4.2 Miljøetikk og dyrerettigheter

Miljøetikk og dyrerettar

Tradisjonell etikk har primært handla om forholdet mellom menneske. Men kva med ansvaret vårt overfor naturen, dyr, og framtidige generasjonar? Miljøetikk og dyrerettsfilosofi utfordrar antroposentrismen - ideen om at berre menneske har moralsk verdi. Desse spørsmåla blir stadig meir presserande i møte med klimakrise og masseutrydding av artar.

Antroposentrisme vs. økosentrisme

Antroposentrisme plasserer mennesket i sentrum av den moralske vurderinga. Naturen har verdi berre som middel for menneskelege formål:

- Naturen er ressurs for behova til mennesket
- Vi bør verne miljøet for etterkomarane våre si skuld
- Økologisk balanse er viktig fordi det tener interessene til mennesket

Denne posisjonen dominerte vestleg tenking, forsterka av kristendommen (mennesket har herredøme over skaparverket) og opplysningstida (fornufta skil menneske frå dyr).

Biosentrisme hevdar at alt levande har eigenverdi, ikkje berre menneske:

- Plantar, dyr og økosystem har verdi i seg sjølve
- Naturen har rettar uavhengig av nytten for menneske
- Vi har direkte moralsk forplikting overfor naturen

Økosentrisme går endå lenger og tillegg heile økosystem og naturen som heilskap moralsk status. Individ er mindre viktige enn helsa og balansen til økosystemet.

Den moralske statusen til dyr: Liding og medvit

Jeremy Bentham skreiv i 1789: «Spørsmålet er ikkje 'Kan dei tenkje?' eller 'Kan dei snakke?', men 'Kan dei lide?'» Dette sitatet vart fundamentet for moderne dyrerettsfilosofi.

Om evna til å lide er relevant for moralsk status, må vi inkludere dyr i dei moralske vurderingane våre. Nesten alle er einige om at unødvendig dyreliding er gale. Men kva tel som «unødvendig»?

Faktorar som kan gi moralsk status:
- Evne til å kjenne smerte og lide
- Medvit og sjølvmedvit
- Rasjonalitet og språk
- Sosiale relasjonar og kjensler
- Eigeninteresser og preferansar

Jo fleire av desse eigenskapane ein organisme har, dess sterkare moralsk status vil mange hevde han har. Men kvar trekkjer vi grensa?

Dyrerettsargumentet til Peter Singer

Filosofen Peter Singer argumenterer for at artsdiskriminering (speciesism) er moralsk likeverdig med rasisme eller seksisme. Å behandle vesen forskjellig berre basert på art, når dei har like interesser, er urettferdig.

Argumentet til Singer:

1. Liding er dårleg, uavhengig av kven som lid
2. Dyr kan lide på liknande måtar som menneske
3. Det er ingen moralsk relevant skilnad mellom menneske- og dyreliding
4. Vi må derfor gi lik moralsk vekt til lik liding

Konsekvensar: Singer konkluderer at det meste av dagens dyrebruk - industrielt landbruk, dyreforsøk for kosmetikk, sportsjakt - er moralsk uakseptabelt fordi lidinga overgår den trivielle nytten for menneske.

Kritikk: Singer får kritikk for å undergrave menneskeverdet ved å sidestille menneske- og dyreliding. Andre hevdar at evner som rasjonalitet, sjølvmedvit og moralsk agens gjer menneske moralsk forskjellige.

Dyrerettar: Tom Regan

Medan Singer bruker nytteetikk, byggjer Tom Regan på rettsbasert etikk. Han argumenterer for at mange dyr er «subjekt-av-eit-liv» (subjects-of-a-life):

- Dei har opplevingar, kjensler og preferansar
- Dei har ein velferd som tyder noko for dei
- Dei har ibuande verdi, ikkje berre instrumentell verdi

Dyr som er subjekt-av-eit-liv har moralske rettar som ikkje kan krenkjast sjølv om det maksimerer total lukke. Dette står i kontrast til nytteetikken til Singer.

Implikasjonar: Regan går lenger enn Singer. Han hevdar at all bruk av dyr som «ressursar» - inkludert mat, forsking, underhaldning - krenkjer rettane deira og må opphøyre.

Utfordring: Kvar går grensa for kva dyr som er subjekt-av-eit-liv? Pattedyr openbert, men kva med fisk, insekt, blautdyr?

Berekraft og intergenerasjonell rettferd

Miljøetikk handlar ikkje berre om naturen for si eiga skuld, men òg om rettferd mellom generasjonar. Berekraftskommisjonen til FN definerte berekraftig utvikling som:

> «Utvikling som imøtekjem dagens behov utan å øydeleggje moglegheitene for at komande generasjonar skal få dekt behova sine.»

Etiske utfordringar:

1. Diskontert framtid: Økonomiske modellar «diskonterer» framtidige verdiar. Er dette moralsk forsvarleg? Har framtidige menneske like rettar som dagens?

2. Ikkje-identitetsproblem: Handlingane våre påverkar kven som vil eksistere i framtida. Kan vi skade personar som enno ikkje eksisterer?

3. Uvisse: Vi veit ikkje nøyaktig kva konsekvensar handlingane våre har for framtida. Kor forsiktige må vi vere?

4. Globale ulikskapar: Dei fattigaste blir hardast råka av klimaendringar, men har bidrege minst. Kva krev global rettferd?

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Antroposentrisme vs. økosentrisme: Antroposentrisme plasserer mennesket i sentrum av den moralske vurderinga.
- Den moralske statusen til dyr: Liding og medvit: Jeremy Bentham skreiv i 1789: «Spørsmålet er ikkje 'Kan dei tenkje?' eller 'Kan dei snakke?', men 'Kan dei lide?'» Dette sitatet vart fundamentet for moderne…
- Faktorar som kan gi moralsk status: Evne til å kjenne smerte og lide
- Dyrerettsargumentet til Peter Singer: Filosofen Peter Singer argumenterer for at artsdiskriminering (speciesism) er moralsk likeverdig med rasisme eller seksisme.
- Argumentet til Singer: 1. Liding er dårleg, uavhengig av kven som lid

Nøkkelomgrep