1.4 Laboratoriearbeid og sikkerhet

Velkommen til laboratoriet

Forestill deg at du apner doren til naturfagrommet og ser rekker med blanke glass, rare flasker med fargerike vaesker, og en bunsenbrener som venter pa a bli tent. Det er noe spennende med et laboratorium. Her kan du teste hypoteser, oppdage noe nytt, og kanskje til og med fa noe til a bruse, boble eller skifte farge.

Men vent litt. For du far gjore noe av dette, ma du forstå noe viktig: et laboratorium er ikke et sted for a tulle rundt. De samme stoffene som kan lage spennende reaksjoner, kan ogsa gi deg brannskader, etse huden din eller skade oynene dine. Derfor finnes det sikkerhetsregler pa lab, og de er ikke bare mas fra laereren. De er der for a beskytte deg.

Tenk pa det som a kjore bil. Bilkjoring er utrolig nyttig og kan være morsomt, men du ville aldri kjore uten a bruke bilbelte, folge trafikkreglene og være oppmerksom. Pa lab er det akkurat det samme: med riktig kunnskap og respekt for reglene kan du gjore utrolige ting trygt.

I dette kapittelet skal du lære om det viktigste utstyret pa laboratoriet, faresymbolene som advarer deg om farlige stoffer, og rutinene som gjor at alle kommer helskinnet gjennom forsoket.

Faresymbolene: Advarslene pa flaskene

Se for deg at du star foran et kjemikalieskap og skal hente en flaske med eddik til forsoket. Pa flasken ser du et lite diamantformet skilt med et svart symbol pa rod bakgrunn. Dette er et faresymbol, og det er ditt forstforsvar mot ulykker.

Faresymbolene er internasjonale. Det betyr at uansett om du er i Norge, Japan eller Brasil, ser symbolene like ut. Det er genialt, for da trenger du ikke forsta et eneste ord pa etiketten for a vite at stoffet kan være farlig.

De viktigste symbolene du bor kjenne til er: Flammen betyr at stoffet er brannfarlig og ma holdes vekk fra varme. Etsende (en vaske som etsrer) betyr at stoffet kan skade hud og oyne. Hodeskalle betyr at stoffet er giftig og kan gi alvorlig skade. Utropstegn betyr at stoffet kan gi irritasjon, for eksempel i hud eller lunger. Miljoskadelig (et dodt tre og fisk) betyr at stoffet er farlig for miljoet.

Hver gang du jobber med et nytt stoff, bor du sjekke hvilke faresymboler som er pa flasken og ta de riktige forholdsreglene. Et brannfarlig stoff ma holdes langt unna bunsenbrenneren. Et etsende stoff krever hansker og vernebriller. Et giftig stoff ma du være ekstra forsiktig med og aldri smake pa.

Dette hores kanskje selvfolgelig ut, men hvert ar skjer det ulykker pa laboratorier fordi folk ikke tar seg tid til a lese advarslene. Ikke vaer en av dem.

Utstyret: Forskerens verktoy

En snekker har sin hammer og sag, en kokk har sin stekepanne og kniv, og en naturfagforsker har sitt laboratorieutstyr. A kjenne utstyret er like viktig som a kjenne reglene, for feil bruk av utstyr kan bade odelegge forsoket og skape farlige situasjoner.

Det viktigste glassutstyret du vil mote er begerglasset, malesylinderen og erlenmeyerkolben. Begerglasset er den allsidige kameraten. Det er et sylindrisk glass med tut som du bruker til a blande, rore og varme vaesker. Det har en skala pa siden, men den er ikke supernoyaktig. Tenk pa det som et estimat, ikke en presisjonsmaling.

Nar du trenger a male noyaktig, bruker du en malesylinder. Den er hoy og smal med en presis gradert skala. Skal du ha noyaktig 25 ml vann? Bruk malesylinderen, ikke begerglasset. Forskjellen kan avgjore om forsoket ditt lykkes eller feiler.

Erlenmeyerkolben har en bred bunn og smal hals. Den er perfekt nar du ma riste en væske uten a sole. Den smale halsen forhindrer at innholdet spruter ut. Du har sikkert ogsa sett proverror, som er sma glass for sma mengder, og pipetter, som lar deg overfore noyaktige drapemengder.

Av annet utstyr bor du kjenne til bunsenbrenneren (gasbrenner for oppvarming), termometeret (for a male temperatur), vekten (for a male masse), og spatelen (for a handtere faste stoffer som pulver). Hvert verktoy har sin funksjon, og a velge riktig verktoy til riktig oppgave er en viktig del av godt laboratoriearbeid.

