5.7 Teknologi, samfunn og etikk

Kan, men bør vi?

I 2018 sjokkerte en kinesisk forsker verden. He Jiankui hadde i hemmelighet brukt genredigeringsteknologien CRISPR til å endre DNA-et til to tvillingjenter før de ble født. Han hevdet at han hadde gjort dem motstandsdyktige mot HIV. Reaksjonen fra det internasjonale forskersamfunnet var entydig fordømmelse. He Jiankui hadde krysset en linje som de fleste var enige om ikke burde krysses -- ennå.

Denne hendelsen illustrerer et spørsmål som blir stadig viktigere i vår tid: Bare fordi vi kan gjøre noe, betyr det at vi bør gjøre det?

Teknologien utvikler seg raskere enn noensinne. Vi kan redigere gener, la kunstig intelligens ta avgjørelser, overvåke milliarder av mennesker, og produsere energi fra solen. Noe av dette er fantastisk. Noe er skremmende. Og mye er begge deler samtidig.

Etikk er læren om riktig og galt, om hvordan vi bør handle. I en tid der teknologien gir oss stadig mer makt, er etiske vurderinger viktigere enn noensinne. Hvem har nytte av teknologien? Hvem kan bli skadet? Er det rettferdig? Og hvem er ansvarlig hvis noe går galt?

I dette kapittelet skal vi utforske samspillet mellom teknologi, samfunn og etikk. Vi skal se på bioteknologi, kunstig intelligens, personvern og bærekraft, og øve oss på å stille de vanskelige spørsmålene.

Bioteknologi og genredigering

Bioteknologi er teknologi som bruker levende organismer eller deler av dem til å løse problemer eller lage produkter. Det er et felt med enorme muligheter og dype etiske dilemmaer.

Det mest revolusjonerende verktøyet er CRISPR, en slags molekylær saks som lar forskere klippe ut, endre eller sette inn spesifikke deler av DNA med stor presisjon. Tenk på det som å redigere en tekst: du kan slette et ord, endre en bokstav, eller legge til en setning.

Mulighetene er enorme. CRISPR kan potensielt kurere arvelige sykdommer som sigdcelleanemi og cystisk fibrose ved å rette opp genfeilen direkte. Innen landbruk kan man gjøre avlinger mer motstandsdyktige mot tørke eller øke næringsinnholdet. Gylden ris, som er genmodifisert til å inneholde vitamin A, kan forhindre blindhet hos millioner av barn i fattige land.

Men her oppstår de vanskelige spørsmålene. Hvis vi kan fjerne genet for en alvorlig sykdom hos et ufødt barn, bør vi gjøre det? De fleste vil si ja. Men hva med mindre alvorlige tilstander? Hva med å velge øyenfarge eller intelligens? Denne glidende skalaen kalles «designerbarn»-problemet.

Fosterdiagnostikk reiser lignende spørsmål. Gravide kan i dag teste for en rekke genetiske tilstander hos fosteret. Når flertallet av fostre med bestemte tilstander aborteres, sender det et signal om hvem som er «ønsket» i samfunnet vårt. Det er et spørsmål som rører ved grunnleggende verdier.

Og hvem skal ha tilgang til disse teknologiene? Hvis genterapi koster millioner, blir det bare de rike som kan «fikse» genene sine. Rettferdighet er et etisk spørsmål teknologien ikke kan løse alene.

Kunstig intelligens -- den tenkende maskinen

I 2023 overrasket ChatGPT millioner av mennesker med sin evne til å skrive tekster, svare på spørsmål og til og med bestå eksamener. Kunstig intelligens, eller KI, hadde plutselig blitt noe alle kunne bruke.

Kunstig intelligens er datasystemer som kan utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens: gjenkjenne bilder, forstå språk, ta beslutninger og lære av data. KI-systemer trenes på enorme mengder data og finner mønstre som mennesker kanskje aldri ville oppdaget.

Bruksområdene er allerede imponerende. I medisin kan KI oppdage kreft i røntgenbilder med høyere treffsikkerhet enn mange leger. I klimaforskning brukes KI til å forutsi vær og optimalisere energibruk. Selvkjørende biler bruker KI til å navigere i trafikken.

Men KI bringer med seg alvorlige utfordringer. Skjevhet er en av de viktigste. KI-systemer lærer fra data, og hvis dataene gjenspeiler fordommer i samfunnet, vil KI-en gjøre det samme. Et ansettelsessystem trent på historiske data der menn ble foretrukket, vil fortsette å foretrekke menn. En ansiktsgjenkjenning trent hovedsakelig på lyse ansikter vil fungere dårligere for mennesker med mørk hud.

Deepfakes er en annen bekymring. KI kan nå lage falske bilder, videoer og lydopptak som ser helt ekte ut. En video av en statsminister som sier noe hun aldri har sagt, kan spres på sekunder og skape kaos.

