4.5 Bakterier, virus og sopp

Du er aldri alene

Akkurat na, mens du leser dette, er du omringet av milliarder av usynlige vesener. De sitter pa hendene dine, pa huden i ansiktet ditt, i luften du puster inn. Inni tarmen din lever et helt samfunn av dem, sa mange at de faktisk er flere enn kroppens egne celler. De finnes i jorda under fottene dine, i maten du spiser, pa dorhandtak og mobilskjermer.

Velkommen til mikroorganismenes verden.

Nar du horer ordet mikrobe eller bakterie, tenker du kanskje umiddelbart pa sykdom, smitte og antibac. Men det er et ganske skjevt bilde. De aller fleste mikroorganismer er nemlig enten helt harmlose eller faktisk helt nodvendige for at du skal overleve. Uten bakteriene i tarmen din ville du ikke kunne fordoye maten ordentlig. Uten sopp i skogen ville dode treer aldri bli brutt ned. Uten gjarbakterier ville det ikke finnes brod, ost eller yoghurt.

I dette kapittelet skal vi bli kjent med tre hovedtyper mikroorganismer: bakterier, virus og sopp. Du skal lare hva som skiller dem, hvordan de lever, hvorfor noen gjor oss syke, og kanskje viktigst av alt, hvorfor de fleste av dem er uunnvarlige for livet pa jorden.

Bakterier: De eldste innbyggerne pa planeten

Bakterier har eksistert pa jorden i over 3,5 milliarder ar. De var her lenge for dinosaurene, lenge for plantene, lenge for det meste av livet vi kjenner. De er de mest tallrike organismene pa planeten, og de har tilpasset seg til a leve nesten overalt: i kokende varme kilder, dypt nede i havet, i frossen tundra, og i tarmen din.

En bakterie er en encellet prokaryot. Det betyr at den bestar av bare en eneste celle, og den cellen har ingen cellekjerne. DNA-et flyter fritt inne i cellen, ikke innpakket i en kjerne slik som i dine celler. Bakterier er ogsa ekstremt sma: du kan fa tusenvis av dem pa en nalespiss.

Bakterier kommer i tre hovedformer. Kokker er runde, som sma kuler. Baciller er stavformede, som sma polser. Spiralbakterier er spiralformede, som sma korketrekkere. Mange bakterier har en flagell, en haleliknende struktur de bruker til a svomme rundt.

Det som gjor bakterier sa suksessfulle er farten de formerer seg med. En bakterie formerer seg ved enkel celledeling: den vokser litt, kopierer DNA-et sitt, og deler seg i to. Under gode forhold kan dette skje hvert tyvende minutt. Det betyr at en eneste bakterie kan bli til over 16 millioner pa bare atte timer. Det er derfor matforgiftning kan sla til sa raskt: noen fa bakterier pa en kyllingfilet som star ute i romtemperatur kan bli til millioner pa noen timer.

Men husk: de fleste bakterier er pa din side. Du har omtrent 39 billioner bakterier i kroppen, litt flere enn antall menneskelige celler. Tarmbakteriene dine hjelper deg a fordoye mat, produserer vitaminer som vitamin K, beskytter mot farlige bakterier, og styrker immunforsvaret ditt. Uten dem ville du ikke klare deg.

Virus: Parasitter pa grensen av liv

Og sa har vi virus. Disse er noe helt annet enn bakterier, og de er faktisk sa spesielle at forskere enna diskuterer om de i det hele tatt er "levende".

Et virus er ikke en celle. Det bestar rett og slett av en liten bit genetisk materiale (DNA eller RNA) pakket inn i en proteinkappe. Det er alt. Ingen cellekjerne, ingen cellemembraner som fungerer som i en celle, ingen metabolisme, ingen evne til a produsere energi. Utenfor en vertscelle er et virus like aktivt som et sandkorn.

Men det oyeblikket et virus treffer riktig celle, forandrer alt seg. Viruset fester seg til cellens overflate, injiserer sitt genetiske materiale inn i cellen, og kaprer cellens maskineri. Na bruker virusets gener cellens egne verktoy til a lage hundrevis, kanskje tusenvis av nye viruspartikler. Til slutt sprekker cellen, og de nye virusene strommer ut for a infisere nabocellene. Det er som en slags molekylar kapring.

Virus er ogsa ekstremt sma, 10 til 100 ganger mindre enn bakterier. Og de er veldig kresne: hvert virus kan bare infisere bestemte celletyper. Influensaviruset angriper celler i luftveiene. HIV angriper immunceller. Det er derfor ulike virus gir ulike sykdommer.

Her er den viktigste forskjellen mellom bakterier og virus nar det gjelder behandling: Antibiotika virker ikke mot virus. Antibiotika angriper bakteriers cellevegger og stoffskifte, men virus har verken cellevegger eller eget stoffskifte. Det er derfor legen ikke gir deg antibiotika mot forkjolelse eller influensa, begge er forårsaket av virus. I stedet behandles virusinfeksjoner med hvile, symptombehandling, og i noen tilfeller spesielle antivirale medisiner. Det viktigste forsvaret mot virus er vaksiner, som larer immunforsvaret ditt a gjenkjenne og bekjempe viruset for det far sjansen til a gjore deg syk.

