5.3 Helse og livsstil

Kropp, valg og helse

I tenårene skjer det mye med kroppen og livet ditt. Du vokser, utvikler deg, og tar stadig flere egne valg. Noen av disse valgene handler om kropp og helse: hva du spiser, hvor mye du beveger deg, hvordan du håndterer stress, og hvordan du forholder deg til rusmidler og seksualitet. Disse valgene kan virke små i øyeblikket, men de legger grunnlaget for helsen din resten av livet.

Helse er ikke bare fravær av sykdom. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære. Det betyr at det å føle seg bra mentalt og ha gode relasjoner til andre er like viktig som å ha en sunn kropp.

I dette kapittelet skal vi se på noen av de viktigste temaene knyttet til helse og livsstil for ungdom. Vi skal snakke om seksualitet og prevensjon, om rusmidler og deres virkninger, om psykisk helse, og om livsstilssykdommer. Målet er ikke å fortelle deg hva du skal gjøre, men å gi deg kunnskap slik at du kan ta informerte valg. For gode valg krever god informasjon.

Seksualitet og prevensjon

Seksualitet er en naturlig del av livet og handler om mye mer enn bare sex. Det handler om følelser, identitet, kropp, relasjoner og nærhet. Alle mennesker har en seksualitet, men den uttrykkes på ulike måter. Noen er tiltrukket av det motsatte kjønnet, noen av samme kjønn, noen av begge, og noen opplever lite eller ingen seksuell tiltrekning. Alt dette er normalt og naturlig.

Når det gjelder seksuell aktivitet, er det viktig å vite om prevensjon, altså metoder for å forhindre uønsket graviditet og beskytte mot seksuelt overførbare infeksjoner (SOI).

Kondom er den eneste prevensjonsmetoden som beskytter mot både graviditet og de fleste SOI. Det finnes kondom for penis og femidom for vagina. P-piller inneholder hormoner som forhindrer eggløsning. De er effektive mot graviditet, men beskytter ikke mot SOI. Andre hormonelle metoder er p-stav, p-sprøyte og hormonspiral. Kobberspiral er et hormonfritt alternativ som forhindrer innfesting av befruktede egg.

Seksuelt overførbare infeksjoner inkluderer klamydia (den vanligste blant unge i Norge, ofte uten symptomer, kan behandles med antibiotika), gonoré, herpes og HIV. HIV er et virus som angriper immunforsvaret og kan føre til AIDS hvis det ikke behandles. Med moderne medisin kan mennesker med HIV leve lange, gode liv.

Det viktigste prinsippet i all seksuell aktivitet er samtykke. Begge parter skal ønske det, føle seg trygge, og kunne si nei når som helst. Seksuell aktivitet uten samtykke er et overgrep og er ulovlig.

Rusmidler og deres virkninger

Et rusmiddel er et stoff som påvirker hjernen og endrer hvordan du tenker, føler og oppfører deg. De vanligste rusmidlene i Norge er alkohol, tobakk og nikotinprodukter, cannabis og ulike illegale stoffer.

Alkohol er det mest brukte rusmiddelet i Norge. I små mengder kan det gi en følelse av avslapping, men i større mengder svekker det dømmekraften, reaksjonsevnen og koordinasjonen. Langvarig høyt alkoholforbruk kan føre til leverskade, hjerte- og karsykdommer, kreft og avhengighet. Tenåringshjernen er spesielt sårbar fordi den fortsatt er under utvikling frem til midten av 20-årene. Alkohol kan skade denne utviklingen.

Tobakk og nikotinprodukter: Sigaretter inneholder nikotin, som er sterkt vanedannende, samt tjærestoffer og andre kjemikalier som forårsaker kreft, lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer. Røyking er den viktigste enkeltårsaken til forebyggbar død. Snus inneholder også nikotin og er vanedannende, men mangler tjærestoffene fra forbrenning. E-sigaretter og vaping er nyere produkter som inneholder nikotin i ulike mengder. Langtidsvirkningene er ennå ikke fullt kartlagt, men de er ikke ufarlige.

Cannabis (hasj, marihuana) inneholder det psykoaktive stoffet THC. Det kan gi en følelse av avslapping og endret tidsoppfatning, men kan også utløse angst og paranoia. Regelmessig bruk i tenårene er knyttet til økt risiko for psykiske lidelser, dårligere konsentrasjon og lavere skoleprestasjon.

Felles for alle rusmidler er at de kan føre til avhengighet, en tilstand der du føler at du ikke klarer deg uten stoffet. Avhengighet påvirker hjernen, og det kan være svært vanskelig å slutte på egen hånd. Heldigvis finnes det hjelp å få.

