6.6 Jorda og solsystemet

Var plass i universet

Hvert eneste dogn gjor du en reise pa over 2,5 millioner kilometer uten a merke det. Jorda spinner rundt sin egen akse med en fart pa over 1600 kilometer i timen ved ekvator, og samtidig raser den rundt solen med nesten 108 000 kilometer i timen. Du kjenner ingenting av dette, men det er disse bevegelsene som skaper dag og natt, arstider, manefaser og tidevann.

Jorda er vart hjem - en liten bla planet i et enormt solsystem. Vi kretser rundt solen sammen med syv andre planeter, og vi har var egen mane som trofast folger med oss. Men selv om vi er sma i den store sammenhengen, er Jorda spesiell: den er det eneste stedet vi kjenner til der det finnes liv.

I dette kapittelet skal vi utforske solsystemet, forsta jordas to hovedbevegelser, og lære hvorfor vi har de rytmene vi lever etter - fra dagsyklusen til arstidene. Og vi skal oppdage noe overraskende: det er IKKE avstanden til solen som bestemmer om det er sommer eller vinter!

Dag og natt - jordas daglige dans

Jorda har to hovedbevegelser som skaper de rytmene vi lever etter. Den forste er rotasjon - jorda spinner rundt sin egen akse, en tenkt linje fra nordpolen til sydpolen. En rotasjon tar 24 timer, og det er dette som gir oss ett dogn.

Forestill deg at du holder en globus foran en lampe. Den siden av globusen som vender mot lampen, er opplyst - det er dag. Den siden som vender bort fra lampen, ligger i skygge - det er natt. Nar du snurrer globusen, beveger hvert punkt seg fra lys til morke og tilbake igjen. Det er noyaktig det som skjer med jorda.

Jorda roterer fra vest mot ost. Derfor ser det ut som solen gar opp i ost om morgenen - det er din del av jorda som roterer inn i sollyset. Og om kvelden ser solen ut til a ga ned i vest - din del av jorda roterer bort fra sollyset. Men husk: det er ikke solen som beveger seg, det er jorda som snurrer!

Den andre hovedbevegelsen er revolusjon - jorda kretser rundt solen i en elliptisk bane. En revolusjon tar 365,25 dager, som er ett ar. (De ekstra 0,25 dagene er grunnen til at vi har skuddar hvert fjerde ar, med en ekstra dag i februar.)

Men rotasjon og revolusjon alene forklarer ikke alt. For a forsta arstidene ma vi legge til en tredje faktor - noe som gjor jorda virkelig spesiell.

Arstider - aksens hemmelighet

Her kommer den overraskende sannheten: arstidene skyldes IKKE at jorda er nærmere eller lenger fra solen. Faktisk er jorda litt nærmere solen i januar (norsk vinter) enn i juli (norsk sommer)! Sa hva er det som egentlig gir oss arstider?

Svaret er aksehelling. Jordas rotasjonsakse star ikke loddrett - den er hellet ca. 23,5 grader. Denne lille hellinga er grunnen til alt: sommer og vinter, midnattssol og morketid, var og host.

Nar det er sommer pa den nordlige halvkule (juni-august), er nordpolen hellet mot solen. Det betyr tre ting for oss i Norge: sollyset treffer i en brattere vinkel (mer konsentrert energi), dagene er lengre (flere timer med sol), og solen star hoyere pa himmelen. Alt dette gjor det varmere.

Nar det er vinter (desember-februar), er nordpolen hellet bort fra solen. Sollyset treffer i en flat vinkel (spredd over storre omrade), dagene er korte, og solen star lavt pa himmelen. Resultatet er mindre energi og lavere temperatur.

Dette forklarer ogsa hvorfor Norge og Australia har motsatte arstider! Nar nordpolen er hellet mot solen og vi har sommer, er sydpolen hellet bort fra solen, og Australia har vinter. Et halvt ar senere er situasjonen snudd.

Og det forklarer midnattssolen i Nord-Norge. Om sommeren er nordpolen hellet sa mye mot solen at omrader nord for polarsirkelen aldri roterer helt ut av sollyset. Solen gar bare ned til horisonten og stiger igjen uten a forsvinne. Om vinteren skjer det motsatte: solen gar aldri over horisonten, og det er morketid.

Enkel huskeregel: tenk pa en lommelykt. Hvis du holder den rett pa en vegg, blir lysflekken liten og sterk (sommer). Hvis du holder den i en skra vinkel, blir lysflekken stor og svak (vinter).

Manen - var trofaste folgesvenn

Se opp pa himmelen en klar kveld, og du vil se var nærmeste nabo i verdensrommet: manen. Den har fulgt jorda i over fire milliarder ar og pavirker livet pa planeten var mer enn du kanskje tror.

