Lær om eksponentiell vekst og nedgang, vekstfaktor, doblings- og halveringstid.
Frå lineær til eksponentiell vekst
Når ein størrelse veks med eit fast beløp per tidseining, har vi lineær vekst. Men i mange situasjonar veks størrelsen med ein fast prosent per tidseining. Da har vi eksponentiell vekst.
Tenk på skilnaden:
- Lineær vekst: Du set inn 500 kr på kontoen kvart år. Etter 10 år har du 5000 kr ekstra.
- Eksponentiell vekst: Pengane dine veks med 5% per år. Jo meir du har, jo meir veks det.
Eksponentiell vekst startar sakte, men akselererer raskt og kan bli svært stor.
der:
- er startverdien (verdien når )
- er vekstfaktoren (basen)
- er variabelen (ofte tid)
Vekst: Når , veks funksjonen (eksponentiell vekst).
Nedgang: Når , avtakast funksjonen (eksponentiell nedgang).
Vekstfaktor som base
Vekstfaktoren heng direkte saman med den prosentvise endringa per tidseining:
- Auke med %:
- Nedgang med %:
For døme:
- 3% årleg vekst:
- 8% årleg nedgang:
- 12% vekst per periode:
- 50% nedgang:
Du set 10 000 kr i banken til 4% årleg rente. Lag ein modell for beløpet etter år, og finn beløpet etter 5 år.
Startverdi:
Årleg vekstfaktor:
Modell:
Etter 5 år:
Etter 5 år har du omtrent 12 167 kr på kontoen.
Finn vekstfaktoren og skriv opp funksjonsuttrykket :
Startverdi 200, 10% årleg vekst
Startverdi 5000, 3% årleg nedgang
Startverdi 800, 25% vekst per periode
Startverdi 1200, 15% nedgang per periode
Ein ny bil kostar 350 000 kr. Bilen mistar 18% av verdien kvart år.
a) Set opp ein modell for bilens verdi etter år.
b) Kva er bilen verdt etter 3 år?
c) Kva er bilen verdt etter 8 år?
a) Startverdi kr. Årleg nedgang 18%, altso vekstfaktor .
b) kr
Etter 3 år er bilen verdt ca. 193 000 kr.
c) kr
Etter 8 år er bilen verdt ca. 71 500 kr -- berre omtrent ein femtedel av nybilprisen.
Blå graf viser vekst med vekstfaktor (8 % auke per år), raud graf viser nedgang med vekstfaktor (15 % reduksjon per år), båe frå startverdien 1000. Prøv å endre vekstfaktorane og sjå kva som skjer.
Doblings- og halveingstid
Doblingstid er tida det tek for ein størrelse å bli dobbelt so stor ved eksponentiell vekst.
Halveingstid er tida det tek for ein størrelse å bli halverta ved eksponentiell nedgang.
I 1P finn vi doblings- og halveingstid ved å prøve oss fram, lese av frå graf, eller bruke digitale verktøy.
Ein bakteriekoloni startar med 500 bakteriar og veks med 15% per time. Finn doblingstida ved å prøve ulike verdiar for .
Modell:
Vi leiter etter der (dobbelt av 500):
Vi prøver:
- : (for lite)
- : (svært nær 2!)
- : (for lite)
- : (nesten)
Doblingstida er omtrent 5 timar.
Merk: Doblingstida er den same uansett startverdien. Anten vi startar med 500, 1000 eller 10 000 bakteriar, tek det ca. 5 timar å doble talet.
Løys oppgåvene om eksponentiell vekst og nedgang:
Eit land har 2 millionar innbyggjarar og befolkninga veks med 2% per år. Kor mange innbyggjarar er det etter 10 år?
Eit radioaktivt stoff har halveingstid 6 timar. Du startar med 80 gram. Kor mykje er att etter 18 timar?
Ein sparekonto gir 3,5% rente. Du set inn 25 000 kr. Kor mykje har du etter 7 år?
Lineær vs. eksponentiell vekst
Det er viktig å forstå skilnaden:
| Eigenskap | Lineær vekst | Eksponentiell vekst |
|---|---|---|
| Formel | ||
| Endring per steg | Fast beløp () | Fast prosent |
| Graf | Rett linje | Bogen kurve |
| Døme | Fastløn per time | Rentesrente |
Ved eksponentiell vekst med vil funksjonen alltid til slutt vekse raskare enn kvar som helst lineær funksjon, uansett kor bratt linja er.
To vener sparar pengar:
- Sara set inn 1000 kr ekstra per år (lineær vekst).
- Jonas startar med 5000 kr og pengane vekst med 8% per år (eksponentiell vekst).
Begge startar med 5000 kr. Samanlikn beløpa etter 5, 10 og 20 år.
Sara (lineær):
Jonas (eksponentiell):
| År () | Sara | Jonas |
|---|---|---|
| 5 | ||
| 10 | ||
| 20 |
Etter 5 og 10 år lieder Sara. Men den eksponentielle veksten til Jonas tek snart attende, og etter lang nok tid vil Jonas ha langt meir enn Sara.
Ein fabrikk produserte 12 000 einingar i 2020. Produksjonen aukar med 6% per år.
Set opp ein modell for produksjonen år etter 2020.
Kor mange einingar produsersst i 2025?
Når vil produksjonen passere 20 000 einingar? Prøv ulike verdiar.
der er vekstraten i prosent.
Døme:
- 6% vekst: doblingsstid periodar
- 8% vekst: doblingsstid periodar
- 3% vekst: doblingsstid periodar
Detta er ei tilnærming, men han fungerer godt for overslågsrekning.
Oppsummering
I dette kapitlet har du lært:
- Eksponentialfunksjon: , der er startverdien og er vekstfaktoren.
- Vekstfaktor: gir vekst ( er auke), gir nedgang ( er nedgang).
- Doblingsstid: Tida det tek før verdien doblar — anslått med 72-regelen: år ved vekst.
- Lineær vs. eksponentiell: Lineær vekst aukar med likt beløp per periode, eksponentiell med lik prosent.
Nøkkelbegrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Startverdi | — verdien når |
| Vekstfaktor | — det verdien gongast med per periode |
| Doblingsstid | Tid før verdien er dobla |
| Halveringsstid | Tid før verdien er halva |
Viktige formlar
-
- Doblingsstid år ved årleg vekst
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
