4.6 Mangfoldet av liv – Klassifisering

8,7 millioner naboer

Forestill deg at du er pa tur i regnskogen i Amazonas. Over deg skriker fargerike papegøyer. En kolibri svirrer forbi oret ditt. En edderkopp pa storrelse med handen din sitter i et nett mellom to treer. Maur marsjerer i en endeløs rekke over stien. En sopp vokser ut av en ratnende trestamme. Overalt du ser er det liv, i alle former, storrelser og farger.

Pa hele jorden finnes det anslagsvis 8,7 millioner arter av levende organismer. Fra mikroskopiske bakterier du ikke kan se, til gigantiske blahvaler pa 30 meter. Fra mose som kryper langs steiner, til mammuttreer som rekker 80 meter opp i himmelen. Noen lever i kokende varme kilder. Andre trives pa isbreer. Noen lyser i morket pa havets bunn.

Men her er utfordringen: Hvordan holder du orden pa 8,7 millioner forskjellige arter? Hvordan sorger du for at en forsker i Japan og en forsker i Brasil snakker om noyaktig samme organisme? Hvordan ser du sammenhengen mellom en ulv og en hund, eller mellom en sopp og et tre?

Svaret er klassifisering, eller taksonomi som det heter pa fagspraket. Det er vitenskapen om a organisere alle levende organismer i grupper basert pa likheter, forskjeller og slektskap. Og historien begynner med en svensk botaniker pa 1700-tallet som bestemte seg for a gi navn til alt levende.

Carl von Linne og navnenes makt

Pa 1700-tallet var biologien et kaos av navn. Samme plante kunne ha ti forskjellige navn i ti forskjellige land. Forskere snakket forbi hverandre fordi de ikke visste om de diskuterte den samme organismen. Det var som om alle byer i verden brukte forskjellige adressesystemer.

Sa kom Carl von Linne (1707-1778), en svensk botaniker med en besettelse for orden. Linne skapte to ting som forandret biologien for alltid.

For det forste laget han et hierarkisk system der alle organismer organiseres i grupper, fra store og brede til sma og spesifikke. Tenk pa det som en russisk dukke: den storste dukken inneholder mange mellomstore, som igjen inneholder mange sma, som inneholder enda mindre.

For det andre oppfant han binaer nomenklatur, et system der hvert organisme far et unikt to-leddsnavn pa latin. Forste del er slektsnavnet (med stor forbokstav), andre del er artsnavnet (med liten forbokstav). Menneskets vitenskapelige navn er Homo sapiens. Ulven heter Canis lupus. Hunden heter Canis lupus familiaris.

Hvorfor latin? Fordi latin var vitenskapens internasjonale sprak pa Linnes tid, og det brukes fortsatt for a sikre at navnene er universelle. En norsk biolog, en japansk biolog og en brasiliansk biolog kan alle bruke navnet Betula pendula og vite noyaktig at de snakker om bjork, selv om de ikke kan hverandres sprak.

Dette systemet er fortsatt i bruk i dag, over 250 ar senere. Hver gang en ny art oppdages, far den et latinsk to-leddsnavn etter Linnes system. Det er et system sa elegant og praktisk at det har overlevd alle endringer i biologisk forskning.

Taksonomiske nivaer og de fem rikene

Linnes hierarkiske system organiserer organismene i sju hovednivayer, fra det aller storste til det mest spesifikke. En god huskeregel er: Riktig Rare Klær Og Fine Skjerf Alltid (Rike, Rekke, Klasse, Orden, Familie, Slekt, Art).

La oss folge mennesket gjennom alle nivaene. Vi tilhorer riket Animalia (alle dyr). Innenfor dyreriket tilhorer vi rekken Chordata (dyr med ryggstreng). Innenfor ryggstrengdyrene er vi i klassen Mammalia (pattedyr). Blant pattedyrene tilhorer vi ordenen Primates (primater, som apekatter). Blant primatene er vi i familien Hominidae (menneskeaper). I den familien er vi i slekten Homo, og arten var er Homo sapiens.

Det geniale med dette systemet er at jo nærmere to organismer er i hierarkiet, desto mer like er de. Du og en sjimpanse er i samme familie (Hominidae), sa dere er svært like (vi deler 98,8 prosent av DNA-et). Du og en ulv er i samme klasse (Mammalia), sa dere er bade pattedyr men ganske forskjellige. Du og en edderkopp er i samme rike (Animalia), men ellers svart ulike.

Pa det aller overste nivaet deles alle levende organismer tradisjonelt inn i fem riker. Monera er bakterier og arkaer, de enkleste encellede prokaryotene. Protista er mer komplekse encellede eukaryoter som amoeber. Fungi er sopperiket, fra gjar til matsopp. Plantae er planeriket, alle organismer som driver fotosyntese. Og Animalia er dyreriket, fra edderkopper og snegler til fugler og mennesker.

Hva skiller rikene? Hovedsakelig celletype (prokaryot eller eukaryot), antall celler (encellet eller flercellet), og hvordan de skaffer næring (autotrofe som planter, eller heterotrofe som dyr og sopp).

Hva er en art, egentlig?

