5.2 Blodomløpet og pusteorganene

Et transportsystem som aldri stopper

Akkurat na, mens du leser dette, slår hjertet ditt. Det har gjort det siden for du ble fodt, og det vil fortsette a gjore det hele livet ditt, uten en eneste pause. Hjertet slår omtrent 100 000 ganger om dagen, og i lopet av et gjennomsnittlig liv pumper det nok blod til a fylle tre supertankere.

Men hvorfor? Hva er poenget med at blodet ma pumpes rundt og rundt i kroppen hele tiden? Svaret er enkelt: blodet er kroppens transportsystem. Det frakter oksygen fra lungene til cellene, næringsstoffer fra fordoyelsessystemet til cellene, og avfallsstoffer fra cellene til organene som kvitter seg med dem. Uten dette transportsystemet ville cellene dine sulte og kveles i lopet av minutter.

Blodomlopet og pusteorganene er to systemer som jobber hand i hand. Lungene henter oksygen fra luften og kvitter seg med karbondioksid. Hjertet pumper blodet rundt i kroppen. Blodkarene er veiene som blodet reiser pa. Sammen danner de en livsbevarende maskin som leverer noyaktig det cellene trenger, akkurat nar de trenger det.

I dette kapittelet skal vi se nærmere pa alle delene av dette fantastiske systemet: hjertet, blodarene, blodet, lungene og hvordan gassutvekslingen foregår.

Hjertet - kroppens utorettelige pumpe

Hjertet er en muskel pa storrelse med knyttneven din, og det ligger litt til venstre i brystkassen, mellom lungene. Til tross for sin beskjedne storrelse er det en av kroppens hardest arbeidende organer.

Hjertet er delt inn i fire kamre: to forkamre (atrier) ovenpa og to hjertekamre (ventrikler) nedenpa. Mellom forkamrene og hjertekamrene, og mellom hjertekamrene og blodkarene, finnes det hjerteklaffer som sikrer at blodet bare stremmer i en retning. Lyden av hjerteslagene dine - den karakteristiske "lubb-dubb" - er faktisk lyden av klaffene som lukker seg.

Hjertet fungerer egentlig som to pumper i en. Den hoyre siden tar imot oksygenfattig blod fra kroppen og pumper det til lungene for a hente oksygen. Den venstre siden tar imot oksygenrikt blod fra lungene og pumper det ut til resten av kroppen. Venstre hjertekammer har tykkere muskelvegg enn hoyre, fordi det ma pumpe blodet mye lenger - gjennom hele kroppen.

Hjertet styres av et eget elektrisk system som utloser hvert hjerteslag. Sinusknuten, en liten gruppe celler i hoyre forkammer, sender ut elektriske impulser som far hjertemuskelen til a trekke seg sammen i en koordinert rytme. Denne automatiske rytmen betyr at hjertet slår helt pa egen hand, uten signaler fra hjernen. Selv om du besvimer eller sover, fortsetter hjertet a slå. Nar du trener, sender hjernen signaler som far hjertet til a slå raskere for a mote den okte ettersporselen etter oksygen.

Blodkarene - kroppens veinett

Blodet reiser gjennom et enormt nettverk av blodkar som til sammen er omtrent 100 000 kilometer langt - nok til a ga rundt jorden to og en halv gang! Det finnes tre hovedtyper av blodkar, og de har ulike oppgaver.

Arterier (pulsarer) er blodkar som forer blod BORT fra hjertet. De har tykke, elastiske vegger fordi blodet som pumpes ut fra hjertet er under hoyt trykk. Du kan kjenne pulsen din der arterier ligger nær overflaten, for eksempel pa handleddet. Den storste arterien heter aorta og gar rett ut fra venstre hjertekammer.

Vener forer blod TILBAKE til hjertet. De har tynnere vegger enn arterier fordi blodtrykket er mye lavere. Venene har klaffer som hindrer blodet i a renne bakover, særlig i bena der blodet ma transporteres oppover mot hjertet mot tyngdekraften. Nar du reiser deg etter a ha sittet lenge og foler deg svimmel, er det fordi venene trenger et oyeblikk pa a fa blodet tilbake til hjernen.

Kapillaerer er de aller minste blodkarene, og de er sa tynne at bare en blodcelle om gangen kan passere gjennom. Det er i kapillarene den viktige utvekslingen skjer: oksygen og næringsstoffer diffunderer ut av blodet og inn i cellene, mens karbondioksid og avfallsstoffer diffunderer fra cellene og inn i blodet. Kapillarveggene er bare ett cellelag tykke, noe som gjor denne utvekslingen mulig.

Det hele danner et lukket system: hjertet pumper blod ut gjennom arterier, som forgrener seg til mindre arterioler, som forgrener seg til kapillaerer. Fra kapillaerene samles blodet opp i sma venoler, som gar sammen til storre vener, og til slutt tilbake til hjertet.

Det store og det lille kretslop

Blodomlopet kan deles inn i to kretslop som jobber samtidig.

Det lille kretslop (lungekretslop) gar mellom hjertet og lungene. Oksygenfattig blod pumpes fra hoyre hjertekammer gjennom lungearterien til lungene. I lungenes kapillaerer avgir blodet karbondioksid og tar opp oksygen. Det oksygenrike blodet strommer sa tilbake til venstre forkammer gjennom lungevenene. Legg merke til noe uvanlig her: lungearterien forer oksygenfattig blod, og lungevenene forer oksygenrikt blod! Det er altsa retningen (bort fra eller til hjertet) som bestemmer om et blodkar er en arterie eller en vene, ikke oksygeninnholdet.

