Skorpe, mantel og kjerne.
Den indre oppbygginga til jorda
Ingen har nokon gong vore djupare enn nokre kilometer inn i jorda. Likevel veit vi mykje om det indre av jorda, takka vere seismiske bølgjer, gravitasjonsmaalingar og studiar av meteorittar.
Korleis veit vi kva som er inne i jorda?
Seismiske bølgjer
- Jordskjelv sender bølgjer gjennom jorda
- Bølgjene endrar fart og retning i ulike materiale
- P-bølgjer (trykk) går gjennom alt, S-bølgjer (skjær) blir stoppa av væske
- "Skuggesoner" avsloeyrar den flytande ytre kjernen
Andre metodar
- Gravitasjonsmaalingar tydar på tett kjerne
- Magnetfeltet til jorda krev flytande, leiande ytre kjerne
- Meteorittar gir hint om den opphavlege samansetninga i solsystemet
Seismiske bølgjer er energiboelgjer som forplantar seg gjennom jorda etter jordskjelv eller eksplosjonar. P-bølgjer er trykkbølgjer som går raskast og gjennom alle materiale. S-bølgjer er skjaerboelgjer som berre går gjennom faste stoff.
Laga til jorda
Jordskorpa
Den ytste og tynnaste delen av jorda.
| Type | Tjukkleik | Samansetning | Tettleik |
|---|---|---|---|
| Oseanisk | 5-10 km | Basalt | 3.0 g/cm3 |
| Kontinental | 30-70 km | Granitt | 2.7 g/cm3 |
Mantelen
Utgjer 84% av volumet til jorda.
- Øvre mantel (100-400 km): Delvis smelta, plastisk (astenosfaeren)
- Nedre mantel (400-2900 km): Fast, men kan flyte over lang tid
Kjernen
- Ytre kjerne (2900-5100 km): Flytande jarn og nikkel, skaper magnetfeltet
- Indre kjerne (5100-6371 km): Fast jarn og nikkel, temperaturen er ca. 5500 grader C
Litosfaeren er det stive ytre laget som omfattar skorpa og øvre del av mantelen (ca. 100 km tjukt). Astenosfaeren er det plastiske laget under litosfaeren der bergartar kan flyte sakte. Litosfaeren "flyt" på astenosfaeren.
Temperatur og trykk
Geotermisk gradient
Temperaturen aukar med djupna:
- I skorpa: ca. 25-30 grader C per km
- Djupare er gradienten lågare
- Kjernen: ca. 5500 grader C
Trykk
- Auke på grunn av vekta av overliggjande lag
- I kjernen: ca. 360 GPa (3.6 millionar gonger atmosfaeretrykket)
- Høgt trykk held den indre kjernen fast trass i temperaturen
Forklar korleis seismiske skuggesoner beviser at den ytre kjernen til jorda er flytande.
1. Når eit jordskjelv inntreff, blir P- og S-bølgjer sende ut i alle retningar
2. P-bølgjer blir registrerte over heile jorda, men har ei "skuggesone" 105-140 grader frå episenteret
3. S-bølgjer forsvinn heilt på motsett side av jorda frå jordskjelvet
Forklaring:
- S-bølgjer kan ikkje gå gjennom væske (dei krev skjaerstyrke)
- Fraavaeret av S-bølgjer bak kjernen beviser at den ytre kjernen er flytande
- Skuggesona til P-bølgjene kjem av at dei blir brotne (refrakterte) i den flytande kjernen
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Laga til jorda: skorpe, mantel og kjerne (ytre og indre).
- Seismiske bølgjer: P- og S-bølgjer avsloeyrar det indre av jorda.
- Skuggesoner: beviser at den ytre kjernen er flytande.
- Litosfaere og astenosfaere: stivt ytre lag over eit plastisk lag.
- Geotermisk gradient: temperaturen aukar med djupna.
Noekkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Seismisk bølgje | Energiboelgje frå jordskjelv brukt til å kartleggje det indre av jorda |
| Litosfaere | Stivt ytre lag (skorpe + oeverste mantel) |
| Astenosfaere | Plastisk lag under litosfaeren |
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.