6.4 Norsk natur og artsmangfold

En reise gjennom norsk natur

Tenk deg at du star pa en strand i sor-Norge en varm sommerdag. Du horer maser skrike, kjenner lukten av tang og salt, og ser bolgene rulle inn over svabergene. Sa setter du deg pa toget og reiser nordover. Etter noen timer er du omgitt av tett granskog der elgen lurer bak trærne. Reiser du enda lenger, ender du opp pa et vindfullt fjellplata der det eneste som vokser er lav og mose, og der en flokk villrein vandrer over vidda.

Norge er et langstrakt land med utrolig variert natur. Fra skjaergarden i sor til arktisk tundra i nord, fra dype fjorder til hoye fjell, har vi noen av Europas mest spektakulaere og mangfoldige naturomrader. Denne variasjonen gir plass til et enormt artsmangfold - tusenvis av ulike planter, dyr, sopp og mikroorganismer som alle har funnet sin plass i naturen.

Men denne rikdommen er truet. Arter forsvinner, naturomrader bygges ned, og klimaet endrer seg. I dette kapittelet skal vi utforske de ulike naturtypene i Norge, lære hvorfor artsmangfold er sa viktig, og forsta hva som truer norsk natur - og hva vi kan gjore for a ta vare pa den.

Norske naturtyper - fra kyst til fjell

Norge kan deles inn i flere ulike naturtyper (ogsa kalt biotoper), og hver av dem huser sitt eget unike dyreliv og planteliv.

Kyst og skjaergard finner du langs hele norskekysten, men spesielt i sor og vest. Her motes land og hav i en verden av sma oyer, skjær og steinete strender. Sjofugler som maser, aerefugler og lundefugler hekker i store kolonier. I fjaeresonen lever krabber, sjostjerner og blaskjell, og ute i havet kan du finne sel og hval. Tang og tare danner undervannskoger som er like rike pa liv som tropiske regnskoger.

Fjordene er noe av det mest karakteristiske ved norsk natur. Disse dype, lange armene av sjovann ble dannet av isbreer som skar seg gjennom landskapet under istidene. Bratte fjellsider faller rett ned i vannet, og under overflaten finnes et rikt marint liv med laks, sjoorret, torsk og sjoorner som jakter fra luften.

Skogen dekker store deler av Sor- og Ost-Norge og Trondelag. Barskog med gran og furu dominerer, men du finner ogsa blandingsskog med bjork, osp og or. Skogen er hjemmet til elg, radyr, rev og ekorn, og i trekronene synger spetter og ugler. Pa skogbunnen vokser sopp, lav og moser i et tett teppe.

Fjellet og tundraen tar over der tregrensen slutter. Her oppe er landskapet karrig med lite vegetasjon, mye vind og kort vekstsesong. Men livet finner en vei: rein, fjellrev, lemming og snomus lever her, sammen med fjellryper og snougler. Plantene, som reinrose, lav og dvergbjork, kryper langs bakken for a beskytte seg mot vinden.

Vatmark og myr finnes over hele landet. Disse fuktige omradene med stillstaende vann og torvdannelse er hjem for vannfugler som ender og viper, frosker og oystikkere. Selv om myr kanskje ikke ser sa spennende ut, lagrer den enorme mengder karbon og er viktig for a bremse klimaendringene.

Tilpasninger til norsk natur

Dyr og planter som lever i Norge ma være tilpasset de spesielle forholdene her: kaldt klima, lange vintre, morke perioder og bratte fjell. Disse tilpasningene er fascinerende eksempler pa naturens oppfinnsomhet.

En tilpasning er en egenskap hos en organisme som gjor den bedre egnet til a overleve og formere seg i sitt miljo. Tilpasninger utvikler seg over lang tid gjennom naturlig utvalg - de individene som tilfeldigvis har egenskaper som hjelper dem a overleve, far flere avkom, og egenskapene sprer seg i bestanden.

Tenk pa haren og fjellreven. Om sommeren har begge brun pels som gjor dem vanskelige a se mellom steiner og vegetasjon. Men nar vinteren kommer og snoen legger seg, skifter de til hvit pels! Denne kamuflasjen beskytter haren mot rovdyr og hjelper fjellreven med a snike seg inn pa byttedyr uten a bli oppdaget.

Bjornen har en annen strategi for a takle den norske vinteren: den gar i hi. I loopet av hosten spiser bjornen enorme mengder mat for a bygge opp fettlagre, og sa trekker den seg tilbake til hiet der den sover gjennom den kaldeste perioden. Hjertefrekvensen og kroppstemperaturen synker, og bjornen lever pa fettreservene sine i flere maneder.

Fjellplanter har sine egne triks. Reinrosen blomstrer sa fort snoen smelter, fordi den ma utnytte den korte vekstsesongen maksimalt. Mange fjellplanter er flerarige, noe som betyr at de ikke trenger a starte fra fro hvert ar - de har et etablert rotsystem som er klart til a vokse nar varen kommer. Plantene vokser ogsa lavt langs bakken for a beskytte seg mot vind og kulde.

Selv dyr som lever i bratt terreng har spesielle tilpasninger. Jerven har store poter som fungerer som snosko, slik at den kan bevege seg lett over dypt snolag. Orner og rovfugler bruker oppdrift fra fjellene til a sveve hoyt oppe uten a bruke mye energi.