Det store kretslop (systemkretslop) gar mellom hjertet og resten av kroppen. Oksygenrikt blod pumpes fra venstre hjertekammer ut i aorta og videre ut til alle kroppens organer og vev. I kapillaerene leverer blodet oksygen og næringsstoffer til cellene og tar med seg karbondioksid og avfallsstoffer. Det oksygenfattige blodet returnerer til hoyre forkammer gjennom de store hulvenene (vena cava).

Sa startet syklusen pa nytt: hoyre side pumper blod til lungene, lungene fyller pa med oksygen, venstre side pumper det ut til kroppen, kroppen bruker oksygenet, og blodet vender tilbake for en ny runde. Denne syklusen tar bare omtrent ett minutt for blodet som er lengst unna hjertet, og bade det lille og det store kretslop gar samtidig, synkronisert av hjertets pumping.

Dette doble kretslopsystemet er en genial losning. Ved a ha et eget kretslop for lungene, kan blodet ga gjennom lungene under lavere trykk (sa de sarte lungekapillarene ikke skades) og fortsatt pumpes ut med hoyt trykk til resten av kroppen.

Lungene og gassutveksling

Na er det pa tide a se nærmere pa lungene, de organene som forsyner blodet med livsviktig oksygen og kvitter seg med karbondioksid.

Du har to lunger som ligger i brystkassen, beskyttet av ribbena. Hoyre lunge er litt storre enn venstre (som ma dele plass med hjertet). Nar du puster inn, trekker mellomgulvet (diafragma), en kuppelformet muskel under lungene, seg sammen og flater ut. Samtidig lofter mellomribbeinsmusklene ribbena utover. Dette oker volumet i brystkassen, trykket synker, og luft strommer inn gjennom nesen eller munnen, ned gjennom luftroret (trakea) og ut i bronkiene (to hovedgrener, en til hver lunge).

Bronkiene forgrener seg videre til stadig mindre ror kalt bronkioler, som ligner pa grenene pa et omvendt tre. Ytterst pa de minste bronkiolene sitter det sma, drueklaseformede luftblarer kalt alveoler (lungeblarer). Hver lunge inneholder omtrent 300 millioner alveoler, noe som gir en total overflate pa omtrent 70-100 kvadratmeter - omtrent som en halv tennisbane.

Det er i alveolene den magiske gassutvekslingen skjer. Alveolveggene er bare ett cellelag tykke, og de er omgitt av et tett nettverk av kapillaerer. Oksygen fra innandingsluften diffunderer gjennom alveoleveggen og kapillaerveggen og inn i blodet, der det binder seg til hemoglobin i de rode blodcellene. Samtidig diffunderer karbondioksid fra blodet den andre veien, inn i alveolene, og pustes ut nar du ander ut.

Denne prosessen skjer utrolig raskt. Blodet bruker bare omtrent 0,75 sekunder pa a passere gjennom lungekapillarene, men det er nok tid til a fullstendig mette hemoglobinet med oksygen.

Samspillet mellom systemene

Na har vi sett pa bade blodomlopet og pusteorganene hver for seg. Men den virkelige magien ligger i hvordan disse systemene jobber sammen, og hvordan de samarbeider med andre organsystemer.

Tenk pa hva som skjer nar du loper. Musklene dine trenger mer oksygen og næringsstoffer for a produsere energi gjennom celleanding. Da skjer flere ting samtidig: lungene oker pustefrekvensen og pustedybden for a ta inn mer oksygen. Hjertet slår raskere og pumper mer blod per slag. Blodkarene i musklene utvider seg for a slippe gjennom mer blod, mens blodkar i mindre viktige omrader (som fordoyelsessystemet) trekker seg sammen. Alt dette er koordinert av nervesystemet og hormoner.

Men samspillet stopper ikke der. Fordoyelsessystemet leverer næringsstoffer til blodet. Nyrene filtrerer avfallsstoffer ut av blodet og regulerer væske- og saltbalansen. Leveren renser blodet for giftstoffer og regulerer blodsukkeret. Immunsystemet bruker blodet til a transportere hvite blodceller dit de trengs for a bekjempe infeksjoner.

Blodet selv er et fascinerende vev. Det bestar av plasma (den gule væsken), rode blodceller (som frakter oksygen), hvite blodceller (som bekjemper infeksjoner) og blodplater (som hjelper med blodlevring nar du skjærer deg). En voksen person har omtrent 5 liter blod.

Kroppen er altsa et fantastisk eksempel pa samarbeid. Intet organsystem jobber alene. De er alle avhengige av hverandre, og det er dette samspillet som gjor det mulig for deg a leve, bevege deg, tenke og vokse.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi utforsket blodomlopet og pusteorganene, to systemer som jobber tett sammen for a holde kroppen i live.

Hjertet er en firerommet muskel som fungerer som en dobbel pumpe. Hoyre side pumper blod til lungene (det lille kretslop), venstre side pumper blod til kroppen (det store kretslop). Hjerteklaffer sikrer enveisstrøm.

Blodkarene danner et 100 000 km langt nettverk. Arterier forer blod bort fra hjertet med tykt elastiske vegger. Vener forer blod tilbake med tynnere vegger og klaffer. Kapillaerer er mikroskopiske kar der utvekslingen av stoffer mellom blod og celler skjer.

Lungene inneholder omtrent 300 millioner alveoler med en total overflate pa 70-100 kvadratmeter. I alveolene skjer gassutvekslingen: oksygen diffunderer inn i blodet og binder seg til hemoglobin, mens karbondioksid diffunderer ut og pustes ut. Mellomgulvet og mellomribbeinsmusklene driver pustebevegelsene.

Det store bildet er at alle organsystemer er avhengige av hverandre. Blodomlopet transporterer, lungene forsyner oksygen, fordoyelsen leverer næringsstoffer, og nyrene renser. Sammen utgjor de en livsbevarende helhet.