5.1
Temperatur og varme

5.1 Temperatur og varme

Temperaturskalaer, termisk likevekt, spesifikk varmekapasitet og faseovergangar (smeltevarme, fordampingsvarme, oppvarmingskurve).

70 min
15 oppgaver
TemperaturKelvinCelsiusVarmeSpesifikk varmekapasitetTermisk likevektFaseovergangarSmeltevarmeFordampingsvarmeOppvarmingskurve
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 15 oppgaver

Temperatur og varme

Temperatur og varme er sentrale omgrep i fysikk. Sjølv om dei ofte blir brukte om kvarandre i daglegtalen, har dei ulike tydingar i fysikk.

Kva er temperatur?

Temperatur er eit mål på kor raskt molekyla i eit stoff rører seg. Jo høgare temperatur, desto raskare rører molekyla seg.

Mikroskopisk forklaring:
- Alle molekyl er i konstant rørsle
- Denne rørsla blir kalla termisk rørsle
- Temperaturen er eit mål på gjennomsnittleg kinetisk energi per molekyl
- Høg temperatur = rask molekylrørsle = høg kinetisk energi
- Låg temperatur = langsam molekylrørsle = låg kinetisk energi

Ved absolutt nullpunkt (0 K = -273,15°C):
- Rørsla til molekyla er minimal (ikkje fullstendig stoppa pga. kvantemekanikk)
- Dette er den lågaste moglege temperaturen

Kva er varme?

Varme er energi som blir overført frå ein lekam med høg temperatur til ein lekam med låg temperatur.

Viktige punkt:
- Varme er energi i rørsle (ikkje ein tilstand)
- Varme blir alltid overført frå varmare til kaldare
- Varme er ikkje det same som temperatur
- Varme blir målt i joule (J)
- Varme er eit resultat av temperaturskilnad

Analogi:
- Temperatur = høgda på eit vasspegel
- Varme = vasstraumen mellom to kar
- Vatn strøymer frå høgt nivå til lågt nivå
- Varme strøymer frå høg temperatur til låg temperatur

Temperatur

Temperatur er eit mål på gjennomsnittleg kinetisk energi per molekyl i eit stoff. Det fortel oss kor raskt molekyla rører seg.

Varme

Varme er energi som blir overført frå ein lekam med høg temperatur til ein lekam med låg temperatur. Varme blir målt i joule (J) og er energi i rørsle, ikkje ein tilstand.

Temperaturskalaer

Det finst fleire temperaturskalaer. Dei to viktigaste er Celsius og Kelvin.

Celsius-skalaen (°C)

Celsius-skalaen er basert på frysepunktet og kokepunktet til vatnet ved normalt lufttrykk (1 atm = 101 325 Pa).

Referansepunkt:
- 0°C: Frysepunktet til vatnet (is smeltar)
- 100°C: Kokepunktet til vatnet

Fordelar:
- Praktisk for dagleglivet
- Vatnet frys ved 0°C, kokar ved 100°C
- Blir brukt i vêrmelding og kvardagslege samanhengar

Ulemper:
- Negative temperaturar kan vere upraktiske i utrekningar
- Ikkje basert på absolutt nullpunkt

Kelvin-skalaen (K)

Kelvin-skalaen er den vitskaplege temperaturskalaen. Ho er basert på absolutt nullpunkt.

Referansepunkt:
- 0 K: Absolutt nullpunkt (-273,15°C)
- 273,15 K: Frysepunktet til vatnet
- 373,15 K: Kokepunktet til vatnet

Fordelar:
- Basert på absolutt nullpunkt
- Ingen negative temperaturar
- Blir brukt i vitskaplege utrekningar
- SI-eininga for temperatur

Viktig:
- Vi seier "kelvin", ikkje "grader kelvin"
- Vi skriv "K", ikkje "°K"

Omrekning mellom Celsius og Kelvin

Frå Celsius til Kelvin:

TK=T°C+273,15T_{\text{K}} = T_{\text{°C}} + 273{,}15

Frå Kelvin til Celsius:

T°C=TK−273,15T_{\text{°C}} = T_{\text{K}} - 273{,}15

Forenkla (ofte brukt):

TK=T°C+273T_{\text{K}} = T_{\text{°C}} + 273

Viktig:
- Temperaturskilnader er like store i begge skalaer
- Døme: Skilnaden mellom 20°C og 30°C er 10°C = 10 K
- ΔTK=ΔT°C\Delta T_{\text{K}} = \Delta T_{\text{°C}}

