1.1 Byggematerialer

Introduksjon til byggjemateriale

Byggjemateriale er grunnlaget for all konstruksjon. Val av rett materiale avheng av funksjonen til byggverket, belastning, klima og økonomi. I Noreg bruker vi hovudsakleg tre, betong, tegl og stål som berekonstruksjonar.

Kvifor er materialval viktig?
- Levetida og haldbarheita til bygningen
- Energieffektivitet og isolasjonsevne
- Kostnad ved bygging og vedlikehald
- Miljøpåverknad og berekraft
- Brannsikkerheit og tryggleik

Historisk perspektiv
Byggjemateriala har utvikla seg gjennom tusenvis av år. Frå enkle materiale som stein, tre og leire, til moderne komposittmateriale og høgteknologiske løysingar. I Noreg har vi lange tradisjonar med trebygging, men betong og stål vart dominerande på 1900-talet.

Tre som byggjemateriale

Tre er det mest tradisjonelle byggjematerialet i Noreg. Vi har rike skogressursar og lang erfaring med trebygging.

Fordelar med tre:
- Fornybar ressurs
- God isolasjonsevne
- Lett å bearbeide
- Miljøvennleg (bind CO2)
- Lett materiale (redusert fundamentering)
- Godt arbeidsklima

Ulemper med tre:
- Brennbart
- Kan rotne ved fukt
- Krev vedlikehald
- Kan krympe og svelle

Treslag i bygg:

Gran
Mest brukt i Noreg. Lett, rett vokse, lett å bearbeide. Blir brukt til berekonstruksjonar, panel, vindauge.

Furu
Hardare enn gran, meir kvistete. Blir brukt til golv, panel, utvendig kledning.

Lerk
Svært haldbart, toler fukt godt. Blir brukt utendørs utan behandling. Dyrt.

Trevirke-produkt:
- Massivtre: Heiltre plankar og bjelkar
- Limtre: Samanlima til store dimensjonar
- Krysslima trevirke (CLT): Krysslima plater, svært sterkt
- Sponplater, finerplater: Plateprodukt

Betong som byggjemateriale

Betong er ei blanding av sement, vatn, sand og grus (tilslag). Det er det mest brukte byggjematerialet i verda etter vatn.

Betongsamansetning:
- Sement (bindemiddel): 10-15%
- Vatn: 5-10%
- Tilslag (sand og grus): 65-75%
- Eventuelt tilsetjingsstoff

Fordelar med betong:
- Svært sterkt i trykk
- Formbart (kan støypast i alle former)
- Brannsikkert
- Vasstett
- Haldbart
- Rimeleg

Ulemper med betong:
- Svakt i strekkbelastning (må armerast)
- Tungt (krev sterke fundament)
- Energikrevjande produksjon
- CO2-utslepp frå sementproduksjon

Herdinga til betongen:
Betong blir herda gjennom ein kjemisk reaksjon mellom sement og vatn. Dette blir kalla hydratisering. Prosessen tek tid:
- Etter 7 dagar: ca. 70% styrke
- Etter 28 dagar: full nominell styrke
- Held fram med å herde i fleire år

Fastheitsklassar:
Betong blir klassifisert etter trykkfastheit etter 28 dagar:
- B20: 20 MPa (ikkje berande)
- B25: 25 MPa (vanleg i bustader)
- B35: 35 MPa (høgare belastning)

Tegl og murstein

Tegl er eit av dei eldste byggjemateriala i verda. Laga av brend leire.

Typar murstein:

Teglstein
Massiv brend leire. Klassisk raudbrun farge. Blir brukt til fasadar, piper, dekorative formål.

Lettklinkerblokker
Hole blokker av lettbetong. Lette, gode isolasjonseigenskapar. Blir brukte til ytterveggar.

Betonghullstein
Hole blokker av betong. Sterke, blir brukte til berande veggar, kjellerveggar.

Gasbetongblokker (Leca, Ytong)
Svært lette blokker med god isolasjonsevne. Lett å bearbeide. Populært i moderne bygg.

Fordelar med mur:
- Brannsikkert
- Haldbart
- Godt lydmiljø
- Lite vedlikehald
- Lagrar varme (termisk masse)

Ulemper med mur:
- Tungt
- Arbeidskrevjande
- Vanskeleg å endre
- Krev kompetanse

Murmetodar:
- Heilblokkmur: Massiv mur
- Holromsmur: Dobbel mur med luftspalte
- Forblending: Tegl framfor ein annan konstruksjon

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Materialval: Rett materiale blir vald ut frå funksjon, belastning, klima og økonomi.
- Tre: Gran, furu og lerk samt trevirke-produkt som limtre og CLT er sterke og fornybare.
- Betong: Blir laga av sement, vatn, sand og grus, herdar ved hydratisering og blir klassifisert etter fastheit.
- Armering: Stål i betong tek opp strekkrefter.

Nøkkelomgrep