4.4 Veibygging og belegning

Oppbygginga av vegen

Ein veg er bygd opp av fleire lag som saman gir styrke, stabilitet og haldbarheit.

Vegkroppen:
Vegkroppen er den menneskeskapte delen av vegen, frå undergrunnen til vegbanen.

Laga i ein veg (frå botn til topp):

1. Undergrunn (opphavleg grunn)
Den naturlege grunnen under vegen. Må vurderast for bereevne. Dårleg undergrunn blir forsterka med fiberduk eller masseutskifting.

2. Forsterkningslag
Grov pukk eller sprengstein (0-300 mm). Fordeler lasta og hindrar opptrenging av finstoff.

3. Berelag
Pukk i sorterte fraksjonar. Blir ofte delt i:
- Nedre berelag: Grovare pukk (22-120 mm)
- Øvre berelag: Finare pukk (0-32 mm)

4. Slitelag
Det øvste laget som trafikken køyrer på:
- Asfalt (mest vanleg)
- Grus (grusvegar)
- Betong (tungt belasta område)
- Belegningsstein (gater, torg)

Dimensjonering:
Tjukkleiken på laga er avhengig av:
- Trafikkbelastning (tal på køyretøy og tyngd)
- Bereevna til undergrunnen
- Klimaforhold (frost)
- Vegklasse og standard

Drenering og fall

God drenering er avgjerande for at vegen skal halde seg i god stand.

Kvifor drenering?
- Vatn svekkjer bereevna
- Frost i vassmetta grunn gir telehiv
- Vatn på vegbanen er farleg
- Hindrar erosjon og utrasing

Takfall:
Vegbanen skal ha fall mot sidene for å leie vatn bort:
- Normalt takfall: 3-4%
- Tyder at vegbanen er 3-4 cm høgare i midten per meter breidd

Sidefall:
På svingete vegar blir vegbanen lagd med dosering (einsidig fall) for at bilar skal halde seg i svingen.

Grøfter:
Opne grøfter langs vegen samlar opp vatn:
- V-grøft: Vanleg langs landevegar
- Flate grøfter: I bustadområde

Stikkrenner:
Røyr under vegen som leier vatn frå den eine sida til den andre. Nødvendig der vatn samlar seg på oppsida av vegen.

Drensrøyr:
Perforerte røyr under vegkonstruksjonen som samlar opp og leier bort grunnvatn.

Kantstein:
Heva kant langs vegen som:
- Leier overvatn til sluk
- Skil køyrebane frå fortau
- Held asfaltkanten på plass

Asfaltarbeid

Asfalt er det vanlegaste slitelaget på norske vegar.

Kva er asfalt?
Asfalt er ei blanding av:
- Steinmaterialar (pukk og sand): ca. 95%
- Bitumen (bindemiddel frå olje): ca. 5%

Asfalttypar:

Asfaltbetong (Ab)
Tett, slitesterk asfalt. Blir brukt som slitelag på dei fleste vegar.

Asfaltgrusbetong (Agb)
Grovare struktur, blir brukt som berelag eller på lågtrafikkerte vegar.

Mjukasfalt (Ma)
Mjukare bitumen, blir brukt på grusvegar og mellombelse overflater.

Skjelettasfalt (Ska)
Open struktur, god drenering. Reduserer vassprut og støy.

Legging av asfalt:

Førebuing:
- Underlaget må vere tørt og reint
- Riktig temperatur (ikkje for kaldt)
- Prime/klebing på eksisterande asfalt

Utlegging:
Asfaltutleggjar legg ut jamt lag. Tjukkleik er avhengig av asfalttype (3-10 cm).

Komprimering:
Valsing straks etter utlegging. Først tunge valsar, deretter lettare for finpussing.

Skøytar:
Der to asfaltbaner møtest. Kritisk punkt som må utførast nøye for å unngå sprekker.

Belegningsstein og heller

Belegningsstein blir brukt på fortau, torg, innkøyrsler og gågater.

Materialar:

Betongstein
Mest brukt. Mange former, fargar og storleikar. Rimeleg og haldbart.

Naturstein
Granitt, skifer, gneis. Eksklusiv utsjånad, mykje haldbart. Dyrare.

Teglstein
Brend leire. Klassisk utsjånad, blir ofte brukt i historiske område.

Leggemønster:
- Forband (forskove mønster)
- Sildebeinsmønster
- Diagonalt mønster
- Rombar og sirklar

Oppbygging under belegningsstein:

1. Forsterkningslag
Pukk for bereevne (15-30 cm)

2. Berelag
Pukk 0-32 mm (10-15 cm)

3. Settelag
Sand eller steinmjøl (3-5 cm). Her blir steinane sette.

Legging:

1. Avrett settelaget med rettholt
2. Set steinane tett saman
3. Bruk snor for rett linje
4. Bank ned med gummihammar
5. Sjekk fall og høgd
6. Fyll fugene med sand
7. Komprimer med vibroplate
8. Etterfyll fugene

Kantstein:
Blir sett i betong langs kanten for å halde belegninga på plass.

Eksempel: Opparbeiding av innkøyrsel

Oppgåve:
Opparbeide ein innkøyrsel på 4 × 10 meter med belegningsstein.

Føresetnader:
- Området er planert
- Normal trafikkbelastning (personbil)
- Fallet skal gå mot vegen (3%)

Gjennomføring:

Steg 1: Planlegging
- Areal: 40 m²
- Fall: 3% tyder 30 cm fall over 10 meter
- Teikn opp og set snorer

Steg 2: Utgraving
- Grav ut 45 cm (30 cm oppbygging + 15 cm settelag og stein)
- Sjekk mål og fall
- Komprimer botnen

Steg 3: Forsterkningslag
- Legg 15 cm pukk 22-120 mm
- Komprimer med vibroplate

Steg 4: Berelag
- Legg 10 cm pukk 0-32 mm
- Rett av og komprimer

Steg 5: Settelag
- Legg 4 cm steinmjøl
- Rett av med rettholt
- Ikkje komprimer (steinane skal setje seg)

Steg 6: Kantstein
- Set kantstein i betong langs alle kantar
- Vent med legging til betongen har herda

Steg 7: Legging av stein
- Start frå eit hjørne
- Legg i forbandmønster
- Bruk snor for rett linje

Steg 8: Avslutning
- Fyll fugene med sand
- Komprimer med vibroplate
- Etterfyll fuger

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Oppbygginga av vegen: Vegkroppen består av undergrunn, forsterkningslag, berelag og slitelag.
- Berelag og slitelag: Berelaget fordeler trafikklasta, slitelaget køyrer trafikken på.
- Drenering: Takfall frå midten leier bort vatn.
- Belegning: Belegningsstein blir lagd i settelag, og asfalt blir bunden med bitumen.

Nøkkelomgrep