6.2 Vær og klima

Hva skjer der oppe?

Hver morgen sjekker du kanskje vaervarselet for a vite om du skal ta med paraply eller solbriller. Vaeret pavirker hverdagen var pa utallige mater: hva vi kler pa oss, hva vi gjor pa fritiden, og til og med humoret vart. Men har du noen gang tenkt over hva vaer egentlig er? Og hva er forskjellen mellom vaer og klima?

Vaer er tilstanden i atmosfaeren pa et bestemt sted til en bestemt tid. Det handler om temperatur, nedbor, vind, skydekke og luftfuktighet akkurat na eller i de nærmeste dagene. Vaeret kan endre seg raskt - det kan være strålende sol om morgenen og regnvaer om ettermiddagen.

Klima derimot er gjennomsnittsvaret over lang tid, vanligvis minst 30 ar. Nar vi sier at Norge har et temperert klima, snakker vi om det typiske vaermonsteret over mange tiar. Vaeret er det du opplever nar du gar ut dora. Klimaet er det du forventer basert pa arstiden og stedet du bor.

En enkel mate a huske forskjellen: Vaer er hva du kler pa deg i dag. Klima er hva slags garderobe du har.

I dette kapittelet skal vi utforske hvordan atmosfaeren skaper vaerfenomener, se pa de store klimasonene pa jorden, og forsta drivhuseffekten - den prosessen som bade gjor livet pa jorden mulig og truer det nar den forsterkes av menneskelig aktivitet.

Atmosfaeren - jordens beskyttende teppe

Atmosfaeren er det tynne laget med gass som omgir jorden. Den stracker seg flere hundre kilometer ut i verdensrommet, men det meste av vaeret skjer i det nederste laget, kalt troposfaeren, som bare gar opp til omtrent 12 kilometer over bakken.

Atmosfaeren bestar hovedsakelig av nitrogen (78 prosent) og oksygen (21 prosent). Den siste prosenten inneholder mange andre gasser, blant annet argon, karbondioksid (CO2), vanndamp og metan. Selv om CO2 utgjor bare omtrent 0,04 prosent av atmosfaeren, spiller den en avgjorende rolle for temperaturen pa jorden, som vi skal se senere.

Atmosfaeren gjor flere livsviktige ting. For det forste inneholder den oksygenet vi puster. For det andre beskytter ozonlaget (i stratosfaeren) oss mot skadelig ultrafiolett straling fra solen. For det tredje holder atmosfaeren pa varme gjennom drivhuseffekten, slik at jorden har en levelig temperatur. Og for det fjerde brenner de fleste meteorer opp i atmosfaeren for de nar jordoverflaten.

Uten atmosfaere ville gjennomsnittstemperaturen pa jorden vært omtrent minus 18 grader Celsius i stedet for de behagelige pluss 15 gradene vi har. Manen, som ikke har noen atmosfaere, viser oss konsekvensen: temperaturen varierer fra pluss 127 grader pa dagsiden til minus 173 grader pa nattsiden.

Lufttrykket - vekten av luften over oss - er ogsa viktig for vaeret. Hoyt lufttrykk (hoyttrykk) gir vanligvis fint vaer med lite skyer. Lavt lufttrykk (lavtrykk) gir ustabilt vaer med skyer og nedbor. Vaervarslerne bruker trykkforskjeller til a forutsi vaeret.

Nedbor og vind - atmosfaeren i bevegelse

De fleste vaerfenomener drives av at solen varmer opp jordoverflaten ujevnt. Tropene far mye mer solenergi enn polene, land varmes opp raskere enn hav, og morke overflater absorberer mer varme enn lyse. Denne ujevne oppvarmingen setter luften i bevegelse og skaper vaeret vi opplever.

Vind oppstar pa grunn av trykkforskjeller i atmosfaeren. Luft strommer alltid fra omrader med hoyt trykk til omrader med lavt trykk, og jo storre trykkforskjellen er, jo sterkere blaser vinden. Jordas rotasjon pavirker ogsa vindens retning gjennom noe som kalles corioliseffekten, som far vinden til a boye av til hoyre pa den nordlige halvkule og til venstre pa den sorlige.

