3.1 Hva er etikk og moral?

Når vi står overfor vanskelege val – om vi skal seie sanninga sjølv om det sårar nokon, om vi skal gripe inn når vi ser urett, om vi skal prioritere eigeninteresse eller fellesskapet sitt beste – då rører vi oss inn i etikken sitt domene. Etikk handlar om korleis vi bør leve, om kva som er rett og gale, godt og vondt. Men kva meiner vi eigentleg når vi bruker desse omgrepa? Og kva er skilnaden mellom etikk og moral?

I daglegspråket blir orda "etikk" og "moral" ofte brukte om kvarandre, men i filosofien skil vi mellom dei. Moral viser til dei konkrete normene, verdiane og handlingsmønstera som faktisk finst i eit samfunn eller hos ei gruppe menneske. Det er moralen som seier at vi ikkje skal lyge, stele eller skade andre. Moralen er det levde livet med alle sine uskrivne og skrivne reglar.

Etikk er derimot den filosofiske refleksjonen over moralen. Etikk stiller spørsmål ved dei moralske normene: Kvifor skal vi ikkje lyge? Er det alltid gale å lyge, eller finst det unntak? Kva gjer ei handling god eller vond? Etikken tek eit steg tilbake og undersøkjer sjølve grunnlaget for dei moralske vurderingane våre.

Innanfor etikken skil vi mellom to hovudtilnærmingar. Deskriptiv etikk skildrar og forklarar faktiske moralske oppfatningar og praksisar. Den undersøkjer kva folk meiner er rett og gale, utan sjølv å ta stilling til om desse oppfatningane er gode eller dårlege. Dette er ei empirisk tilnærming som kan bruke sosiologi, antropologi og psykologi.

Normativ etikk går lenger – den prøver å fastslå kva som faktisk er rett og gale. Den gir normer for korleis vi bør handle. Når ein filosof argumenterer for at vi har plikt til å hjelpe andre, eller at konsekvensane av handlinga er det som tel moralsk, driv han eller ho normativ etikk.

På eit endå meir grunnleggjande nivå finn vi metaetikken. Metaetikk handlar ikkje om kva handlingar som er gode eller vonde, men om sjølve naturen til moralske utsegner. Når eg seier "drap er gale", kva slags type påstand er det? Er det ei objektiv sanning om verda, eller er det berre eit uttrykk for kjenslene mine?

Metaetikken diskuterer mellom anna:
- Er moralske verdiar objektive (finst uavhengig av menneske) eller subjektive?
- Kan moralske utsegner vere sanne eller falske?
- Kva er samanhengen mellom moralske vurderingar og motivasjon?
- Kan vi ha moralsk kunnskap, og korleis kan vi i så fall oppnå den?

To viktige metaetiske posisjonar er realisme og antirealisme. Moralsk realisme hevdar at det finst objektive moralske sanningar – at "drap er gale" er sant uavhengig av kva nokon måtte meine om det. Moralsk antirealisme nektar for dette og meiner at moralske vurderingar anten er subjektive kjensleuttrykk, kulturelle konstruksjonar, eller reint språklege fenomen utan referanse til objektive fakta.

Vi kan oppsummere dei tre nivåa slik:

1. Moral: Konkrete normer og handlingar ("Ikkje lyg", "Hjelp andre")
2. Normativ etikk: Prinsipp for kva som er rett og gale ("Handlingar er gode dersom dei maksimerer lukke")
3. Metaetikk: Analyse av naturen til moralen ("Er moralske påstandar objektive sanningar?")

Når vi i kvardagen diskuterer moralske spørsmål, rører vi oss ofte mellom desse nivåa utan å vere heilt medvitne om det. Det å bli klar over kva nivå vi diskuterer på, kan bidra til å gjere etiske diskusjonar meir presise og fruktbare.

Ein kan spørje: Kvifor skal vi drive med etikk? Er det ikkje nok at vi har lover og sosiale normer? Svaret er at moralen alltid står overfor nye utfordringar. Teknologiske framsteg, endra samfunnsforhold og nye dilemma krev at vi reflekterer på nytt. Er det greitt å manipulere gena til menneske? Korleis bør vi behandle kunstig intelligens? Har vi moralske forpliktingar overfor framtidige generasjonar?

Etikken gir oss reiskapar til å tenkje systematisk og kritisk om slike spørsmål. Den hjelper oss å sjå samanhengar, oppdage inkonsekvensar i vår eiga tenking, og utvikle grunngitte standpunkt.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Etikk og moral – eit viktig skilje: I daglegspråket blir orda "etikk" og "moral" ofte brukte om kvarandre, men i filosofien skil vi mellom dei.
- Deskriptiv og normativ etikk: Innanfor etikken skil vi mellom to hovudtilnærmingar.
- Metaetikk – grunnlaget for etikken: På eit endå meir grunnleggjande nivå finn vi metaetikken.
- Tre nivå av moralsk refleksjon: Vi kan oppsummere dei tre nivåa slik
- Kvifor treng vi etikk?: Ein kan spørje: Kvifor skal vi drive med etikk?

Nøkkelomgrep