Psykisk helse

Psykisk helse handler om hvordan du har det inni deg: tanker, følelser, selvfølelse og evnen til å håndtere livets utfordringer. Alle har en psykisk helse, på samme måte som alle har en fysisk helse. Og akkurat som den fysiske helsen kan svinge, kan den psykiske helsen også variere. Det er normalt å føle seg trist, engstelig eller stresset av og til. Det betyr ikke at du har en psykisk lidelse.

Men noen ganger blir de vanskelige følelsene så sterke eller langvarige at de påvirker hverdagen. De vanligste psykiske lidelsene blant unge er angst og depresjon.

Angst er overdreven frykt eller bekymring som ikke står i forhold til situasjonen. Alle kjenner på nervøsitet før en prøve, men angstlidelse er når frykten er så sterk at den hindrer deg i å gjøre ting du egentlig vil. Depresjon er mer enn bare å være trist. Det er en vedvarende følelse av tomhet, håpløshet og tap av interesse for ting du pleide å like. Det kan også påvirke søvn, appetitt og energi.

Hva kan du gjøre for god psykisk helse? Fysisk aktivitet har dokumentert positiv effekt på humøret. Kroppen frigjør endorfiner under trening, som gir en naturlig god følelse. Søvn er avgjørende. Tenåringer trenger 8–10 timer søvn per natt, og søvnmangel er sterkt knyttet til dårligere psykisk helse. Sosiale relasjoner er viktige: det å ha noen å snakke med og føle tilhørighet beskytter mot psykiske problemer. Og å begrense skjermtid, spesielt sosiale medier, kan redusere stress og sammenligningspress.

Hvis du eller noen du kjenner sliter, er det viktig å snakke med noen: en voksen du stoler på, helsesykepleier, eller tjenester som Mental Helse (116 123) eller Kirkens SOS (22 40 00 40). Å be om hjelp er et tegn på styrke, ikke svakhet.

Livsstilssykdommer

Livsstilssykdommer er sykdommer som i stor grad påvirkes av hvordan vi lever: hva vi spiser, hvor mye vi beveger oss, om vi røyker, og hvor mye alkohol vi drikker. De er blant de vanligste dødsårsakene i Norge og resten av den vestlige verden.

Hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i Norge. De inkluderer hjerteinfarkt og hjerneslag, som skyldes at blodårene blir trange eller blokkert. Risikofaktorer er røyking, usunt kosthold, lite fysisk aktivitet, overvekt, høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Mange av disse faktorene kan påvirkes gjennom livsstilsvalg.

Type 2-diabetes er en tilstand der kroppen ikke klarer å regulere blodsukkeret effektivt. Mens type 1-diabetes er en autoimmun sykdom, er type 2 sterkt knyttet til overvekt og inaktivitet. Antall tilfeller har økt dramatisk de siste tiårene, også blant yngre mennesker.

Kreft er en gruppe sykdommer der celler vokser ukontrollert. Noen krefttyper er sterkt knyttet til livsstil: lungekreft til røyking, hudkreft til soleksponering, og tarmkreft til kosthold med mye bearbeidet kjøtt og lite fiber. Ikke all kreft kan forebygges, men sunne valg reduserer risikoen betydelig.

Overvekt og fedme er i seg selv risikofaktorer for mange andre sykdommer. I Norge er omtrent 25 prosent av voksne overvektige. Overvekt skyldes i hovedsak en ubalanse mellom energiinntak (mat) og energiforbruk (aktivitet), men genetikk, hormoner og psykologiske faktorer spiller også inn.

Det positive er at livsstilssykdommer i stor grad kan forebygges. Et balansert kosthold med mye grønnsaker, frukt, fullkorn og fisk, kombinert med regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet, reduserer risikoen for de fleste livsstilssykdommer dramatisk.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi sett på viktige temaer knyttet til helse og livsstil.

Seksualitet er en naturlig del av livet og rommer følelser, identitet og relasjoner. Prevensjon er viktig for å forhindre uønsket graviditet og beskytte mot SOI. Kondom er den eneste metoden som beskytter mot begge deler. Samtykke er det viktigste prinsippet i all seksuell aktivitet.

Rusmidler som alkohol, tobakk og cannabis påvirker hjernen og kan føre til avhengighet. Tenåringshjernen er spesielt sårbar fordi den fortsatt er under utvikling. Røyking er den viktigste enkeltårsaken til forebyggbar død.

Psykisk helse handler om tanker, følelser og evnen til å håndtere utfordringer. Angst og depresjon er de vanligste psykiske lidelsene blant unge. Fysisk aktivitet, nok søvn (8–10 timer), gode relasjoner og å begrense skjermtid er viktige forebyggende tiltak. Å be om hjelp er et tegn på styrke.

Livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og kreft er blant de vanligste dødsårsakene. De kan i stor grad forebygges gjennom balansert kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet. Gode vaner du etablerer nå i ungdomsårene, legger grunnlaget for god helse resten av livet.