Sopp: Naturens gjenvinningsarbeidere

Den tredje gruppen mikroorganismer vi skal se pa er sopp, og de er en fascinerende gjeng. Sopp er verken planter eller dyr, de utgjor sitt eget rike i klassifiseringssystemet.

Den storste misforstaelsen om sopp er at de er planter. Det er de absolutt ikke. Planter lager sin egen mat gjennom fotosyntese. Sopp kan ikke det, fordi de mangler klorofyll. I stedet lever sopp av a bryte ned organisk materiale. De skiller ut enzymer som loser opp dode planter, dode dyr, gammel mat og annet organisk stoff, og sa absorberer de naringsstoffene. Sopp er heterotrofe, akkurat som dyr, bare at de spiser pa en annen mate.

Sopp finnes i mange storrelser. Gjar er encellede sopp sa sma at du trenger mikroskop for a se dem. Det er gjar som far brøddeigen til a heve og ollet til a gjaere. Mugg er den pelsaktige veksten du finner pa gammel mat. Og matsopp som sjampinjong, kantareller og steinsopp er de store, flercellede formene vi plukker i skogen. Men det du ser, selve soppen med hatt og stilk, er bare fruktlegemet, soppens versjon av et eple pa et tre. Mesteparten av soppen ligger skjult som et nettverk av tynne trader kalt hyfer som vokser gjennom jorda eller materialet soppen lever pa.

Sopp er naturens viktigste gjenvinningsarbeidere. Uten sopp og nedbrytende bakterier ville skogbunnen bli dekket av stadig hoyere lag med dode blader, greiner og dode dyr. Ingenting ville råtne. Naringsstoffene ville bli last inne i dodt materiale i stedet for a bli frigjort tilbake til jorda der nye planter kan bruke dem. Hele kretslop av naringsstoffer avhenger av sopp.

Og sa har vi en fantastisk medisinsk oppdagelse. I 1928 oppdaget Alexander Fleming at muggsoppen Penicillium produserer et stoff som dreper bakterier. Dette stoffet ble kalt penicillin, verdens forste antibiotikum. Penicillin har reddet millioner av menneskeliv siden den gang. En sopp ga oss vapenet mot bakterieinfeksjoner.

Antibiotikaresistens: En trussel vi skaper selv

Av alle temaene i dette kapittelet er det ett som forskere og leger er spesielt bekymret for: antibiotikaresistens. Og det er en trussel vi mennesker har skapt selv gjennom feilbruk av antibiotika.

Her er hva som skjer. I en stor bakteriepopulasjon finnes det alltid noen fa bakterier med tilfeldige mutasjoner som gjor dem motstandsdyktige mot antibiotika. Nar du tar antibiotika, dreper medisinen de fleste bakteriene. Men de fa resistente bakteriene overlever. Na, uten konkurranse fra de andre bakteriene, kan de resistente formere seg raskt. Etter noen generasjoner bestar hele populasjonen av resistente bakterier, og antibiotikumet virker ikke lenger.

Dette er naturlig utvalg i aksjon, det samme prinsippet som driver evolusjonen. Forskjellen er at det skjer pa dager og uker i stedet for millioner av ar, fordi bakterier formerer seg sa utrolig raskt.

Problemet forverre seg nar antibiotika brukes feil. Nar folk tar antibiotika mot virusinfeksjoner (der det ikke hjelper), nar de slutter a ta kuren for den er ferdig (slik at noen bakterier overlever), eller nar husdyr far antibiotika forebyggende i store mengder, oker vi sjansen for at resistente bakterier utvikler seg.

Verdenshelseorganisasjonen (WHO) har kalt antibiotikaresistens for en av de storste truslene mot global helse. Hvis utviklingen fortsetter, kan vi ende opp i en framtid der vanlige infeksjoner igjen blir livstruende fordi vi ikke har medisiner som virker. Hva kan du gjore? Bare bruk antibiotika nar legen sier det er nodvendig. Fullforer alltid hele kuren. Vask hendene godt og ofte for a unnga infeksjoner i det hele tatt. Sma handlinger, men de kan gjore en stor forskjell.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi utforsket den usynlige verdenen av mikroorganismer og lart om tre hovedtyper.

Bakterier er encellede prokaryoter uten cellekjerne som finnes overalt. De fleste er harmlose eller nyttige: tarmbakterier hjelper fordoyelsen, og bakterier brukes i matproduksjon. Noen fa kan forårsake sykdom, og disse behandles med antibiotika.

Virus er ikke celler og regnes ofte ikke som levende. De bestar bare av genetisk materiale i en proteinkappe og ma infisere vertsceller for a formere seg. Virus forårsaker sykdommer som forkjolelse, influensa og COVID-19. Antibiotika virker IKKE mot virus. Behandling inkluderer antivirale medisiner, vaksiner og hvile.

Sopp er eukaryoter som tilhorer sitt eget rike. De er heterotrofe og bryter ned organisk materiale. Sopp inkluderer gjar (brukt i baking og brygging), mugg, og matsopp som sjampinjong. De er naturens viktigste nedbrytere. Penicillin, verdens forste antibiotikum, kommer fra en sopp.

Antibiotikaresistens er et voksende problem der bakterier blir immune mot antibiotika gjennom naturlig utvalg. For a motvirke dette ma vi bruke antibiotika riktig: bare nar det er nodvendig, og alltid fullføre hele kuren.