Globalt finnes det store vindsystemer kalt passatvinder, vestavinder og polaroster som frakter varme fra tropene mot polene. Norge ligger i vestavindbeltet, noe som betyr at det meste av vaeret vart kommer fra vest, fra Atlanterhavet. Det er derfor vestkysten av Norge far mye mer nedbor enn ostlandet.

Nedbor oppstar nar vanndamp i luften kjoles ned og kondenserer til vanndraper eller iskrystaller. Prosessen er slik: Solen varmer opp vann i hav, innsjoer og elver, og vannet fordamper. Denne fuktige luften stiger oppover, og etter hvert som den stiger, kjoles den ned. Kald luft kan holde pa mindre fuktighet enn varm luft, sa vanndampen kondenserer rundt sma partikler (stov, pollen, saltkorn) og danner skyer. Nar drapene eller iskrystallene blir tunge nok, faller de ned som regn, sno, hagl eller sludd.

Orografisk nedbor oppstar nar fuktig luft tvinges opp over fjell. Luften kjoles ned, og det dannes skyer og nedbor pa vindsiden av fjellet. Pa lesiden synker luften igjen og varmes opp, noe som gir torrere vaer. Dette forklarer hvorfor Bergen far nesten fire ganger sa mye nedbor som Oslo.

Klimasoner - jordens vaerbelter

Jorda kan deles inn i flere store klimasoner basert pa temperatur, nedbor og avstand fra ekvator.

Nærmest ekvator ligger den tropiske sonen. Her er det varmt hele aret, med gjennomsnittstemperaturer over 18 grader Celsius i alle maneder. Nedboren er ofte svart hoy, og her finner vi tropiske regnskoger. Solen star hoyere pa himmelen og gir mer intens oppvarming nær ekvator.

Pa begge sider av den tropiske sonen ligger de subtropiske sonene, der vi finner mange av verdens orkener. Her synker torr luft ned fra hoye luftlag, noe som gir lite nedbor. Sahara, verdens storste oken, ligger i denne sonen.

Videre mot polene finner vi de tempererte sonene, der Norge ligger. Her er det tydelige arstider med variasjon mellom varme somre og kalde vintre. Nedboren varierer mye, og vestavindene bringer vekslende vaer fra vest.

Nærmest polene ligger de polare sonene, med svart lave temperaturer, lite nedbor og lange perioder med morke (polarnatten) og lys (midnattssol). Arktis og Antarktis har dette klimaet.

Norge er spesielt fordi vi har sa mange ulike klimatyper innenfor ett land. Vestlandet har et mildt, fuktig kystklima pavirket av Golfstrommen. Innlandet (som Finnmarksvidda) har et mye mer kontinentalt klima med kaldere vintre og varmere somre. Nordnorge har arktisk klima med mye sno og lave temperaturer. Denne variasjonen skyldes bade breddegrad, nærhet til havet og fjellene som deler osten fra vesten.

Golfstrommen spiller en enorm rolle for Norges klima. Denne varme havsstrommen bringer varmt vann fra tropene til norskekysten, noe som gjor at vintrene i Norge er mye mildere enn pa tilsvarende breddegrader andre steder. Uten Golfstrommen ville norskekysten vært dekket av is om vinteren.

Drivhuseffekten - livsviktig, men truende

Drivhuseffekten er kanskje det viktigste begrepet a forsta nar det gjelder klima. Og det forste du bor vite, er at drivhuseffekten i seg selv er noe positivt - uten den hadde det ikke vært noe liv pa jorden.

Slik fungerer den: Solen sender ut straling som varmer opp jordoverflaten. Jordoverflaten sender sa varmen tilbake ut mot verdensrommet som infrarod straling (varmestral). Men noen gasser i atmosfaeren, kalt drivhusgasser, absorberer deler av denne varmestral ​og sender den tilbake mot jordoverflaten. Dette gjor at varme holdes tilbake i atmosfaeren, litt som et teppe som holder pa varmen.

