1.2 Hormoner og pubertet

Forandringene ingen kan stoppe

Du har kanskje merket det selv, eller sett det hos noen du kjenner: kroppen forandrer seg i ungdomsårene. Du vokser raskere, stemmen kan endre seg, humøret svinger -- og alt skjer nesten av seg selv, uten at du har bestemt det. Hvem styrer egentlig alle disse forandringene?

Svaret er hormoner -- kroppens kjemiske budbringere. Mens nervesystemet sender lynraske elektriske signaler, jobber hormonene på en helt annen måte: de er kjemiske stoffer som sendes rundt i blodet og styrer kroppen i det skjulte, litt langsommere, men med stor virkning.

I dette kapittelet skal vi bli kjent med hormonene og kjertlene som lager dem. Vi skal forstå hva som setter i gang puberteten og hvilke forandringer den fører med seg -- og vi skal til og med finne ut hva som skjer i kroppen når du blir skikkelig redd. La oss begynne med hva et hormon egentlig er.

Hormoner -- budbringere i blodet

Hormoner er kjemiske stoffer som produseres i kjertler og fraktes med blodet til ulike målorganer rundt i kroppen. Der gir de beskjed om hva organet skal gjøre.

Hormoner har noen spesielle egenskaper det er greit å kjenne til. De virker langsommere enn nervesignaler, men til gjengjeld har de en langvarig effekt -- der en nerveimpuls er over på et øyeblikk, kan et hormon virke i timevis eller dager. De trengs også bare i bittesmå mengder, men de styrer likevel store ting som vekst, stoffskifte, humør og utvikling.

Hormonene lages i flere ulike kjertler, hver med sin oppgave. Hypofysen, som sitter i hjernen, er på en måte «sjefskjertelen» -- den styrer mange av de andre kjertlene. Skjoldbruskkjertelen i halsen styrer stoffskiftet, altså hvor fort kroppen bruker energi. Bukspyttkjertelen lager insulin, som regulerer blodsukkeret. Binyrene lager stresshormonet adrenalin. Og kjønnskjertlene -- testikler hos gutter og eggstokker hos jenter -- lager kjønnshormonene som vi skal høre mer om snart.

Puberteten -- fra barn til voksen

Nå kommer vi til en av de største forandringene hormonene styrer: puberteten. Det er perioden der kroppen utvikler seg fra barn til voksen. Den starter vanligvis mellom 8 og 13 år hos jenter, og mellom 9 og 14 år hos gutter -- men husk, dette varierer mye fra person til person.

Men hva er det egentlig som setter i gang det hele? Her kommer sjefskjertelen inn igjen. Hypofysen sender signaler til kjønnskjertlene og ber dem begynne å lage kjønnshormoner. Det er disse hormonene som setter i gang alle forandringene -- som en startknapp for hele prosessen.

Og forandringene er mange. Det kommer en vekstspurt der du vokser raskt i høyden. Det vokser hår under armene og på kjønnsorganene. Huden blir mer fet og kan få kviser. Du svetter mer og får en ny kroppslukt. Stemmen blir dypere. Men puberteten handler ikke bare om kroppen -- den påvirker også følelsene. Humørsvingninger er helt normalt i denne perioden, og det er ingenting å skamme seg over. Hormonene jobber på høygir, og det merkes både utenpå og inni.

Adrenalin -- kjemp eller flykt

Til slutt skal vi se på et hormon som virker raskt og dramatisk: adrenalin. Har du noen gang blitt skikkelig redd, eller stått foran en hel klasse like før du skulle holde en presentasjon? Da kjente du sannsynligvis adrenalinet i aksjon.

Når du opplever fare eller stress, sender binyrene ut adrenalin i blodet, og kroppen gjør seg klar til å enten kjempe eller flykte. Hjertet begynner å slå raskere, slik at mer blod kommer ut til musklene. Pusten øker, så du får i deg mer oksygen. Pupillene utvider seg, slik at du ser bedre. Og musklene strammer seg, helt klare til å handle. Alt dette skjer på et blunk.

Dette kalles «kjemp eller flykt»-responsen, og den har reddet mennesker i tusenvis av år -- for når et rovdyr kom, måtte kroppen være klar til å løpe eller forsvare seg. I dag er det kanskje en prøve eller en presentasjon som utløser den, men kroppen reagerer på samme måte.

Et par andre hormoner er også verdt å nevne. Insulin fra bukspyttkjertelen regulerer blodsukkeret, slik at det holder seg passe. Og en siste, viktig påminnelse om puberteten: alle utvikler seg i ulikt tempo, og det finnes ingen «riktig» måte å gjøre det på. Snakk gjerne med foreldre, venner eller en helsesykepleier hvis du lurer på noe -- og vær tålmodig med deg selv.

Oppsummering

Nå kjenner du kroppens kjemiske budbringere! Hormoner lages i kjertler og fraktes med blodet til målorganer. De virker langsommere enn nervesignaler, men har langvarig effekt. Hypofysen er sjefskjertelen, skjoldbruskkjertelen styrer stoffskiftet, binyrene lager adrenalin, og bukspyttkjertelen lager insulin.

Puberteten settes i gang når hypofysen ber kjønnskjertlene lage kjønnshormoner. Det fører til vekstspurt, hårvekst, fetere hud, ny kroppslukt, dypere stemme -- og humørsvingninger, som er helt normalt. Hormonet adrenalin gir «kjemp eller flykt»-responsen ved fare: hjertet slår raskere, pusten øker og musklene gjør seg klare. Og husk: alle utvikler seg i sitt eget tempo, og det finnes ingen «riktig» måte å vokse opp på.