Sikkerhetsrutinene: For, under og etter forsoket

Na kjenner du utstyret og faresymbolene. Men godt laboratoriearbeid handler ogsa om rutiner. Det er tre faser av et forsok, og hver fase har sine viktige sikkerhetstiltak.

For forsoket gjor du deg klar. Les instruksjonene noye slik at du vet hva som skal skje. Ta pa vernebriller, som er det viktigste sikkerhetsutstyret pa lab. Oynene dine er utrolig sarbare, og selv en liten sprut av et etsende kjemikalie kan gjore alvorlig skade. Fjern sekker og jakker fra arbeidsomradet, og bind opp langt har slik at det ikke kommer i veien for flammer eller kjemikalier.

Under forsoket ma du være konsentrert. Folg instruksjonene noyaktig og ikke improviser. Nar du jobber med bunsenbrenneren, husk den gylne regelen: tenn fyrstikken forst, apne gassen etterpå, aldri omvendt. Bruk labklut eller tang til a handtere varmt glass, og sett aldri varmt glass direkte i kaldt vann, for da kan det sprekke. Og en viktig regel: hold aldri apningen av et proveror mot noen nar du varmer det, fordi innholdet kan plutselig sprute.

Etter forsoket rydder du opp. Vask utstyret, tork benken, og kast avfall pa riktig mate. Kjemikalier skal aldri helles tilbake i originalflasken, fordi de kan være forurenset. Hell dem i avfallsbeholderen som laereren har satt frem. Og det aller siste: vask hendene grundig for du forlater laboratoriet.

Hvis noe gar galt, handler fort. Far du kjemikalier pa huden, skyll med rikelig vann i minst 10 minutter. Ved brann, bruk brannslukkeren eller brannteppet. Og viktigst av alt: si alltid fra til laereren umiddelbart.

Labrapporten: Forskerens dagbok

Na har du gjennomfort forsoket trygt og effektivt. Men du er ikke ferdig enna. En av de viktigste tingene en forsker gjor, er a dokumentere arbeidet sitt. I naturfag gjor vi dette gjennom en labrapport.

En labrapport er som en oppskrift og dagbok i ett. Den forklarer hva du ville undersoke, hva du trodde ville skje, hva du faktisk gjorde, hva du fant ut, og hva det betyr. Strukturen er alltid den samme: Tittel (hva forsoket handlet om), mal (hva du ville undersoke), hypotese (hva du trodde ville skje), utstyr og materialer (hva du brukte), fremgangsmate (hva du gjorde steg for steg), resultater (hva du fant, gjerne med tabeller og grafer), diskusjon (hva betyr resultatene) og konklusjon (kort oppsummering).

Hvorfor er denne strukturen sa viktig? For det forste gjor den det mulig for andre a gjenta forsoket ditt. Hvis du har beskrevet fremgangsmaten noyaktig, kan en annen elev eller forsker gjore det samme og se om de far samme resultat. Det er selve kjernen i vitenskap: etterproverbarhet.

For det andre hjelper labrapporten deg a tenke kritisk over egne resultater. I diskusjonsdelen ma du reflektere: Stemte hypotesen? Hva kan ha gatt galt? Var det feilkilder? Kanskje du glemte a holde en variabel konstant, eller kanskje malesylinderen ikke var helt ren. A være ærlig om feil og usikkerheter er ikke et tegn pa darlig arbeid, det er et tegn pa godt vitenskapelig arbeid.

Sa neste gang du skriver en labrapport, tenk pa at du ikke bare gjor en skoleoppgave. Du over deg pa a tenke og kommunisere som en ekte forsker.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi lært om trygt og effektivt laboratoriearbeid.

Faresymbolene er internasjonale symboler som advarer om farer ved kjemikalier. De viktigste er flamme (brannfarlig), etsende, giftig, helsefarlig og miljoskadelig. Sjekk alltid faresymbolene for du bruker et stoff.

Laboratorieutstyret inkluderer begerglass (for blanding), malesylinder (for noyaktig volummåling), erlenmeyerkolbe (for risting uten soling), proveror, pipetter, bunsenbrener og termometer. Velg riktig verktoy til riktig oppgave.

Sikkerhetsrutinene deles i tre faser: For forsoket (les instruksjoner, ta pa verneutstyr), under forsoket (vaer konsentrert, folg instruksjoner) og etter forsoket (rydd opp, kast avfall riktig, vask hender). Vernebriller er det viktigste sikkerhetsutstyret.

Labrapporten dokumenterer forsoket med tittel, mal, hypotese, utstyr, fremgangsmate, resultater, diskusjon og konklusjon. Den gjor det mulig for andre a gjenta forsoket og styrker påliteligheten til funnene.

Husk: En trygg forsker er en god forsker. Med respekt for reglene og kunnskap om utstyret kan du gjore utrolige oppdagelser pa laboratoriet.