IPv4-adresser, subnettmasker og grunnleggende nettverksoppsett.
IP-adresser – internett sitt adressesystem
Kvar eining som er kobla til eit nettverk treng ei unik adresse for å kunne sende og motta data. På internett brukar vi IP-adresser (Internet Protocol) for dette føremålet. Det finst to versjonar: IPv4 og IPv6. I dette kapittelet fokuserer vi på IPv4, som framleis er mest brukt.
Ei IPv4-adresse er eit 32-bits tal, vanlegvis skrive som fire desimaltal skilde med punktum, til dømes 192.168.1.10. Kvart tal (oktett) kan vere mellom 0 og 255. For å forstå korleis nettverk blir organiserte treng vi òg å forstå subnettmasker og subnetting.
Ei IPv4-adresse er eit 32-bits tal delt i fire oktettar (8 bit kvar). Ho blir skriven i desimal med punktum mellom oktettane.
Eksempel: 192.168.1.10
- Binært: 11000000.10101000.00000001.00001010
- Kvar oktett: 0–255
Ei IP-adresse består av to delar:
- Nettverksdelen: Identifiserer nettverket (felles for alle einingar i same nettverk)
- Vertsdelen: Identifiserer den spesifikke eininga i nettverket
Historisk blei IPv4-adresser delte inn i klassar:
| Klasse | Første oktett | Subnettmaske | Tal på vertar |
|---|---|---|---|
| A | 1–126 | 255.0.0.0 | ca. 16,7 millionar |
| B | 128–191 | 255.255.0.0 | ca. 65 000 |
| C | 192–223 | 255.255.255.0 | 254 |
Private adresseområde (blir brukte i lokale nettverk, ikkje på internett):
- Klasse A: 10.0.0.0 – 10.255.255.255
- Klasse B: 172.16.0.0 – 172.31.255.255
- Klasse C: 192.168.0.0 – 192.168.255.255
Adressene du ser på heimenettverket (f.eks. 192.168.1.x) er private klasse C-adresser.
Skriv IP-adressa 192.168.1.10 i binært format.
Vi konverterer kvar oktett separat:
- 192 = 128 + 64 = 11000000
- 168 = 128 + 32 + 8 = 10101000
- 1 = 00000001
- 10 = 8 + 2 = 00001010
Binært: 11000000.10101000.00000001.00001010
Tips: Start med å sjekke om 128 «passar», deretter 64, 32, 16, 8, 4, 2, 1.
Kva av desse er ei gyldig privat IPv4-adresse?
Ei subnettmaske fortel kva del av IP-adressa som er nettverksdelen og kva som er vertsdelen.
Eksempel med subnettmaske 255.255.255.0:
- Binært: 11111111.11111111.11111111.00000000
- Dei 24 første bitane (1-ar) = nettverksdel
- Dei 8 siste bitane (0-ar) = vertsdel
For å finne nettverksadressa gjer vi ein binær AND mellom IP-adressa og subnettmaska:
- IP: 192.168.1.10 → 11000000.10101000.00000001.00001010
- Maske: 255.255.255.0 → 11111111.11111111.11111111.00000000
- Resultat: 192.168.1.0 → 11000000.10101000.00000001.00000000
Nettverksadressa er altså 192.168.1.0.
Ei maskin har IP-adressa 10.20.30.40 med subnettmaska 255.255.0.0. Finn nettverksadressa.
Vi gjer ein binær AND mellom IP og subnettmaske:
- IP-adresse: 10.20.30.40
- Subnettmaske: 255.255.0.0
For kvar oktett:
- 10 AND 255 = 10
- 20 AND 255 = 20
- 30 AND 0 = 0
- 40 AND 0 = 0
Nettverksadressa er 10.20.0.0
Alle maskiner med IP-adresser som startar med 10.20.x.x (med denne maska) høyrer til same nettverk.
Ein PC har IP-adressa 172.16.5.100 med subnettmaska 255.255.255.0. Rekn ut nettverksadressa og oppgi kor mange vertar som kan finnast i dette subnettet.
