2.1 Økosystemer

Det fintvevde samspillet

Gå inn i en skog, sett deg ved en innsjø eller stå på en fjellhei. Det du ser, virker kanskje fredelig og tilfeldig -- men under overflaten foregår det et utrolig komplisert samspill. Planter, dyr, sopp og mikroorganismer lever sammen i et fintvevd nettverk der alle er avhengige av hverandre og av miljøet rundt seg.

Dette samspillet kaller vi et økosystem. Det er som en gigantisk lagidrett der hver eneste art har sin posisjon og sin oppgave, og der det som rammer én, kan merkes av alle.

I dette kapittelet skal vi forstå hvordan et økosystem henger sammen. Vi skal følge energien som renner gjennom næringskjedene, oppdage hvorfor det alltid er færrest rovdyr på toppen, og se den forbløffende historien om hva som skjedde da ulven forsvant -- og kom tilbake. La oss starte med byggesteinene.

Levende og ikke-levende -- og hvem som spiser hvem

Et økosystem er et avgrenset område i naturen der levende organismer samspiller med hverandre og med det ikke-levende miljøet. For å forstå et økosystem deler vi det inn i to slags faktorer.

De biotiske faktorene er alt som lever -- planter, dyr, sopp og bakterier. De abiotiske faktorene er alt det ikke-levende -- temperatur, lys, vann, jord og næringsstoffer. Begge deler trengs, for selv den sterkeste reven er avhengig av vann, lys og varme. Eksempler på økosystemer er en innsjø, en skog, et fjell, et korallrev eller en ørken.

Det viktigste samspillet handler om mat, og det viser vi i en næringskjede -- hvem som spiser hvem. Kjeden har flere ledd. Først kommer produsentene -- planter og alger som lager sin egen mat gjennom fotosyntese. Så kommer primærkonsumentene, planteeterne. Deretter sekundærkonsumentene, kjøttetere som spiser planteetere. Så tertiærkonsumentene, rovdyr som spiser andre kjøttetere. Og til slutt nedbryterne -- sopp og bakterier som bryter ned alt som dør. Et eksempel: Blader → Larve → Meise → Spurvehauk.

Energien som renner gjennom alt

En enkelt næringskjede gir ikke hele bildet. I virkeligheten spiser de fleste dyr flere typer mat, og de blir selv spist av flere ulike rovdyr. Når vi tegner inn alle disse forbindelsene, får vi et næringsnett -- mange næringskjeder koblet sammen til ett stort nett. Det viser hvor sammenvevd naturen virkelig er.

Gjennom hele dette nettet renner det energi, og all energien kommer opprinnelig fra sola. Plantene fanger solenergien -- men bare omtrent 1 prosent av sollyset som treffer dem. Og så kommer det viktigste poenget: for hvert eneste ledd i næringskjeden tapes rundt 90 prosent av energien, mest som varme når dyrene lever, beveger seg og holder varmen. Bare cirka 10 prosent går videre til neste ledd.

Dette forklarer noe du kanskje har lurt på: hvorfor er det alltid så mange flere planteetere enn rovdyr? Svaret ligger i energitapet. Siden så mye energi forsvinner oppover, er det rett og slett ikke nok igjen til å fø like mange rovdyr som planteetere. Derfor blir det en energipyramide -- bred i bunnen med mange planter, smalere med færre planteetere, og smalest på toppen med ganske få rovdyr. Det er energien selv som bestemmer formen.

Da ulven forsvant -- og kom tilbake

Vi har sett at alt i et økosystem henger sammen. Men hvor sterkt henger det egentlig sammen? La oss se på en sann historie som forbløffet forskere -- historien om ulven i Yellowstone nasjonalpark i USA.

I mange år hadde menneskene utryddet ulven der. Og da skjedde det noe ingen hadde forutsett. Uten ulven til å jakte på dem, økte hjortene kraftig i antall. De mange hjortene beitet ned trærne langs elvene. Uten trær med røtter til å holde jorda på plass, begynte til og med elvene å endre løp. Og beverne forsvant, fordi de manglet trær å bygge demningene sine av. Tenk på det: at ulven forsvant, endret hvor elvene rant! Dette kaller vi en kaskadeeffekt -- virkningen sprer seg gjennom hele økosystemet, som dominobrikker som velter.

Den aller flotteste delen kom da forskerne satte ulven tilbake i parken. Da begynte hele systemet sakte å finne tilbake til balansen: hjortene ble færre, trærne vokste opp igjen, elvene roet seg, og beverne kom tilbake.

Denne historien viser hvor avgjørende hvert eneste ledd i naturen er. Fjerner du bare ett rovdyr, kan hele økosystemet endre seg. Det minner oss om hvor viktig det er å ta vare på alle artene -- også de vi kanskje er litt redde for.

Oppsummering

Nå ser du naturens fintvevde samspill! Et økosystem er et avgrenset område der levende organismer samspiller med det ikke-levende miljøet. De biotiske faktorene er levende (planter, dyr, sopp), de abiotiske er ikke-levende (lys, vann, jord). I næringskjeden går maten fra produsenter, gjennom primær-, sekundær- og tertiærkonsumenter, til nedbryterne.

De fleste kjeder kobles sammen til et næringsnett. Energien kommer fra sola, men rundt 90% tapes for hvert ledd -- derfor blir det en energipyramide med færrest rovdyr på toppen. Og historien om ulven i Yellowstone viste oss kaskadeeffekten: fjernes ett rovdyr, kan hele økosystemet endre seg -- helt ned til elveløpene. Hver eneste art har sin uerstattelige plass.