3.2 Effekt og energi

Hva gjor stromregningen hoy?

Har du noen gang sett pa en stromregning og lurt pa hva alt betyr? Kilowattimer, strompris per kWh, arsforbruk -- det kan virke forvirrende. Men egentlig handler det om to enkle ting: effekt og energi.

Effekt forteller deg hvor raskt et apparat bruker energi. Energi forteller deg hvor mye det bruker totalt. En varmeovn pa 2000 watt bruker energi mye raskere enn en LED-pare pa 10 watt. Men hvis LED-paren star pa hele aret og varmeovnen bare brukes noen timer om vinteren, kan LED-paren faktisk bruke mer energi totalt.

I dette kapittelet skal vi forsta hva effekt er, lære a beregne energiforbruk i kilowattimer, og finne ut hva strommen koster. Vi skal ogsa se hvorfor LED-paerer er sa mye billigere a bruke enn gammeldagse gloedelamper, og hvordan du kan spare bade penger og miljo.

Elektrisk effekt

Effekt (P) forteller hvor raskt energi omdannes. Det er som forskjellen mellom a tape en liter vann sakte gjennom en liten kran (lav effekt) og a slippe det ut gjennom en brannslange (hoy effekt). Begge bruker like mye vann (energi), men brannslangen gjor det mye raskere.

Effekt males i watt (W), oppkalt etter den skotske ingenioeren James Watt. En watt betyr at en joule energi omdannes per sekund.

Formelen for elektrisk effekt er enkel: P = U x I, der U er spenning (V) og I er strom (A). Siden vi kjenner Ohms lov, kan vi ogsa skrive:
- P = I squared x R
- P = U squared / R

Her er noen typiske effektverdier:
- LED-lyspare: 5-15 W
- Gammeldags gloedelampe: 60-100 W
- Laptop: 30-60 W
- TV: 50-200 W
- Vaskemaskin: 500-2000 W
- Stovsuger: 1000-2000 W
- Varmeovn: 1000-3000 W
- Komfyr: 2000-8000 W

Legg merke til monsteret: apparater som lager varme, har hoyest effekt. Varmeovner, komfyrer og varmtvannsberedere er de storste strømslukerene i hjemmet.

Fra effekt til energiforbruk

Effekt forteller hvor raskt energi brukes. Men for a vite hvor mye det koster, trenger vi a vite hvor mye energi som brukes totalt. Det finner vi ved a gange effekt med tid:

E = P x t (energi = effekt x tid)

Enheten pa stromregningen er kilowattime (kWh), ikke joule. En kilowattime er energien som brukes nar et apparat pa 1 kilowatt (1000 watt) gar i 1 time.

For a beregne stromkostnader trenger du tre ting:
1. Effekten til apparatet (i kW -- husk a dele watt pa 1000)
2. Tiden apparatet er i bruk (i timer)
3. Stromprisen (i kr/kWh)

Kostnad = P (kW) x t (timer) x pris (kr/kWh)

La oss ta et eksempel. En varmeovn pa 2000 W star pa i 3 timer. Stromprisen er 1,50 kr/kWh.
- Effekt: 2000 W = 2 kW
- Energi: 2 kW x 3 timer = 6 kWh
- Kostnad: 6 kWh x 1,50 kr/kWh = 9 kr

En god analogi: kilowatt er som farten du kjorer i, kilowattime er som den totale distansen du kjorer. Stromregningen maler kWh -- altsa hvor mye energi du har brukt, ikke bare effekten.

Energieffektivitet: Ikke all energi er nyttig

Energieffektivitet beskriver hvor stor andel av den tilforte energien som omdannes til nyttig energi. Resten blir til spillvarme -- varme som ikke er onsket.

En gammeldags gloedelampe er beryktet for darlig effektivitet. Av 60 W total effekt blir bare ca. 5 prosent (3 W) til lys. De resterende 95 prosent (57 W) blir til varme! Du bruker altsa en gloedelampe mer som en varmeovn enn som en lyskilde.

En LED-pare er mye bedre. Ca. 40 prosent av energien blir til lys. Det betyr at en LED-pare pa 10 W gir like mye lys som en gloedelampe pa 60 W, men bruker bare en sjettedel av strommen.

Andre eksempler:
- Elektrisk motor: ca. 90 prosent nyttig arbeid
- Bensinmotor: ca. 30 prosent nyttig arbeid (70 prosent varme!)
- Elbilmotor: over 90 prosent nyttig arbeid

Dette er grunnen til at LED-paerer og elbiler er sa mye mer energieffektive. De gjor mer nytte av energien og kaster bort mindre som varme.

Energisparing i hverdagen

Na som du forstar effekt, energi og effektivitet, kan du ta smarte valg for a spare bade penger og miljo. La oss se pa et realistisk eksempel.

En familie har folgende daglige stromforbruk:
- Varmeovn 2 kW i 8 timer: 2 x 8 = 16 kWh
- TV 150 W i 4 timer: 0,15 x 4 = 0,6 kWh
- LED-belysning 50 W i 6 timer: 0,05 x 6 = 0,3 kWh
- Komfyr 3 kW i 1 time: 3 x 1 = 3 kWh
- Totalt: 19,9 kWh per dag

Per maned: 19,9 x 30 = 597 kWh. Med strompris pa 2,50 kr/kWh: 597 x 2,50 = 1492,50 kr per maned.

Legg merke til at varmeovnen star for det meste av forbruket (16 av 19,9 kWh). Oppvarming er nesten alltid den storste posten pa stromregningen i Norge.

Store sparetiltak:
- Bytt til LED-paerer (bruker ca. 80 prosent mindre enn gloedelamper)
- Senk innetemperaturen med 1 grad (sparer ca. 5 prosent pa oppvarming)
- Bruk oppvaskmaskin og vaskemaskin kun nar fulle

Sma sparetiltak:
- Sla av lys nar du forlater rommet
- Ikke la apparater sta pa standby
- Bruk lokk pa kasseroller under matlaging

Et hus med 10 gammeldagse gloedelamper pa 60 W, som er pa 5 timer daglig, bruker 1095 kWh per ar. Bytter du til LED-paerer pa 8 W, synker forbruket til 146 kWh -- en besparelse pa 949 kWh og nesten 1900 kr med strompris pa 2 kr/kWh!

Oppsummering

Effekt (P) forteller hvor raskt energi omdannes og males i watt (W). Formelen er P = U x I. Apparater som lager varme, har hoyest effekt.

Energi (E) er effekt ganget med tid: E = P x t. Pa stromregningen oppgis energi i kilowattimer (kWh). Kostnaden beregnes med: Kostnad = P (kW) x t (timer) x pris (kr/kWh).

Kilowatt (kW) er effekt (hvor raskt), kilowattime (kWh) er energi (hvor mye totalt). Tenk pa det som fart versus distanse.

Energieffektivitet beskriver hvor mye av energien som blir nyttig. Gloedelamper: ca. 5 prosent lys (resten varme). LED-paerer: ca. 40 prosent lys. Elmotorer: over 90 prosent nyttig arbeid.

Oppvarming er den storste posten pa stromregningen. De viktigste sparetiltakene er a senke temperaturen, bytte til LED-paerer og bruke energieffektive apparater. A bytte 10 gloedelamper til LED kan spare nesten 1000 kWh og 2000 kr per ar.