De viktigste drivhusgassene er vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Den naturlige drivhuseffekten holder gjennomsnittstemperaturen pa jorden pa behagelige 15 grader Celsius i stedet for minus 18 grader.

Sa hva er problemet? Problemet er at menneskelig aktivitet har okt konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfaeren dramatisk. Vi brenner fossilt brensel (kull, olje, gass) som frigjor CO2. Vi driver jordbruk med storfe og risdyrking som produserer metan. Vi hogger ned skog som ellers ville bundet CO2. Resultatet er at drivhuseffekten forsterkes, og gjennomsnittstemperaturen pa jorden stiger.

Siden den industrielle revolusjonen har CO2-nivaet i atmosfaeren okt fra omtrent 280 ppm (parts per million) til over 420 ppm, en okning pa 50 prosent. Gjennomsnittstemperaturen har ogsa okt med omtrent 1,1 grader Celsius. Det hores kanskje lite ut, men selv sma endringer i gjennomsnittstemperaturen kan ha enorme konsekvenser.

Konsekvenser av klimaendringer

Nar gjennomsnittstemperaturen pa jorden stiger, setter det i gang en rekke endringer som pavirker bade naturen og menneskesamfunnet.

Issmelting og havstiging: Isbreeer og polis smelter i et akselererende tempo. Nar isen pa land smelter (for eksempel pa Gronland og i Antarktis), renner smeltevannet ut i havet og far havsnivaet til a stige. Selv en stigning pa noen desimeter truer kystbyer og lavtliggende oystater. I tillegg utvider vann seg nar det varmes opp, noe som ogsa bidrar til havstiging.

Mer ekstremt vaer: Varmere atmosfaere kan holde pa mer fuktighet, noe som gir kraftigere nedbor og flom. Samtidig blir hetbolger oftere og mer intense. Stormer kan ogsa bli sterkere fordi de far energi fra varmt havvann.

Pavirkning pa okosystemer: Mange arter klarer ikke a tilpasse seg de raske endringene. Korallrev blekes av varmere hav. Isbjorner mister leveomradet sitt nar sjois smelter. Trekkfugler og insekter kommer i utakt med planter og arsider. Dette kan fore til at arter dor ut.

Konsekvenser for mennesker: Matproduksjonen trues av torke, flom og uforutsigbart vaer. Vannmangel rammer stadig flere omrader. Klimaflyktninger tvinges til a forlate hjemmene sine. Helseproblemene oker med hetbolger og spredning av sykdommer.

Det er viktig a vite at det fortsatt er mulig a begrense de verste konsekvensene. Parisavtalen fra 2015, der nesten alle verdens land ble enige om a begrense oppvarmingen til godt under 2 grader (helst 1,5 grader), er et viktig steg. Men det krever rask og betydelig reduksjon i klimagassutslipp, noe som krever endringer bade fra myndigheter, naeringslivet og enkeltpersoner.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi utforsket vaer og klima.

Vaer er atmosfaerens tilstand her og na, mens klima er gjennomsnittsvaret over minst 30 ar. Atmosfaeren bestar av nitrogen (78 prosent) og oksygen (21 prosent), og vaeret skjer i troposfaeren.

Vind oppstar pa grunn av trykkforskjeller, og luft strommer fra hoytrykk til lavtrykk. Nedbor dannes nar fuktig luft stiger, kjoles ned og vanndamp kondenserer. Orografisk nedbor forklarer hvorfor Vestlandet er vatt og Ostlandet torrere.

Jorda har flere klimasoner: tropisk, subtropisk, temperert og polar. Norge ligger i den tempererte sonen, men har stor variasjon takket være Golfstrommen, fjellene og breddegrad.

Drivhuseffekten er naturlig og livsviktig, den holder jorden pa pluss 15 grader i stedet for minus 18. Men menneskelig aktivitet (fossilt brensel, avskoging, jordbruk) har forsterket drivhuseffekten ved a oke CO2-nivaet med over 50 prosent.

Klimaendringene forer til issmelting og havstiging, mer ekstremt vaer, pavirkning av okosystemer og store konsekvenser for mennesker. Parisavtalen har som mal a begrense oppvarmingen til under 2 grader.