✏️Døme: Omrekning mellom temperaturskalaer

a) Romtemperatur er 22°C. Kva er dette i kelvin?

b) Flytande nitrogen kokar ved 77 K. Kva er dette i celsius?

a) 22°C til kelvin:

Brukar formelen:

TK=T°C+273,15T_{\text{K}} = T_{\text{°C}} + 273{,}15

TK=22+273,15=295,15 KT_{\text{K}} = 22 + 273{,}15 = 295{,}15 \text{ K}

Svar: 22°C = 295,15 K (eller omtrent 295 K)

b) 77 K til celsius:

Brukar formelen:

T°C=TK−273,15T_{\text{°C}} = T_{\text{K}} - 273{,}15

T°C=77−273,15=−196,15°CT_{\text{°C}} = 77 - 273{,}15 = -196{,}15 \text{°C}

Svar: 77 K = -196,15°C (eller omtrent -196°C)

Tolking: Flytande nitrogen er ekstremt kaldt!

Termisk likevekt

Når to lekam med ulik temperatur kjem i kontakt, vil varme bli overført frå det varmare til det kaldare lekamet.

Kva skjer?

Før kontakt:
- Lekam A har høg temperatur TAT_A
- Lekam B har låg temperatur TBT_B
- TA>TBT_A > T_B

Under kontakt:
- Varme blir overført frå A til B
- A blir avkjølt (temperatur søkk)
- B blir varma opp (temperatur stig)
- Varmeoverføringa held fram

Ved termisk likevekt:
- Begge lekam har same temperatur: TA=TBT_A = T_B
- Ingen netto varmeoverføring
- Termisk likevekt er oppnådd

Energibevaring

Total energi er bevart under prosessen:

Qtapt av A=Qmottatt av BQ_{\text{tapt av A}} = Q_{\text{mottatt av B}}

Den varmen A misser, får B. Det er ingen energi som "forsvinn".

Isolert system:
- Ingen varme blir overført til eller frå omgjevnadene
- Total energi i systemet er konstant
- Qinn=QutQ_{\text{inn}} = Q_{\text{ut}}

Termisk likevekt

Termisk likevekt oppstår når to lekam i kontakt har same temperatur. Ved termisk likevekt er det ingen netto varmeoverføring mellom lekama.

Spesifikk varmekapasitet

Kor mykje varme trengst for å varme opp eit stoff? Det er avhengig av:
1. Masse (mm): Meir masse krev meir varme
2. Temperaturendring (ΔT\Delta T): Større endring krev meir varme
3. Naturen til stoffet: Nokre stoff blir lettare varma opp enn andre

Det tredje punktet blir uttrykt med spesifikk varmekapasitet.

Definisjon

Spesifikk varmekapasitet (cc) er varmen som trengst for å varme opp 1 kg av eit stoff med 1°C (eller 1 K).

Eining: J/(kg·°C) eller J/(kg·K)

Ulike stoff:
- Vatn har høg spesifikk varmekapasitet: cvann=4180 J/(kg⋅°C)c_{\text{vann}} = 4180 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}
- Metall har låg spesifikk varmekapasitet
- Aluminium: cAl=900 J/(kg⋅°C)c_{\text{Al}} = 900 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}
- Jern: cFe=450 J/(kg⋅°C)c_{\text{Fe}} = 450 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}
- Kobber: cCu=385 J/(kg⋅°C)c_{\text{Cu}} = 385 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}

Tyding:
- Høg spesifikk varmekapasitet: Vanskeleg å varme opp, men held på varmen lenge
- Døme: Vatn (hav, innsjøar regulerer klima)
- Låg spesifikk varmekapasitet: Lett å varme opp, men blir avkjølt raskt
- Døme: Metall (steikepanne blir raskt varm)

Formelen for varme

Varmen QQ som trengst for å endre temperaturen til ein lekam er:

Q=mcΔTQ = mc\Delta T

Der:
- QQ = varme (J)
- mm = masse (kg)
- cc = spesifikk varmekapasitet (J/(kg·°C))
- ΔT\Delta T = temperaturendring (°C eller K)

Temperaturendring:

ΔT=Tslutt−Tstart\Delta T = T_{\text{slutt}} - T_{\text{start}}

Viktig:
- Viss ΔT>0\Delta T > 0: Stoffet blir varma opp, Q>0Q > 0
- Viss ΔT<0\Delta T < 0: Stoffet blir avkjølt, Q<0Q < 0 (avgir varme)

Spesifikk varmekapasitet for nokre stoff

Stoffcc (J/(kg·°C))
Vatn (flytande)4180
Is2100
Vassdamp2000
Aluminium900
Luft (ved konstant trykk)1005
Jern450
Kobber385
Gull129
Kvikksølv139
✏️Døme: Varme opp vatn

Kor mykje energi trengst for å varme opp 2,0 kg vatn frå 20°C til 80°C?

