5.1 Trekonstruksjoner

Bindingsverk

Bindingsverk er den vanlegaste konstruksjonsmetoden for trehus i Noreg.

Prinsipp:
Veggen består av vertikale stenderar (stolpar) med langsgåande sviller i topp og botn. Mellom stenderane blir det fylt med isolasjon.

Komponentar i bindingsverk:

Svillstokk (nedre sville)
Liggjande trevirke nedst i veggen, blir bolta til fundamentet. Dannar grunnlag for stenderane.

Stenderar
Vertikale berande element, vanlegvis 48×98 mm eller 48×148 mm. Blir plasserte med 60 cm senteravstand (c/c).

Toppsville (øvre sville)
Liggjande trevirke øvst i veggen. Bind saman stenderane og ber tak eller neste etasje.

Kne/vindkryss
Diagonale avstivingar som gjer veggen stiv mot sidevind og horisontalkreftene.

Fordelar med bindingsverk:
- Lett konstruksjon
- Enkelt å byggje
- Fleksibel planløysing
- God isolasjonsevne
- Rask byggjetid

Ulemper:
- Må vernast mot fukt
- Brannfare (må brannisolerast)
- Kan krympe ved tørking

Golvkonstruksjonar

Golvet må bere last frå menneske, møblar og innreiing.

Tregolv på bjelkelag:

Berebjelkar
Horisontale treelement som ber golvlasta. Dimensjon avheng av spennvidd og last. Vanleg: 48×198 mm eller 48×248 mm.

Bjelkeavstand
Vanlegvis 60 cm senteravstand (c/c).

Undergolv
Plater som ligg på bjelkane. Sponplater (22-25 mm) eller OSB-plater.

Isolasjon
Fyller rom mellom bjelkane. Gir lyddemping og varmeisolasjon.

Undergolv + toppgolv
Oppå undergolvet blir det lagt dampsperre og toppgolv (parkett, laminat, flis).

Avstiving:
Diagonale avstivingar eller kryssfiner under bjelkelaget for å hindre skeivstilling.

Plate på mark:
Alternativ til tregolv. Betongplate støypt direkte på grunnen. Isolasjon under plata.

Krav til golv:
- Bereevne: Tåle lasta
- Stivleik: Ikkje svinge eller vibrere
- Lyddemping: Avgrense støy mellom etasjar
- Fuktsperre: Hindre fukt frå grunn

Takstol og takkonstruksjonar

Taket vernar bygget mot vêr og vind. Takstolen ber lasta frå taket.

Saltak:
Takflate som heller éin veg. Enklast å byggje.

Pulttak:
To takflater som møtest i ein topp (møne). Vanlegast i Noreg.

Valma tak:
Fire takflater. Meir komplisert, blir brukt sjeldnare.

Flatt tak:
Lite fall (2-5°). Krev god tetting og drenering.

Takstolar:

Sperbindingsverk
Enkle sperrer som går frå vegg til møne. Blir brukt ved mindre spenn. Kan gi brukbart loft.

Takstolar (trekantfagverk)
Prefabrikkerte treelement i trekantform. Kan spenne langt utan mellomliggjande støtter. Gir ikkje brukbart loftsrom.

Komponentar:
- Sperrer: Skrå element som ber taket
- Møneås: Øvste horisontale bjelke der sperrene møtest
- Hanebjelke: Horisontal bjelke som bind sperrene saman
- Stag: Diagonale element som tek opp krefter

Takvinkel:
Helninga på taket blir målt i grader eller i brøk (1:3 tyder 1 m stigning per 3 m horisontal lengd).

Vurdering av takvinkel:
- Flatt: 5-15°
- Middels: 15-30°
- Bratt: 30-45°

Brattare tak i snørike område.

Samanføyingar i tre

Trevirke må skøytast og samanføyast på rett måte.

Mekaniske forbindelsar:

Spikring
Vanlegaste metode. Bruk rett spikar til føremålet:
- Vanlege spikar: 3-4 gonger tjukkleiken på den tynnaste delen
- Skråspikring: Til endeforbindelsar

Skruing
Sterkare enn spikring. Gjenga skrue gir betre grep.

Boltar
For tyngre forbindelsar. Gjennomgåande bolt med mutter.

Limforbindelsar

Limt fuge
To flater blir limte saman. Blir brukt i limtre-produksjon.

Tappeforbindelsar:

Overlappsskøyt
To virke overlappar kvarandre og blir feste.

Tapp og hol
Ein del har tapp som passar i hol i den andre delen. Klassisk handverksmetode.

Skeivskøyt
Skrått snitt på begge delar som passar saman.

Moderne samanføyingar:
- Nagleplate (takstolplater)
- Stålbeslag og vinklar
- Limtreleverandørar

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Bindingsverk: Veggkonstruksjon med stenderar mellom sville og toppsville, avstiva med vindkryss.
- Komponentar: Svillstokk, stenderar og toppsville dannar rammeverket, ofte med c/c-avstand.
- Takkonstruksjon: Takstolar (trekantfagverk) eller sperrer mot møneås ber taket.
- Golvkonstruksjon: Tregolv på bjelkelag med berebjelkar.

Nøkkelomgrep