Bestemt, ubestemt og delingsartikkel.
Artiklar på fransk
Artiklar er små ord som står framfor substantiv. På norsk har vi "ein", "ei", "eit" (ubestemt) og "-en", "-a", "-et" (bestemt). På fransk er artikkelsystemet litt meir komplisert, men svært viktig å lære! Det finst tre typar: bestemte, ubestemte og delingsartiklar.
| Artikkel | Blir brukt framfor | Eksempel | Norsk |
|---|---|---|---|
| le | hankjønn eintal | le livre | boka / boken |
| la | hokjønn eintal | la maison | huset |
| l' | vokal (begge kjønn) | l'école | skulen |
| les | fleirtal (begge kjønn) | les livres | bøkene |
Bruk:
- Noko bestemt: Le livre est sur la table. (Boka er på bordet.)
- Generelt: J'aime le chocolat. (Eg likar sjokolade generelt.)
Set inn riktig bestemt artikkel (le, la, l', les):
a) __ chat (katten)
b) _ maison (huset)
c) _ école (skulen)
d) __ enfants (borna)
a) le chat (hankjønn)
b) la maison (hokjønn)
c) l'école (byrjar med vokal)
d) les enfants (fleirtal)
Set inn riktig bestemt artikkel: le, la, l' eller les.
___ garcon (guten)
___ fille (jenta)
___ ami (venen)
___ chiens (hundane)
Ubestemte artiklar (articles indefinis)
Ubestemte artiklar blir brukte når vi snakkar om noko uspesifisert:
| Artikkel | Blir brukt framfor | Eksempel | Norsk |
|---|---|---|---|
| un | hankjønn eintal | un livre | ei bok |
| une | hokjønn eintal | une maison | eit hus |
| des | fleirtal (begge kjønn) | des livres | (nokre) bøker |
Samanlikning:
| Ubestemt | Bestemt |
|---|---|
| J'ai un chat. (Eg har ein katt.) | Le chat est noir. (Katten er svart.) |
| C'est une école. (Det er ein skule.) | L'école est grande. (Skulen er stor.) |
| Il y a des fleurs. (Det er nokre blomar.) | Les fleurs sont belles. (Blomane er vakre.) |
Vel riktig artikkel:
a) J'ai __ chien. (Eg har ein hund.)
b) _ chien est dans le jardin. (Hunden er i hagen.)
c) Elle achète __ robe. (Ho kjøper ein kjole.)
a) J'ai un chien. (ubestemt - ein hund, ikkje spesifisert kva for ein)
b) Le chien est dans le jardin. (bestemt - den bestemte hunden)
c) Elle achète une robe. (ubestemt - ein kjole, ikkje spesifisert kva for ein)
Vel riktig artikkel: un, une, des, le, la, l' eller les.
J'ai ___ soeur. (Eg har ei syster.)
___ soeur de Paul est gentille. (Systera til Paul er snill.)
Il y a ___ arbres dans le parc. (Det er tre i parken.)
J'aime ___ musique. (Eg likar musikk.)
| Artikkel | Blir brukt framfor | Eksempel | Norsk |
|---|---|---|---|
| du | hankjønn eintal | du pain | (litt) brød |
| de la | hokjønn eintal | de la confiture | (litt) syltetøy |
| de l' | vokal (begge kjønn) | de l'eau | (litt) vatn |
| des | fleirtal | des fruits | (nokre) frukter |
Eksempel:
- Je mange du fromage. (Eg et ost.)
- Elle boit de la limonade. (Ho drikk limonade.)
- Il boit de l'eau. (Han drikk vatn.)
Samantrekkingar med a og de:
| Preposisjon + artikkel | Samantrekking | Eksempel |
|---|---|---|
| a + le | au | Je vais au cinéma. |
| a + les | aux | Je parle aux enfants. |
| de + le | du | Le livre du professeur. |
| de + les | des | Les jouets des enfants. |
Merk: a + la og de + la blir uendra. A + l' og de + l' blir òg uendra.
Set inn riktig artikkel:
a) Je mange __ pain. (brød, hankjønn)
b) Elle boit _ eau. (vatn, vokal)
c) Je vais _ cinéma. (a + le)
d) C'est le livre __ professeur. (de + le)
a) Je mange du pain. (hankjønn -> du)
b) Elle boit de l'eau. (byrjar med vokal -> de l')
c) Je vais au cinéma. (a + le = au)
d) C'est le livre du professeur. (de + le = du)
Set inn riktig delingsartikkel (du, de la, de l') eller samantrekking (au, aux, du, des).
Je bois ___ café. (kaffi, hankjønn)
Elle mange ___ viande. (kjøt, hokjønn)
Il va ___ école. (a + l')
Je parle ___ élèves. (a + les)
Fyll inn riktig artikkel i kvar setning. Vel mellom alle typar.
J'ai __ chat et __ chien. (ein katt og ein hund)
__ chat est noir et __ chien est blanc. (katten og hunden)
Je mange __ pain avec __ confiture. (brød og syltetøy)
J'aime __ chocolat mais je n'aime pas __ café. (generelt)
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Artiklar på fransk: Artiklar er små ord som står framfor substantiv.
- Ubestemte artiklar (articles indefinis)
- På norsk har vi "ein", "ei", "eit" (ubestemt) og "-en", "-a", "-et" (bestemt)
- På fransk er artikkelsystemet litt meir komplisert, men svært viktig å lære!
- Det finst tre typar: bestemte, ubestemte og delingsartiklar.
Nøkkelomgrep
| Fransk | Norsk |
|---|---|
| le | hankjønn eintal |
| une | hokjønn eintal |
| des | fleirtal |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.