Art er det mest grunnleggende begrepet i klassifisering, men det er vanskeligere a definere enn du kanskje tror.

Den vanligste definisjonen er den biologiske artsdefinisjonen: En art er en gruppe organismer som kan pare seg med hverandre og fa fertile avkom (altså unger som selv kan fa unger). Det er den siste biten som er viktig.

La oss ta et eksempel. Hest (Equus caballus) og esel (Equus asinus) er naert beslektet. De tilhorer begge slekten Equus. Og de kan faktisk pare seg: resultatet er et muldyr (eller mulesel). Men muldyr er nesten alltid sterile, de kan ikke fa egne unger. Derfor regnes hest og esel som separate arter.

Sammenlign det med hund og ulv. Hunder (Canis lupus familiaris) og ulver (Canis lupus) kan pare seg og fa avkom som er fullt fertile. Biologisk sett er hunden faktisk en domestisert underart av ulven. De er sa naert beslektet at de fortsatt deler nesten alt DNA.

Et annet spennende eksempel: Tiger og love kan fa avkom sammen (kalt liger eller tigon), men avkommet er vanligvis sterilt. Derfor er tiger og love separate arter, selv om de kan krysse seg.

Denne definisjonen er nyttig for de fleste dyr og planter, men den har noen problemer. Bakterier formerer seg ikke seksuelt, sa den fungerer darlig for dem. Vi kan ikke teste om to fossiler kunne fatt avkom sammen. Og noen ganger finnes det overgangsformer der grensene mellom arter er uskarpe. Likevel er artsbegrepet grunnpilaren i all biologi.

Biologisk mangfold: Livet vi ma beskytte

Klassifisering er ikke bare et akademisk ordensprosjekt. Det handler om noe mye viktigere: a forsta og beskytte biologisk mangfold, eller biodiversitet.

Biodiversitet betyr variasjonen av liv pa jorden, og den finnes pa tre nivaer. Artsmangfold er antall ulike arter i et omrade: en regnskog har ekstremt hoyt artsmangfold, en ork har lavt. Genetisk mangfold er variasjonen av gener innenfor en art: jo storre genetisk variasjon, desto bedre kan arten tilpasse seg endringer. Okosystemmangfold er variasjonen av ulike okosystemer: skoger, fjell, korallrev, enger, vatmark.

Hvorfor er biodiversitet viktig? Tenk pa et okosystem som et nettverk der alle artene er knytepunkter. Planter produserer oksygen og er mat for planteetere. Planteetere er mat for rovdyr. Insekter pollinerer planter. Sopp og bakterier bryter ned dodt materiale. Hvert ledd i kjeden er avhengig av de andre. Jo flere arter som finnes, desto sterkere og mer stabilt er nettverket. Hvis en art forsvinner, kan andre ta over dens rolle. Men hvis mange arter forsvinner, kan hele okosystemet kollapse.

Biodiversitet gir oss ogsa konkrete goder. Mange medisiner kommer fra planter og dyr: aspirin fra vier, penicillin fra sopp, kreftmedisin fra barlindbark. Ren luft, rent vann, fruktbar jord, pollinering av avlinger, alt dette avhenger av et fungerende okosystem med hoyt artsmangfold.

Dessverre er biodiversiteten trua. Habitatodeleggelse gjennom avskoging og utbygging er den storste trusselen. Klimaendringer forskyver leveomrader raskere enn arter kan tilpasse seg. Forurensning forgifter okosystemer. Overfiske og overjakt tommer bestander. Invasive arter som mennesker flytter rundt pa kloden, fortrenger stedegne arter.

Hva kan vi gjore? Stotte nasjonalparker og naturreservater. Redusere forurensning og klimagassutslipp. Være bevisste forbrukere. Og huske at klassifisering er forste skritt: for a beskytte en art ma vi forst vite at den finnes, hva den heter, og hvor den lever.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi utforsket hvordan biologer organiserer livets enorme mangfold.

Klassifisering (taksonomi) er vitenskapen om a organisere levende organismer i grupper basert pa likheter og evolusjonaert slektskap. Det gjor det mulig a kommunisere presist, se sammenhenger og beskytte arter.

Carl von Linne skapte det hierarkiske systemet og binaer nomenklatur (to-leddsnavn pa latin). Mennesket heter Homo sapiens, ulven Canis lupus.

Sju taksonomiske nivaer gar fra storst til minst: Rike, Rekke, Klasse, Orden, Familie, Slekt, Art. Jo nærmere to organismer er i systemet, desto mer like er de.

Fem riker deler inn alt levende: Monera (bakterier), Protista (encellede eukaryoter), Fungi (sopp), Plantae (planter) og Animalia (dyr).

Art er den mest spesifikke enheten: organismer som kan pare seg og fa fertile avkom. Hest og esel er separate arter fordi muldyr er sterile.

Biologisk mangfold er variasjonen av liv pa tre nivaer: artsmangfold, genetisk mangfold og okosystemmangfold. Det trues av habitatodeleggelse, klimaendringer, forurensning og overbeskatning. Klassifisering er forste skritt mot bevaring: for a beskytte en art ma vi forst vite at den finnes.