Lær å finne den best tilpassede rette linjen til et datasett, tolke korrelasjonskoeffisienten og bruke modellen til å gjøre prediksjoner.
Kva er regresjon?
I mange situasjonar samlar vi inn data og ønskjer å beskrive samanhengen mellom to storleikar med eit funksjonsuttrykk. Denne prosessen kallast regresjon.
For eksempel kan vi måle temperaturen ute til ulike tidspunkt, registrere pris og etterspørnad for ei vare, eller sjå på samanhengen mellom treningsstundar og løpstid. Når vi har eit sett med datapunkt, prøver vi å finne ei funksjon som passar best mogleg til dataene.
Det finst ulike typar regresjon avhengig av kva funksjonstype vi tilpassar:
- Lineær regresjon – ei rett linje
- Eksponentiell regresjon – ei eksponentialfunksjon
- Polynomregresjon – eit polynom av ei gjeven grad
I dette kapitlet ser vi på lineær regresjon.
Spredningsdiagram
Før vi gjer regresjon, plottar vi datapunkta i eit spredningsdiagram (også kalla punktdiagram). Dette gir oss eit visuelt bilete av dataene og hjelper oss å vurdere om ein lineær modell er fornuftig.
Kvert datapunkt har ein -verdi og ein -verdi, og vi plottar dei som punkt i eit koordinatsystem.
Slik lagar du eit spredningsdiagram:
1. Vel kva variabel som er den uavhengig () og kva som er den avhengig ().
2. Teikn eit koordinatsystem med passande aksar.
3. Plott alle datapunkta.
4. Vurder visuelt om punkta ser ut til å følgje ei rett linje, ei kurve, eller om det ikkje er nokon tydleg samanheng.
Ein bonde registrerer kor mykje gjødsel (kg per dekar) han bruker, og avlinga (kg per dekar) han får:
| Gjødsel (kg/daa) | 10 | 15 | 20 | 25 | 30 | 35 | 40 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avling (kg/daa) | 320 | 370 | 450 | 480 | 530 | 560 | 610 |
a) Plott dataene i eit spredningsdiagram.
b) Ser det ut til å vere ei lineær samanheng?
a) Vi set gjødsel på -aksen og avling på -aksen, og plottar punkta:
, , , , , , .
b) Når vi ser på spredningsdiagrammet, ligg punkta tilnærma langs ei rett linje som stig frå venstre mot høgre. Det ser altso ut til å vere ei lineær samanheng: meir gjødsel gir større avling.
som passar best til eit sett med datapunkt .
Den best tilpassa linja kallast regresjonslinjen og finnast ved å minimere summen av dei kvadrerte avstanda mellom datapunkta og linja (minste kvadraters metode).
I praksis bruker vi digitale verktøy som rekneark eller GeoGebra til å berekne og .
Bruk dataene frå døme 1 (gjødsel og avling) og eit digitalt verktøy til å finne regresjonslinjen.
| Gjødsel () | 10 | 15 | 20 | 25 | 30 | 35 | 40 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avling () | 320 | 370 | 450 | 480 | 530 | 560 | 610 |
Vi legg inn dataene i GeoGebra eller eit rekneark og bruker funksjonen for lineær regresjon.
Regresjonslinjen blir:
Her betyr:
- : for kvar ekstra kg gjødsel per dekar aukar avlinga med ca. kg per dekar.
- : modellen anslo ei avling på kg/daa utan gjødsel.
Kontroll: For : . Den faktiske verdien var , så avviket er kg.
Datapunkta ligg nesten på ei rett linje. Kommandoen RegLin finn linja som passar best til punkta (regresjonslinjen, raud). Prøv å dra i eit av punkta og sjå korleis linja justerer seg.
Korrelasjon
Korrelasjon beskriver styrken og retninga av den lineære samanhengen mellom to variablar.
Det finst tre hovudtypar:
- Positiv korrelasjon: Når aukar, aukar også . Punkta i spredningsdiagrammet stig mot høgre. Døme: Høgare temperatur → meir issalg.
- Negativ korrelasjon: Når aukar, minkkar . Punkta fell mot høgre. Døme: Fleire treningsstundar → lågare kvilepuls.
- Ingen korrelasjon: Det er ingen tydleg lineær samanheng mellom variablane. Punkta er spreidd utan mønster. Døme: Skostørrelse og karakterar i matematikk.
- : Perfekt positiv lineær samanheng (alle punkt på ei stigande linje)
- : Perfekt negativ lineær samanheng (alle punkt på ei synkande linje)
- : Ingen lineær samanheng
- nær : Sterk lineær samanheng
- nær : Svak lineær samanheng
Tommelfingerregel:
| Styrke | |
|---|---|
| Svært sterk | |
| Sterk | |
| Moderat | |
| Svak | |
| Svært svak / ingen |
For gjødsel-avling-dataene finn vi med eit digitalt verktøy.
a) Er korrelasjonen positiv eller negativ?
b) Kor sterk er den lineære samanhengen?
c) Kva betyr dette i praksis?
a) , så korrelasjonen er positiv. Det betyr at meir gjødsel heng saman med høgare avling.
b) er svært nær , noko som betyr ein svært sterk lineær samanheng.
c) I praksis betyr dette at det er ei nesten perfekt lineær samanheng mellom gjødselmengde og avling i dette området. Regresjonslinjen gir svært gode estimat.
Avgjerd om korrelasjonen er positiv, negativ eller ingen:
Antal stundar plugging og poengsum på ei prøve
Bilens alder og salgspris
Hårfarge og kroppshøyde
Utetemperatur og straumforbruk til oppvarming
Bruke regresjonsmodellen til prediksjon
Når vi har funne regresjonslinjen , kan vi bruke ho til å forutsjå (predikere) -verdiar for nye -verdiar.
