5.4 Skjelett og muskler

Et byggverk av bein og muskler

Prov a sitte helt stille i ti sekunder. Klarte du det? Da brukte du faktisk muskler - musklene i ryggen din holdt deg oppreist, mellomgulvet ditt trakk seg sammen for at du skulle puste, og hjertemuskelen slo som vanlig. Selv nar du tror du er helt i ro, jobber kroppen din konstant.

Kroppen din er bygd opp av et indre stilas - skjelettet - som gir deg form, holder deg oppreist og beskytter de myke organene dine. Rundt dette stillaset sitter over 600 muskler som trekker i beina og far deg til a bevege deg. Sammen utgjor de det vi kaller bevegelsesapparatet.

Det er lett a tenke pa skjelettet som et dodt, hardt rammeverk, omtrent som stalkonstruksjonen i et hus. Men det kunne ikke vært lenger fra sannheten. Beina dine er levende vev som hele tiden bygges ned og opp igjen, produserer blodceller og lagrer viktige mineraler. Og musklene er mer enn bare det som far deg til a lope - de produserer varme, beskytter ledd, og jobber i smarte team der den ene slapper av nar den andre trekker seg sammen.

I dette kapittelet skal vi utforske dette fantastiske systemet, fra de 206 beina i skjelettet til de kraftige musklene som setter dem i bevegelse.

Bein som lever og vokser

La oss starte med noe overraskende: bein er levende vev. De er ikke bare harde, dode stenger som holder kroppen oppe. Inne i hvert bein er det celler som jobber hele tiden med a bygge opp og bryte ned beinvev, blodkar som frakter naring, og nerver som sender signaler.

Hvis du kunne sage et langt bein pa tvers og kikke inn, ville du se flere lag. Ytterst er det et hardt, tett lag kalt kompakt beinvev som gir styrke. Innenfor dette er det svampaktig beinvev med en poros struktur som minner om bikaker - dette gjor beinet lettere uten a ofre styrke, litt som en sykkelhjelm som er sterk men ikke tung. Innerst finner du benmargen: rod benmarg som produserer blodceller (opptil 200 milliarder rode blodceller om dagen!), og gul benmarg som lagrer fett.

Hva gjor bein sa sterke? Hemmeligheten ligger i sammensetningen. Omtrent 65% av beinet bestar av kalsium og fosfor, som gjor det hardt. De resterende 35% er kollagen, proteinfibre som gir elastisitet. Denne kombinasjonen er genial - det er som armert betong, der stalen (kollagen) gir boyekraft og betongen (kalsium) gir hardhet. Uten kollagen ville beina vært sprø som kritt. Uten kalsium ville de vært boyde som gummi.

Og na det viktigste for deg akkurat na: du vokser! I endene av de lange beina dine sitter det vekstbrusk som gjor at beina kan bli lengre. Denne brusken erstattes gradvis av beinvev gjennom ungdomsarene, og nar den er helt borte (vanligvis mellom 18 og 25 ar), stopper lengdeveksten. Det er derfor du er i den perioden av livet der du vokser raskest na.

Ledd - der bevegelsen skjer

Sa du har 206 bein. Men hva er vitsen med dem hvis de bare star der som et stivt skjelett? Svaret er ledd - stedene der to eller flere bein moter hverandre og kan bevege seg.

Det finnes flere typer ledd, og de er designet for forskjellige bevegelser. Kuleledd i skulder og hofte kan bevege seg i alle retninger - du kan svinge armen i sirkler, loft den opp, fore den til siden, og rotere den. Hengselledd i albu og kne fungerer som en dor - de kan bare boyes og strekkes i en retning. Pivotledd mellom de to overste halsvirvlene lar deg rotere hodet fra side til side. Og i hodeskallen er det faste ledd som ikke beveger seg i det hele tatt - de holder hjernen trygt innelast.

Inne i et bevegelig ledd er det et genialt system for a redusere friksjon. Beinendene er dekket av leddbrusk, et glatt, elastisk vev som gjor at beina kan gli over hverandre uten a skure. Mellom beina er det en leddhule fylt med leddvæske - en slags naturlig smoring som gjor bevegelsen enda glattere. Rundt det hele er det en leddkapsel og sterke leddbund (ligamenter) som holder beina pa plass og hindrer leddet i a ga av ledd.

Brusk er forresten et spesielt vev. Det inneholder ingen blodkar, sa det far naring fra leddvæsken i stedet. Dette betyr ogsa at skadet brusk gror veldig sakte. Det er en grunn til at det er viktig a ta vare pa leddene sine!

Muskler - kroppens motorer

Na er det pa tide a snakke om det som faktisk setter skjelettet i bevegelse: musklene. Kroppen har over 600 muskler som til sammen utgjor omtrent 40% av kroppsvekten hos voksne.

