklas, amfibol, biotitt | Grå | Dioritt | Andesitt |
| Mafisk | 45-52% | Pyroksen, Ca-plagioklas, olivin | Mørk | Gabbro | Basalt |
| Ultramafisk | under 45% | Olivin, pyroksen | Svært mørk | Peridotitt | Komatiitt |
Bowens reaksjonsserie
Norman Bowen viste at mineral krystalliserer frå magma i ei bestemt rekkefoelgje:
Diskontinuerleg serie (mafiske mineral):
Olivin -> Pyroksen -> Amfibol -> Biotitt
Kontinuerleg serie (plagioklas):
Ca-rik plagioklas -> Na-rik plagioklas
Til slutt krystalliserer K-feltspat, muskovitt og kvarts.
Ein bergart har store krystallar av feltspat (1-2 cm) omgjevne av ei finkorna, grå grunnmasse. Kva kan du seie om bergartstypen og korleis han blei danna?
1. Tekstur: Porfyrittisk - store krystallar (stroekorn) i finkorna grunnmasse
2. Store krystallar: Indikerer langsam avkjoeling djupt nede
3. Finkorna grunnmasse: Indikerer rask avkjoeling nær/paa overflata
4. Grå farge: Intermediaer samansetjing
Danningshistorie:
1. Magmaet byrja å krystallisere djupt i jordskorpa
2. Feltspatkrystallar voks over lang tid
3. Magmaet steig raskt mot overflata (vulkanutbrot)
4. Resten storkna raskt og danna finkorna grunnmasse
Konklusjon: Bergarten er sannsynlegvis andesitt med porfyrittisk tekstur.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Magma: naturleg smeltemasse som dannar magmatiske bergartar.
- Intrusive bergartar: storknar sakte i djupet, store krystallar (fanerittisk).
- Ekstrusive bergartar: storknar raskt ved overflata, små krystallar (afanittisk).
- Klassifikasjon: etter mineralinnhald og tekstur.
- Bowens reaksjonsserie: rekkefoelgja minerala krystalliserer i.
Noekkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Magma | Smeltemasse under overflata |
| Fanerittisk tekstur | Store, synlege krystallar (langsam avkjoeling) |
| Afanittisk tekstur | Små krystallar (rask avkjoeling) |
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.