Spesifikk varmekapasitet for vatn: c=4180 J/(kg⋅°C)c = 4180 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}

Gitt:
- m=2,0 kgm = 2{,}0 \text{ kg}
- Tstart=20°CT_{\text{start}} = 20 \text{°C}
- Tslutt=80°CT_{\text{slutt}} = 80 \text{°C}
- c=4180 J/(kg⋅°C)c = 4180 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}

Finn temperaturendring:

ΔT=Tslutt−Tstart=80−20=60°C\Delta T = T_{\text{slutt}} - T_{\text{start}} = 80 - 20 = 60 \text{°C}

Bruk formelen:

Q=mcΔTQ = mc\Delta T

Q=2,0⋅4180⋅60Q = 2{,}0 \cdot 4180 \cdot 60

Q=501 600 J=502 kJQ = 501\,600 \text{ J} = 502 \text{ kJ}

Svar: Det trengst omtrent 502 kJ for å varme opp vatnet.

Tolking: Dette er mykje energi! Det viser at vatn har høg spesifikk varmekapasitet og krev mykje energi for temperaturendringar.

✏️Døme: Termisk likevekt - blandingstemperatur

Ein aluminiumskloss på 0,50 kg med temperatur 100°C blir senka ned i 1,0 kg vatn med temperatur 20°C. Kva blir sluttemperaturen når termisk likevekt er oppnådd?

Gå ut frå at varmetap til omgjevnadene er neglisjerbart.

Spesifikk varmekapasitet:
- Aluminium: cAl=900 J/(kg⋅°C)c_{\text{Al}} = 900 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}
- Vatn: cvann=4180 J/(kg⋅°C)c_{\text{vann}} = 4180 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}

Gitt:
- Aluminium: mAl=0,50 kgm_{\text{Al}} = 0{,}50 \text{ kg}, TAl,start=100°CT_{\text{Al,start}} = 100 \text{°C}, cAl=900 J/(kg⋅°C)c_{\text{Al}} = 900 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}
- Vatn: mvann=1,0 kgm_{\text{vann}} = 1{,}0 \text{ kg}, Tvann,start=20°CT_{\text{vann,start}} = 20 \text{°C}, cvann=4180 J/(kg⋅°C)c_{\text{vann}} = 4180 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}
- Sluttemperatur: TT (ukjend)

Prinsipp:
Varmen som aluminium avgir = Varmen som vatn mottek

QAl=−QvannQ_{\text{Al}} = -Q_{\text{vann}}

Temperaturen til aluminium søkk (avgir varme):

QAl=mAlcAl(T−TAl,start)Q_{\text{Al}} = m_{\text{Al}} c_{\text{Al}} (T - T_{\text{Al,start}})

QAl=0,50⋅900⋅(T−100)Q_{\text{Al}} = 0{,}50 \cdot 900 \cdot (T - 100)

Temperaturen til vatnet stig (mottek varme):

Qvann=mvanncvann(T−Tvann,start)Q_{\text{vann}} = m_{\text{vann}} c_{\text{vann}} (T - T_{\text{vann,start}})

Qvann=1,0⋅4180⋅(T−20)Q_{\text{vann}} = 1{,}0 \cdot 4180 \cdot (T - 20)

Energibevaring:

QAl+Qvann=0Q_{\text{Al}} + Q_{\text{vann}} = 0

0,50⋅900⋅(T−100)+1,0⋅4180⋅(T−20)=00{,}50 \cdot 900 \cdot (T - 100) + 1{,}0 \cdot 4180 \cdot (T - 20) = 0

450(T−100)+4180(T−20)=0450(T - 100) + 4180(T - 20) = 0

450T−45 000+4180T−83 600=0450T - 45\,000 + 4180T - 83\,600 = 0

4630T=128 6004630T = 128\,600

T=128 6004630≈27,8°CT = \frac{128\,600}{4630} \approx 27{,}8 \text{°C}

Svar: Sluttemperaturen blir omtrent 28°C.

Tolking: Temperaturen aukar lite (frå 20°C til 28°C) fordi vatn har mykje høgare spesifikk varmekapasitet enn aluminium. Vatnet "dominerer" temperaturendringa.