Eksempel:
- 192.168.1.0/24 betyr subnettmaske 255.255.255.0 (24 bit = nettverksdel)
- 10.0.0.0/8 betyr subnettmaske 255.0.0.0 (8 bit = nettverksdel)
- 172.16.0.0/16 betyr subnettmaske 255.255.0.0 (16 bit = nettverksdel)
- 192.168.1.0/26 betyr subnettmaske 255.255.255.192 (64 adresser per subnett)
CIDR erstatta det gamle klassesystemet og gjev meir fleksibel tildeling av IP-adresser.
Kor mange brukbare vertsadresser finst i nettverket 192.168.10.0/26?
Slik fungerer DNS-oppslag:
1. Du skriv «nrk.no» i nettlesaren
2. Maskina spør den lokale DNS-serveren (ofte ruteren din)
3. Viss svaret ikkje er lagra (cacha), spør ho ein rotserver
4. Rotserveren peikar til .no-serveren
5. .no-serveren peikar til NRK si navneserver
6. NRK si navneserver svarar med IP-adressa (f.eks. 160.68.205.23)
Vanlege DNS-postar:
- A-post: Domenenamn → IPv4-adresse
- AAAA-post: Domenenamn → IPv6-adresse
- MX-post: Domenenamn → e-postserver
1. Eininga sender ein DHCP Discover (rop om hjelp)
2. DHCP-serveren svarar med DHCP Offer (tilbyr ei adresse)
3. Eininga aksepterer med DHCP Request
4. Serveren stadfestar med DHCP Acknowledge
DHCP tildeler:
- IP-adresse
- Subnettmaske
- Standard gateway (IP-en til ruteren)
- DNS-serveradresser
Alternativet er statisk IP der du konfigurerer alt manuelt.
Sjå for deg eit typisk heimenettverk. Ruteren har adressa 192.168.1.1. Beskriv kva DHCP-serveren i ruteren tildeler til ei ny eining.
Når ei ny eining (f.eks. mobil) koblar seg til WiFi, tildeler DHCP-serveren i ruteren typisk:
- IP-adresse: 192.168.1.100 (ei ledig adresse i området 192.168.1.2–192.168.1.254)
- Subnettmaske: 255.255.255.0
- Standard gateway: 192.168.1.1 (adressa til ruteren)
- DNS-server: 192.168.1.1 (ruteren vidaresender DNS-førespurnader)
IP-adressa er «leigd» for ei viss tid (lease time), typisk 24 timar. Når leigetida går ut, blir ho fornya automatisk.
Forklar med eigne ord kva DNS gjer og kvifor det er nødvendig.
Oppsummering
- Ei IPv4-adresse er eit 32-bits tal skrive som fire oktettar (f.eks. 192.168.1.10).
- Subnettmaska skil nettverksdelen frå vertsdelen i IP-adressa.
- Nettverksadressa finn ein ved binær AND mellom IP-adresse og subnettmaske.
- CIDR-notasjon (f.eks. /24) angir tal på nettverksbits.
- DNS omset domenenamn til IP-adresser.
- DHCP tildeler automatisk IP-adresser og nettverksinnstillingar.
- Private adresseområde (10.x.x.x, 172.16–31.x.x, 192.168.x.x) blir brukte i lokale nettverk.
Eit kontor treng 4 separate subnett med minst 30 vertar i kvart. Dei har fått tildelt nettverket 192.168.10.0/24. Forklar kva subnettmaske du ville brukt og oppgi nettverksadresse og kringkastingsadresse for kvart subnett.
Ein PC har IP-adressa 10.50.100.200 med subnettmaske 255.255.240.0 (/20). Rekn ut nettverksadressa, kringkastingsadressa og tal på brukbare vertsadresser.
Kva teneste tildeler automatisk IP-adresse, subnettmaske og gateway til einingar i eit nettverk?
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.