2.3 Klimaendringer

Én grad som forandrer alt

De siste 150 årene har noe stille men dramatisk skjedd med planeten vår: jorda har blitt varmere. Gjennomsnittstemperaturen har steget med over 1 grad celsius. Bare én grad -- det høres jo nesten ingenting ut, omtrent som forskjellen på 20 og 21 grader i et rom. Hvordan kan det ha noe å si?

Svaret er at når hele jordas gjennomsnitt stiger med én grad, får det enorme følger. Isbreer smelter, vær blir villere, og dyr og planter får det vanskeligere. Vi kaller dette klimaendringer.

I dette kapittelet skal vi forstå hva som faktisk skjer. Vi skal lære forskjellen på vær og klima, finne ut hvordan drivhuseffekten fungerer og hvorfor for mye av den blir et problem, se hvilke konsekvenser oppvarmingen får -- og ikke minst hva vi kan gjøre med det. La oss starte med et viktig skille.

Vær, klima og drivhuseffekten

Først må vi få på plass en forskjell som ofte blandes sammen. Vær er tilstanden i atmosfæren akkurat nå -- om det er sol, regn eller vind i dag. Klima er noe helt annet: det er det gjennomsnittlige været over lang tid, minst 30 år. Når vi snakker om klimaendringer, mener vi varige endringer i dette gjennomsnittet. Så en kald dag betyr ikke at klimaet er kaldt -- det er det lange løpet som teller.

For å forstå hvorfor jorda blir varmere, må vi se på drivhuseffekten. Og den er egentlig en god ting! Slik fungerer den naturlige drivhuseffekten: sola varmer opp jorda, varmen stråler så tilbake mot verdensrommet, men noen gasser i atmosfæren -- drivhusgassene -- holder tilbake en del av varmen. Det er nettopp dette som gjør jorda varm nok til at det kan leve noe her. Uten drivhuseffekten ville planeten vært iskald.

Problemet er at vi mennesker slipper ut mer drivhusgasser, og da holdes det tilbake mer varme enn før. De viktigste drivhusgassene er karbondioksid (CO₂), som kommer fra forbrenning av olje, kull og gass, metan (CH₄) fra blant annet husdyr og søppelfyllinger, og lystgass (N₂O) fra gjødsel og industri.

Konsekvensene -- og den onde spiralen i Arktis

Hva skjer egentlig når jorda blir varmere? Konsekvensene er mange og alvorlige.

Issmelting er en av de tydeligste. Isbreer og polis smelter, og smeltevannet gjør at havnivået stiger. Vi får mer ekstremvær -- flere stormer, mer tørke noen steder og mer flom andre steder. Naturen rammes når arter må flytte på seg eller dø ut. Og for mennesker kan det bety vannmangel, matmangel, og at folk må flykte fra hjemmene sine som klimaflyktninger.

Noen steder rammes hardere enn andre, og Arktis er kanskje det mest sårbare av alle -- her varmes det opp dobbelt så fort som ellers på jorda! Hvorfor? Det skyldes en ond, selvforsterkende spiral. Den hvite isen reflekterer normalt sollyset tilbake ut i rommet. Men når isen smelter, blir det mørkt hav igjen der isen lå. Mørkt hav tar opp mye mer varme enn hvit is. Mer varme fører til at enda mer is smelter -- som gir enda mer mørkt hav -- som tar opp enda mer varme. Slik forsterker oppvarmingen seg selv, runde etter runde. Det er denne typen spiraler som gjør at klimaendringene kan gå raskere enn man skulle tro.

Hva kan vi gjøre?

Nå til det viktigste og mest håpefulle -- for det finnes mye vi kan gjøre, både i stort og smått.

I det store er det samfunnet som må handle. Vi kan gå over til fornybar energi som sol, vind og vann i stedet for å brenne kull, olje og gass. Vi kan elektrifisere transporten med elbiler, busser og tog. Og vi kan bevare skogene, som tar opp CO₂. Verdens land har til og med blitt enige om en felles plan: Parisavtalen er en internasjonal avtale der landene lover å jobbe sammen for å begrense klimaendringene.

Men du skal ikke undervurdere det du selv kan gjøre. Du kan gå, sykle eller ta kollektivtransport i stedet for bil, så det slippes ut mindre CO₂. Du kan spise litt mindre kjøtt, ikke kaste mat, spare strøm og gjenbruke og resirkulere i stedet for å kjøpe nytt hele tiden.

Hver eneste av disse handlingene hjelper, enten ved å redusere utslipp eller spare ressurser. Du trenger ikke redde verden alene -- men når mange nok gjør litt, blir det til veldig mye. Klimaet er en utfordring vi løser sammen, og du er en viktig del av løsningen.

Oppsummering

Nå forstår du hvordan én grad kan forandre alt! Vær er tilstanden nå, mens klima er gjennomsnittet over minst 30 år. Drivhuseffekten er egentlig god -- den holder jorda varm nok til liv -- men når vi slipper ut for mye drivhusgasser som CO₂, metan og lystgass, holdes det tilbake for mye varme.

Følgene er issmelting, stigende havnivå, mer ekstremvær og arter som må flytte eller dø ut. Arktis varmes opp dobbelt så fort på grunn av en selvforsterkende spiral der smeltende is gir mørkt hav som tar opp mer varme. Heldigvis kan vi handle: fornybar energi, elektrifisering og skogvern i det store -- og Parisavtalen binder landene sammen. I det små kan DU sykle, spise mindre kjøtt, spare strøm og resirkulere. Sammen kan vi gjøre en forskjell.