Døme: Hvis regresjonslinjen for gjødsel og avling er , kan vi anslo avlinga ved kg gjødsel per dekar:
Men vi må vere forsiktige med å bruke modellen utanfor datasettet vi har brukt til å lage ho.
Interpolering og ekstrapolering
- Interpolering: Vi bruker modellen til å anslo verdiar innanfor området til dataene vi har. Dette gir vanlegvis pålitelege resultat.
- Ekstrapolering: Vi bruker modellen til å anslo verdiar utanfor det kjende dataområdet. Dette er meir usikkert fordi vi ikkje veit om samanhengen fortsett på same måte.
Døme: Gjødseldataene våre går frå til .
- Å berekne avling for er interpolering (innanfor intervallet).
- Å berekne avling for er ekstrapolering (utanfor intervallet). Kanskje for mykje gjødsel skadar plantene — då stemmer ikkje ein lineær modell lenger.
At to storleikar korrelerer, betyr ikkje nødvendigvis at den eine forårsaker den andre.
Døme: Det er ein sterk positiv korrelasjon mellom issalg og antal drukningsulykker i løpet av eit år. Men det er ikkje isen som forårsaker drukning — begge delar skyldt ein felles bakanforliggande faktor: varmt vêr.
Ver alltid kritisk og tenk over om samanhengen gir meining i konteksten.
Ein bedrift sel varmepumper. Tabellen viser gjennomsnittleg utetemperatur i januar (, i ) og antal selde varmepumper den månaden () over åtte år:
| Temperatur () | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Antal solgt | 84 | 65 | 52 | 40 | 28 | 18 | 75 | 58 |
a) Bruk eit digitalt verktøy til å finne regresjonslinjen.
b) Kva er korrelasjonskoeffisienten? Tolk svaret.
c) Bruk modellen til å anslo salet hvis januartemperaturen er .
d) Ville det vore fornuftig å bruke modellen til å anslo salet ved ?
a) Vi legg inn dataene i GeoGebra eller eit rekneark og gjer lineær regresjon. Regresjonslinjen blir:
b) Korrelasjonskoeffisienten er .
- Korrelasjonen er negativ: lågare temperatur gir fleire selde varmepumper.
- betyr ein svært sterk lineær samanheng.
c) For :
Modellen anslo ca. selde varmepumper.
Detta er interpolering (innanfor dataområdet til ), så estimatet er rimelegleg.
d) er langt utanfor dataområdet. Dette er ekstrapolering:
Eit negativt antal gir ingen meining. Modellen bryt ned utanfor dataområdet, og ekstrapolering er ikkje fornuftig her.
Ein sportskjede har registrert samanhengen mellom annonsekostnader (, i tusen kroner) og omsetning (, i tusen kroner) over seks månader:
| Annonsekostnader () | 5 | 10 | 15 | 20 | 25 | 30 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Omsetning () | 120 | 180 | 230 | 310 | 350 | 420 |
Bruk eit digitalt verktøy til å finne regresjonslinjen.
Finn korrelasjonskoeffisienten og tolk ho.
Bruk modellen til å anslå omsetningen dersom bedrifta bruker 18 000 kr på annonser.
Er det fornuftig å bruke modellen til å anslå omsetningen ved annonsekostnader på 100 000 kr? Grunngiv svaret.
1. Skriv inn datapunkta som ei liste, t.d.
2. Bruk kommandoen
RegLin(<Liste>) for å finne regresjonslinjen.3. GeoGebra viser også korrelasjonskoeffisienten.
I rekneark (Excel/Google Sheets):
1. Legg inn -verdiane i éin kolonne og -verdiane i ei anna.
2. Marker dataa og set inn eit spredningsdiagram.
3. Høgreklikk på datapunkta og vel "Legg til trendlinje" → Lineær.
4. Kryss av for "Vis ligning" og "Vis -verdi". Merknote: .
Ein forskar undersøkjer samanhangen mellom dagleg skjermtid (, i timar) og søvnkvalitet (, skala –) hjå ei gruppe ungdommar:
| Skjermtid (timar) | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Søvnkvalitet | 8,5 | 8,0 | 7,2 | 6,8 | 6,0 | 5,5 | 4,8 | 4,2 |
Finn regresjonslinjen og korrelasjonskoeffisienten.
Tolk stigningstalet og konstantleddet i modellen.
Kan vi konkludere med at skjermtid forårsaker dårlegare søvn? Grunngiv.
Oppsummering
I dette kapitlet har du lært:
- Spredningsdiagram: Plott av datapunkta som viser samanhangen mellom to storleikar.
- Lineær regresjon: Å finne den rette linja som passar best til datapunkta — dette gjer ein digitalt.
- Korrelasjonskoeffisienten : Tal mellom og som måler kor sterk den lineære samanhangen er.
- Interpolering (innanfor dataområdet) er tryggare enn ekstrapolering (utanfor).
- Korrelasjon er ikkje årsak: At to storleikar samvarierast, beviser ikkje at den eine forårsaker den andre.
Nøkkelbegrep
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Regresjonslinje | Linja som passar dataa best |
| Korrelasjon | Samvariasjoner mellom to storleikar |
| Interpolering | Bruke modellen innanfor datapunkta |
| Ekstrapolering | Bruke modellen utanfor datapunkta |
Hugs
- nær eller : sterk lineær samanheng. nær : svak samanheng
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