Faseovergangar

Når is blir varma jamt, stig temperaturen til 0 °C0\,°\text{C}. Der stoppar han opp ei stund, sjølv om kokeplata framleis gir energi. Først når all isen har smelta, byrjar temperaturen å stige igjen. Det same skjer ved 100 °C100\,°\text{C} når vatnet kokar.

Kvar blir energien av?

Temperaturen er eit mål på den gjennomsnittlege kinetiske energien til molekyla. Når temperaturen står stille, aukar ikkje den kinetiske energien. Energien går i staden til å bryte bindingane som held molekyla saman:

- Smelting (fast stoff → væske): molekyla blir rivne laus frå dei faste plassane sine i krystallgitteret.
- Fordamping (væske → gass): molekyla blir rivne heilt laus frå kvarandre.

Den motsette vegen, ved størkning (væske → fast stoff) og kondensasjon (gass → væske), gir stoffet frå seg den same energien.

Spesifikk smeltevarme og fordampingsvarme

Den spesifikke smeltevarmen lsl_{\text{s}} er energien som trengst for å smelte 1 kg1\text{ kg} av eit stoff ved smeltepunktet. Skal vi smelte mm kilogram, trengst mm gonger så mykje:

Q=m lsQ = m\,l_{\text{s}}

På same måten er den spesifikke fordampingsvarmen lfl_{\text{f}} energien som trengst for å fordampe 1 kg1\text{ kg} ved kokepunktet:

Q=m lfQ = m\,l_{\text{f}}

Eininga er J/kg. Temperaturen blir ikkje endra under ein faseovergang, så det er inga ΔT\Delta T i desse formlane.

VatnVerdi
Spesifikk smeltevarme lsl_{\text{s}}334 kJ/kg=3,34⋅105 J/kg334\text{ kJ/kg} = 3{,}34 \cdot 10^5\text{ J/kg}
Spesifikk fordampingsvarme lfl_{\text{f}}2260 kJ/kg=2,26⋅106 J/kg2260\text{ kJ/kg} = 2{,}26 \cdot 10^6\text{ J/kg}
Spesifikk varmekapasitet, is2100 J/(kg⋅°C)2100\text{ J/(kg}\cdot°\text{C)}
Spesifikk varmekapasitet, vatn4180 J/(kg⋅°C)4180\text{ J/(kg}\cdot°\text{C)}

Fordampingsvarmen til vatn er nesten sju gonger så stor som smeltevarmen. Å rive molekyla heilt frå kvarandre krev mykje meir energi enn å løyse dei frå gitteret.
Spesifikk smeltevarme

Spesifikk smeltevarme lsl_{\text{s}} er energien som trengst for å smelte 1 kg av eit stoff ved smeltepunktet, utan at temperaturen blir endra. For mm kg er Q=m lsQ = m\,l_{\text{s}}.

Spesifikk fordampingsvarme

Spesifikk fordampingsvarme lfl_{\text{f}} er energien som trengst for å fordampe 1 kg av eit stoff ved kokepunktet, utan at temperaturen blir endra. For mm kg er Q=m lfQ = m\,l_{\text{f}}.

Oppvarmingskurva

Ei oppvarmingskurve viser temperaturen til eit stoff mot tilført energi (eller mot tid når effekten er jamn). For is som blir varma til damp, har kurva fem delar:

- Isen blir varma til 0 °C0\,°\text{C}: Q=m cis ΔTQ = m\,c_{\text{is}}\,\Delta T, kurva stig.
- Isen smeltar ved 0 °C0\,°\text{C}: Q=m lsQ = m\,l_{\text{s}}, kurva er flat.
- Vatnet blir varma til 100 °C100\,°\text{C}: Q=m cvatn ΔTQ = m\,c_{\text{vatn}}\,\Delta T, kurva stig.
- Vatnet kokar ved 100 °C100\,°\text{C}: Q=m lfQ = m\,l_{\text{f}}, kurva er flat.
- Dampen blir varma vidare: kurva stig igjen.

Kor bratt kurva stig, er avhengig av den spesifikke varmekapasiteten. Is har mindre cc enn vatn, så kurva er brattare for is enn for vatn. Kor lange dei flate delane er, er avhengig av smelte- og fordampingsvarmen.

✏️Døme: Frå frosen is til damp

Ei gryte inneheld 0,50 kg0{,}50\text{ kg} is med temperatur −18 °C-18\,°\text{C}. Kokeplata gir isen og vatnet ein jamn effekt på 1,5 kW1{,}5\text{ kW}. Sjå bort frå gryta og varmetap.