Det finnes tre typer muskelvev, og de er ganske forskjellige. Skjelettmuskulatur er den typen du tenker pa nar noen sier "muskler" - biceps i armen, quadriceps i laret, og ansiktsmusklene som lar deg smile. Disse musklene er vilkarlige, noe som betyr at du kan styre dem bevisst. Du bestemmer nar du vil lofte en kopp eller sparke en ball.

Glatt muskulatur finner du i veggene til indre organer som magesekken, tarmene, blodkarene og blaeren. Disse musklene er uvilkarlige - de jobber automatisk uten at du trenger a tenke pa det. Nar maten skyves gjennom tarmene av peristaltikk, er det glatt muskulatur som gjor jobben.

Hjertemuskulatur er helt unik - den finnes bare i hjertet. Den er uvilkarlig (du styrer den ikke bevisst), men den er bygd opp pa en spesiell mate som gjor den perfekt for utholdende, rytmisk pumping, time etter time, dag etter dag, ar etter ar.

En viktig ting a forstå om skjelettmuskler er at de bare kan gjore en ting: trekke seg sammen. De kan ikke skyve. Derfor jobber de nesten alltid i par som kalles antagonistiske muskelpar. Det klassiske eksemplet er biceps og triceps i overarmen. Nar du boyer armen, trekker biceps seg sammen mens triceps slapper av. Nar du strekker armen, er det omvendt - triceps trekker seg sammen og biceps slapper av. De samarbeider ved a trekke i hver sin retning.

Fra tanke til bevegelse - og skader langs veien

Tenk pa hva som skjer nar du bestemmer deg for a lofte en bok fra bordet. Det ser enkelt ut, men bak kulissene er det et utrolig komplekst samspill. Hjernen din sender elektriske nervesignaler ned gjennom ryggmargen og ut til musklene i armen. Signalet far muskelfibrene til a trekke seg sammen - proteintradene aktin og myosin inne i muskelcellene glir forbi hverandre, og muskelen blir kortere og tykkere. Muskelen trekker i senen som er festet til beinet, og beinet beveger seg i leddet. Alt dette skjer pa et oyelikk.

Musklene trenger energi for a jobbe, og den far de fra celleanding - glukose og oksygen omdannes til energi. Ved veldig hard trening kan musklene produsere energi uten oksygen (anaerobt), men da dannes det melkesyre som kan gi stive og omme muskler.

Dessverre kan ting ga galt. Benbrudd skjer nar et bein knekker, men beinceller kan faktisk bygge det opp igjen over tid. Forstuing er nar leddbund toyes eller rives, og behandles med RICE-metoden: Rest (hvile), Ice (is), Compression (kompresjon) og Elevation (hev opp). Muskelstrekk er nar muskelfibre skades, og trenger hvile for a gro.

Og her er en viktig ting om trening: nar du trener regelmessig, far muskelfibrene sma mikroskader som kroppen reparerer og bygger sterkere. Musklene blir tykkere, det dannes flere blodkar og mitokondrier, og nervesystemet lærer a aktivere flere muskelfibre samtidig. Men denne styrkingen skjer i hvileperiodene, ikke under selve treningen! Derfor er sown og hvile like viktig som treningen selv.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi utforsket kroppens bevegelsesapparat - skjelettet og musklene.

Skjelettet bestar av 206 bein og gir kroppen stotte, beskytter organer, gjor bevegelse mulig, produserer blodceller i benmargen, og lagrer mineraler. Bein er levende vev bygd opp av kalsium (hardhet) og kollagen (elastisitet). Hos ungdom finnes vekstbrusk som gjor lengdevekst mulig.

Ledd er der bein moter hverandre. Kuleledd (skulder, hofte) gir bevegelse i alle retninger. Hengselledd (kne, albu) gir bevegelse i en retning. Leddbrusk og leddvæske reduserer friksjon, og leddbund holder ledd stabile. Sener fester muskler til bein, leddbund fester bein til bein.

Muskler utgjor over 600 stykker og omtrent 40% av kroppsvekten. Tre typer: skjelettmuskulatur (vilkarlig), glatt muskulatur (uvilkarlig, i indre organer) og hjertemuskulatur (uvilkarlig, bare i hjertet). Muskler kan bare trekke seg sammen, sa de jobber i antagonistiske par som biceps og triceps.

Bevegelse krever samarbeid mellom nervesystem, muskler, sener, ledd og skjelett. Nervesignaler fra hjernen far muskelfibre til a trekke seg sammen via proteintradene aktin og myosin. Trening gjor musklene sterkere, men veksten skjer i hvileperiodene - sa sown er like viktig som trening!