Truede arter og Rodlista

Dessverre har ikke alle norske arter det bra. Noen har blitt truet eller utrydningstruet, noe som betyr at det er fare for at de kan forsvinne helt.

For a holde oversikt over hvordan det star til med artene i Norge, lager Artsdatabanken en liste kalt Rodlista. Denne listen kategoriserer arter etter hvor truet de er: kritisk truet (ekstremt hoy risiko), sterkt truet (veldig hoy risiko), sarbar (hoy risiko) og nær truet (kan bli truet i framtiden).

La oss se pa noen eksempler. Ulven er kritisk truet i Norge, med bare rundt 100 individer igjen. Ulven er en toppredator som spiller en viktig rolle i okosystemet ved a holde bestander av hjortedyr i sjakk, men den havner i konflikt med sauebonder fordi den kan drepe sau som beiter fritt i utmarka. Denne konflikten gjor ulvevernet til et av Norges mest betente naturvernsporsmol.

Villaksen er ogsa truet, men av helt andre grunner. Oppdrettslaks som rommer fra merdene kan pare seg med villaks og svekke genene deres (genetisk forurensning). Lakselus fra oppdrettsanlegg angriper villaksyngel, og vannkraftregulering odelegger gyteomrader.

Men hvorfor blir arter truet? De viktigste arsakene er habitatodeleggelse (nar leveomrader bygges ned eller odelegges), forurensning (kjemikalier i vann og jord), overjakt (selv om vi na har strengere regler), klimaendringer (som endrer leveomrader og mattilgang) og fremmede arter (arter som ikke naturlig horer hjemme i Norge og som fortrenger innfodte arter).

Et godt eksempel pa fremmede arter er minken, som opprinnelig ble importert fra Nord-Amerika for pelsdyroppdrett. Mink som har romt fra farmer, har spredd seg i norsk natur og truer sjofuglkolonier fordi den plyndrer reir og spiser egg og unger.

Naturvern - a ta vare pa det vi har

For a beskytte norsk natur og artsmangfold har Norge etablert flere former for naturvern. Den viktigste formen er nasjonalparker - store naturomrader som er vernet mot inngrep og utbygging. I dag har Norge over 40 nasjonalparker, fra Jotunheimen med sine majestatiske fjell til Hardangervidda, Europas storste hoyfjellsplata og hjem for villreinstammen.

I nasjonalparkene far naturen være mest mulig urort. Det er forbudt a bygge veier eller hytter, og motorferdsel er strengt begrenset. Men friluftsliv er absolutt tillatt - du kan ga pa tur, telte, plukke bær og oppleve naturen pa naert hold.

I tillegg til nasjonalparker finnes det naturreservater (mindre omrader som beskytter spesielle arter eller naturtyper), landskapsvernomrader (der kulturlandskap og natur vernes sammen) og verneomrader til havs (som beskytter korallrev og gyteomrader for fisk).

Men kanskje det fineste med Norge er allemannsretten - retten til a ferdes fritt i naturen, ogsa pa privat grunn. Du kan ga pa tur, sykle, padle, plukke bær og sopp, og telte i utmark. Men med rettigheter folger ansvar: du ma ikke odelegge eller forurense, du ma ta med soppelet ditt, lukke grinder og vise hensyn til dyrelivet, spesielt i hekketiden.

Hvorfor er artsmangfold viktig? For det forste er okosystemer med hoyt artsmangfold mer stabile og motstandsdyktige mot forstyrrelser. Hvis en art forsvinner, kan andre ta over funksjonen dens, og okosystemet kan fortsette a fungere. For det andre gir artsmangfold oss mat, medisiner og andre ressurser - mange legemidler er basert pa stoffer fra planter og dyr. Og for det tredje har naturen verdi i seg selv - ikke bare fordi den er nyttig for oss mennesker.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi reist gjennom norsk natur og utforsket artsmangfoldet.

Norge har mange ulike naturtyper: kyst og skjaergard, fjorder, skog, fjell og tundra, og vatmark og myr. Hver naturtype har sitt eget unike dyreliv og planteliv.

Artsmangfold er variasjonen av ulike arter i et omrade. Hoyt artsmangfold gjor okosystemer mer stabile og motstandsdyktige mot forstyrrelser.

Dyr og planter i Norge har fascinerende tilpasninger til det norske klimaet: kamuflasje (hvit vinterpels), vinterhi (bjornen), raske vekststrategier (fjellplanter) og spesielle kroppslige egenskaper (jervens snoskopoter).

Noen arter er truet i Norge. Rodlista viser hvilke arter som trenger beskyttelse, med kategorier fra kritisk truet til nær truet. De viktigste truslene er habitatodeleggelse, forurensning, klimaendringer og fremmede arter.

Naturvern beskytter norsk natur gjennom nasjonalparker, naturreservater og andre verneomrader. Allemannsretten gir oss rett til a oppleve naturen, men ogsa plikt til a ta vare pa den.

A ta vare pa norsk natur handler om a bevare artsmangfoldet, beskytte leveomrader, og sikre at ogsa framtidige generasjoner far oppleve det fantastiske naturmangfoldet vi har i Norge.