Bruk cis=2100 J/(kg⋅°C)c_{\text{is}} = 2100\text{ J/(kg}\cdot°\text{C)}, cvatn=4180 J/(kg⋅°C)c_{\text{vatn}} = 4180\text{ J/(kg}\cdot°\text{C)}, ls=3,34⋅105 J/kgl_{\text{s}} = 3{,}34 \cdot 10^5\text{ J/kg} og lf=2,26⋅106 J/kgl_{\text{f}} = 2{,}26 \cdot 10^6\text{ J/kg}.

a) Rekn ut energien som trengst i kvar del av prosessen fram til alt er vatn ved 100 °C100\,°\text{C}.

b) Kor lang tid tek det frå start til vatnet byrjar å koke?

c) Kor lang tid tek det deretter å koke bort alt vatnet?

a)

Isen blir varma frå −18 °C-18\,°\text{C} til 0 °C0\,°\text{C}:

Q1=m cis ΔT=0,50⋅2100⋅18 J=1,89⋅104 JQ_1 = m\,c_{\text{is}}\,\Delta T = 0{,}50 \cdot 2100 \cdot 18\text{ J} = 1{,}89 \cdot 10^4\text{ J}

Isen smeltar:

Q2=m ls=0,50⋅3,34⋅105 J=1,67⋅105 JQ_2 = m\,l_{\text{s}} = 0{,}50 \cdot 3{,}34 \cdot 10^5\text{ J} = 1{,}67 \cdot 10^5\text{ J}

Vatnet blir varma frå 0 °C0\,°\text{C} til 100 °C100\,°\text{C}:

Q3=m cvatn ΔT=0,50⋅4180⋅100 J=2,09⋅105 JQ_3 = m\,c_{\text{vatn}}\,\Delta T = 0{,}50 \cdot 4180 \cdot 100\text{ J} = 2{,}09 \cdot 10^5\text{ J}

Svar: a) 1,9⋅104 J1{,}9 \cdot 10^4\text{ J}, 1,67⋅105 J1{,}67 \cdot 10^5\text{ J} og 2,09⋅105 J2{,}09 \cdot 10^5\text{ J}, til saman 3,95⋅105 J3{,}95 \cdot 10^5\text{ J}.

b)

t=Q1+Q2+Q3P=3,949⋅105 J1500 W≈263 st = \frac{Q_1 + Q_2 + Q_3}{P} = \frac{3{,}949 \cdot 10^5\text{ J}}{1500\text{ W}} \approx 263\text{ s}

Svar: b) Omtrent 263 s263\text{ s}, litt under 4,54{,}5 minutt.

c)

Q4=m lf=0,50⋅2,26⋅106 J=1,13⋅106 JQ_4 = m\,l_{\text{f}} = 0{,}50 \cdot 2{,}26 \cdot 10^6\text{ J} = 1{,}13 \cdot 10^6\text{ J}

t=Q4P=1,13⋅106 J1500 W≈753 st = \frac{Q_4}{P} = \frac{1{,}13 \cdot 10^6\text{ J}}{1500\text{ W}} \approx 753\text{ s}

Svar: c) Omtrent 750 s750\text{ s}, det vil seie 12,512{,}5 minutt. Det tek nesten tre gonger så lang tid som heile oppvarminga fram til kokepunktet, fordi fordampingsvarmen er så stor.

✏️Døme: Isbit i brus

Ein isbit med masse 40 g40\text{ g} og temperatur 0 °C0\,°\text{C} blir lagd i 0,30 kg0{,}30\text{ kg} brus med temperatur 22 °C22\,°\text{C}. Rekn brus som vatn, og sjå bort frå glaset og varmeutveksling med lufta. Bruk cvatn=4180 J/(kg⋅°C)c_{\text{vatn}} = 4180\text{ J/(kg}\cdot°\text{C)} og ls=3,34⋅105 J/kgl_{\text{s}} = 3{,}34 \cdot 10^5\text{ J/kg}.

a) Vis at all isen smeltar.

b) Finn sluttemperaturen.

a)

Energi som trengst for å smelte isen:

Qsmelt=mis ls=0,040⋅3,34⋅105 J≈1,34⋅104 JQ_{\text{smelt}} = m_{\text{is}}\,l_{\text{s}} = 0{,}040 \cdot 3{,}34 \cdot 10^5\text{ J} \approx 1{,}34 \cdot 10^4\text{ J}

Største energi brusen kan gi frå seg (avkjøling til 0 °C0\,°\text{C}):

Qbrus=0,30⋅4180⋅22 J≈2,76⋅104 JQ_{\text{brus}} = 0{,}30 \cdot 4180 \cdot 22\text{ J} \approx 2{,}76 \cdot 10^4\text{ J}

Qbrus>QsmeltQ_{\text{brus}} > Q_{\text{smelt}}, så all isen smeltar, og sluttemperaturen blir over 0 °C0\,°\text{C}.