Og hvem er ansvarlig når KI tar feil? Hvis en selvkjørende bil forårsaker en ulykke, er det bilprodusenten, programmereren eller eieren som er ansvarlig? Disse spørsmålene mangler fortsatt klare svar.

Personvern og digitalt fotavtrykk

Hver gang du bruker internett, etterlater du spor. Hvert søk du gjør, hver side du besøker, hvert bilde du liker, og hvert sted du går med mobilen i lomma -- alt lagres. Til sammen utgjør disse sporene ditt digitale fotavtrykk.

Personvern er retten til å bestemme over egne personopplysninger: hvem som får vite hva om deg. I den digitale verden er dette under press som aldri før.

Tenk på alle appene på telefonen din. Mange av dem ber om tilgang til kameraet, mikrofonen, kontaktlisten og posisjonen din. Hvorfor trenger en lommelykteapp tilgang til kontaktlisten din? Svaret er ofte at apputvikleren selger dataene dine videre til reklamebedrifter.

Sosiale medier er storforbrukere av persondata. Algoritmene analyserer hva du liker, kommenterer og deler for å vise deg innhold som holder deg på plattformen lengst mulig. De vet hva du er interessert i, hvem vennene dine er, og hva slags humør du er i. Disse dataene er gull verdt for annonsører.

I Europa har vi GDPR (General Data Protection Regulation), en personvernlov som gir deg viktige rettigheter: du har rett til å vite hvilke data som samles inn om deg, rett til å be om at de slettes, og rett til å nekte at dataene deles. Men lovene henger ofte etter teknologien.

En spesielt bekymringsfull utvikling er bruk av overvåkingsteknologi. Ansiktsgjenkjenning kan identifisere deg i folkemengder. I noen land brukes det til masseovervåking av befolkningen. Grensen mellom trygghet og overvåking er tynn -- og hvem bestemmer hvor den skal gå?

Teknologi og bærekraft

Teknologi kan være både helten og skurken i kampen for en bærekraftig fremtid.

På den positive siden har teknologi gjort det mulig å utnytte fornybar energi. Solceller har blitt over 90 prosent billigere siden 2010. Vindturbiner produserer stadig mer energi. Batteriteknologi gjør at vi kan lagre fornybar energi og drive biler uten fossilt drivstoff. Presisjonsjordbruk med sensorer og droner reduserer forbruk av vann og sprøytemidler.

Men teknologien har også sin mørke side. Verden produserer over 50 millioner tonn elektronisk avfall hvert år, og mengden øker. Mye av dette e-avfallet havner i fattige land der det forurenser jord og vann. Datasenter som driver internett og strømmetjenester krever enorme mengder energi. Og utvinningen av sjeldne mineraler til elektronikk ødelegger natur og skaper elendige arbeidsforhold.

Et spesielt begrep er planlagt foreldelse: produkter designes bevisst for å slutte å fungere eller bli utdatert etter kort tid. Batterier som ikke kan byttes, telefoner som blir trege etter oppdateringer, klær som faller fra hverandre. Alt for å få deg til å kjøpe nytt.

Men det finnes motbevegelser. Rett til reparasjon er en voksende bevegelse som krever at forbrukere skal kunne reparere egne produkter. EU har begynt å vedta lover som pålegger produsenter å lage produkter med utbyttbare deler og lang levetid.

Kildekritikk er også viktigere enn noen gang. Med KI-generert innhold, deepfakes og desinformasjon må vi hele tiden vurdere: Hvem står bak dette? Hva er formålet? Er kildene troverdige? Kritisk tenkning er det viktigste verktøyet vi har mot manipulasjon i en digital verden.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi utforsket det komplekse samspillet mellom teknologi, samfunn og etikk.

Etikk handler om hva som er riktig og galt. I teknologietikk stiller vi spørsmålet: Bare fordi vi kan, betyr det at vi bør?

Bioteknologi og CRISPR gir oss makt til å redigere gener, med potensial for å kurere sykdommer. Men det reiser etiske dilemmaer om designerbarn, rettferdighet og hvor grensen skal gå for genredigering hos mennesker.

Kunstig intelligens kan løse komplekse problemer, men bringer utfordringer som skjevhet i data, deepfakes, og uavklarte ansvarsspørsmål. KI er bare så rettferdig som dataene den trenes på.

Personvern er under press i den digitale verden. Vårt digitale fotavtrykk samles inn av apper, sosiale medier og nettsider. GDPR gir oss rettigheter, men teknologien utvikler seg raskere enn lovene. Ansiktsgjenkjenning og overvåkingsteknologi utfordrer grensen mellom trygghet og frihet.

Teknologi og bærekraft henger tett sammen. Fornybar energi og presisjonsjordbruk er positive utviklinger, men e-avfall, planlagt foreldelse og ressursutvinning er alvorlige problemer. Rett til reparasjon og sirkulærøkonomi er viktige motkrefter.

Kildekritikk og kritisk tenkning er avgjørende i en tid med desinformasjon og KI-generert innhold.