Manen kretser rundt jorda pa grunn av tyngdekraften, og en omgang tar omtrent 27,3 dager. Her er noe fascinerende: manen roterer rundt seg selv pa noyaktig samme tid som den kretser rundt jorda. Dette kalles bundet rotasjon, og konsekvensen er at vi alltid ser den samme siden av manen fra jorda. Ingen har sett baksiden av manen fra jordoverflaten!

Men manen lager ikke eget lys. Det du ser nar du ser pa manen, er reflektert sollys. Solen lyser pa manen, og maneoverflaten reflekterer noe av lyset tilbake mot oss. Etter hvert som manen kretser rundt jorda, ser vi den solbelyste halvdelen fra forskjellige vinkler, og det er dette som skaper manefasene.

Ved nymane er manen mellom jorda og solen, og vi ser bare den morke siden. Sa vokser den sakte til halvmane og videre til fullmane, nar manen er pa motsatt side av jorda fra solen og vi ser hele den opplyste siden. Deretter minker den tilbake til nymane. Hele syklusen tar omtrent 29,5 dager.

Manen har ogsa en dramatisk effekt pa havet. Nar du ser havet stige og synke to ganger i dognet, er det manens tyngdekraft som trekker i vannet. Pa den siden av jorda som vender mot manen, trekkes vannet mot manen og lager en 'pukkel' - det er flo (hoyvann). Pa motsatt side av jorda oppstar det ogsa en pukkel pa grunn av sentrifugalkraft. Mellom puklene er det fjaere (lavvann). Nar jorda roterer, passerer hvert sted gjennom begge puklene i lopet av et dogn, noe som gir to floer og to fjærer per dag.

Alt henger sammen

Na som du forstår jordas bevegelser, kan du se hvordan alt henger sammen i et elegant system. Jordas rotasjon gir oss dag og natt i en 24-timers rytme. Jordas revolusjon rundt solen, kombinert med aksehellinga pa 23,5 grader, gir oss arstidene. Manens kretsløp rundt jorda gir oss manefaser og tidevann.

Disse rytmene har styrt livet pa jorda i milliarder av ar. Planter vokser og blomstrer etter arstidene. Dyr vandrer og trekker basert pa daglengde. Fisk gyter nar tidevannet er riktig. Selv mennesker har levd etter disse rytmene i tusener av ar - vi plantet avlinger om varen, hostet om hosten, og hvilte om vinteren.

Men la oss gjore et tankeeksperiment: hva hvis jorda ikke hadde noen aksehelling? Da ville det ikke vært noen arstider overhodet. Hver dag hele aret ville vært noyaktig 12 timer lys og 12 timer mork, overalt pa jorda. Temperaturen pa hvert sted ville vært konstant aret rundt. Ingen midnattssol, ingen morketid, ingen varblomstring, ingen hostlov. Jorda ville vært et mye mer monotont sted!

Og tenk pa dette: selv om vi kanskje foler oss sma i det store universet, er vi utrolig heldige. Jorda ligger i det forskere kaller den beboelige sonen - akkurat pa riktig avstand fra solen for at det skal være flytende vann pa overflaten. Litt nærmere, og vannet ville fordampet. Litt lenger bort, og det ville frosset. Denne perfekte plasseringen, kombinert med var atmosfaere, vart magnetfelt og var mane, gjor jorda til et helt spesielt sted i universet.

Neste gang du ser soloppgangen, tenk pa at det er jordas rotasjon som bringer deg inn i sollyset. Nar du kjenner sommersolen varme, er det aksehellinga som gjor at sollyset treffer deg i rett vinkel. Og nar du horer om flo og fjaere, er det manens tyngdekraft som jobber. De kosmiske kreftene er rundt oss hele tiden.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi utforsket jordas plass i solsystemet.

Solsystemet bestar av solen og 8 planeter: fire indre steinplaneter (Merkur, Venus, Jorda, Mars) og fire ytre gassplaneter (Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun), pluss dverplaneter, maner, asteroider og kometer.

Jorda har to hovedbevegelser. Rotasjon (snurring rundt egen akse pa 24 timer) gir oss dag og natt. Revolusjon (kretsing rundt solen pa 365,25 dager) gir oss ett ar.

Arstider skyldes jordas aksehelling pa 23,5 grader - IKKE avstanden til solen. Nar nordpolen helles mot solen, far vi sommer med brattere sollys og lengre dager. Nar den helles bort, far vi vinter. Norge og Australia har motsatte arstider fordi de ligger pa ulike halvkuler.

Manen kretser rundt jorda, har bundet rotasjon (vi ser alltid samme side), og reflekterer sollys. Manefasene skyldes at vi ser den belyste halvdelen fra ulike vinkler. Tidevann (flo og fjaere) skyldes manens tyngdekraft som trekker i havet.

Alle disse rytmene - dag og natt, arstider, manefaser og tidevann - drives av jordas bevegelser i solsystemet og har styrt livet pa planeten var i milliarder av ar.