Svar: a) Smeltinga krev 1,34⋅104 J1{,}34 \cdot 10^4\text{ J}, og brusen kan gi frå seg 2,76⋅104 J2{,}76 \cdot 10^4\text{ J}.

b)

Gitt frå brusen = smelting + oppvarming av smeltevatnet frå 0 °C0\,°\text{C} til TT:

0,30⋅4180⋅(22−T)=0,040⋅3,34⋅105+0,040⋅4180⋅T0{,}30 \cdot 4180 \cdot (22 - T) = 0{,}040 \cdot 3{,}34 \cdot 10^5 + 0{,}040 \cdot 4180 \cdot T

27 588−1254 T=13 360+167,2 T27\,588 - 1254\,T = 13\,360 + 167{,}2\,T

T=14 2281421,2≈10,0 °CT = \frac{14\,228}{1421{,}2} \approx 10{,}0\,°\text{C}

Svar: b) Omtrent 10 °C10\,°\text{C}.

Når ikkje all isen smeltar

Blir is og vatn blanda, må vi først sjekke om det finst nok energi til å smelte all isen. Samanlikn energien vatnet kan gi frå seg ved å bli kjølt til 0 °C0\,°\text{C}, med energien isen treng for å bli varma til 0 °C0\,°\text{C} og smelte:

- Har vatnet meir enn nok energi, smeltar all isen, og sluttemperaturen blir over 0 °C0\,°\text{C}. Då reknar vi som i dømet over.
- Har vatnet for lite energi, smeltar berre ein del av isen. Is og vatn kan berre vere i likevekt ved smeltepunktet, så sluttemperaturen blir 0 °C0\,°\text{C}. Energien som er att etter at isen er varma til 0 °C0\,°\text{C}, avgjer kor mykje is som smeltar: m=Q/lsm = Q/l_{\text{s}}.

Oppsummering

- Temperatur er eit mål på gjennomsnittleg kinetisk energi per molekyl i eit stoff
- Varme er energi som blir overført frå høg til låg temperatur, blir målt i joule (J)
- Omrekning mellom temperaturskalaer: TK=T°C+273,15T_{\text{K}} = T_{\text{°C}} + 273{,}15
- Termisk likevekt oppstår når to lekam har same temperatur (ingen netto varmeoverføring)
- Spesifikk varmekapasitet (cc) er varme per kg for 1°C temperaturendring, blir målt i J/(kg·°C)
- Formel for varme: Q=mcΔTQ = mc\Delta T der ΔT=Tslutt−Tstart\Delta T = T_{\text{slutt}} - T_{\text{start}}
- Vatn har høg spesifikk varmekapasitet (c=4180c = 4180 J/(kg·°C)), metall har låg
- Ved termisk likevekt i isolert system: Qtapt=QmottattQ_{\text{tapt}} = Q_{\text{mottatt}}
- Under ein faseovergang er temperaturen konstant; energien bryt bindingar mellom molekyla
- Smeltevarme: Q=m lsQ = m\,l_{\text{s}}, fordampingsvarme: Q=m lfQ = m\,l_{\text{f}} (vatn: ls=334 kJ/kgl_{\text{s}} = 334\text{ kJ/kg}, lf=2260 kJ/kgl_{\text{f}} = 2260\text{ kJ/kg})
- Ei oppvarmingskurve stig når temperaturen blir endra (Q=mcΔTQ = mc\Delta T) og er flat under smelting og koking
- Blir is og vatn blanda og ikkje all isen smeltar, blir sluttemperaturen 0 °C0\,°\text{C}

Oppgaver

Lett6 oppgaver
1Opplasting
2Opplasting
3Opplasting
4Opplasting
11Opplasting
12Opplasting
Medium5 oppgaver
5Opplasting
6Opplasting
7Opplasting
8Opplasting
13Opplasting
Vanskelig4 oppgaver
9Opplasting
10Opplasting
14Opplasting
15Opplasting

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.