1.1 Nervesystemet

Raskere enn noen datamaskin

Akkurat nå skjer det noe utrolig inni deg. Øynene dine fanger opp disse bokstavene, sender beskjed til hjernen, som forstår ordene -- og alt skjer på et brøkdels sekund. Samtidig holder kroppen din styr på pusten, hjerteslagene og balansen, helt uten at du trenger å tenke på det.

Det som gjør alt dette mulig, er nervesystemet -- kroppens kommunikasjonssystem. Det sender beskjeder mellom hjernen og resten av kroppen raskere enn noen datamaskin. Hver eneste gang du tenker en tanke, kjenner en følelse, beveger en finger eller sanser noe rundt deg, er nervesystemet i full aksjon.

I dette kapittelet skal vi utforske dette fantastiske systemet -- den utrolige hjernen, de lynkjappe nervecellene, de automatiske refleksene som redder deg fra fare, og sansene som er vinduene dine mot verden. La oss begynne med kontrollsenteret.

Hjernen -- kroppens hovedkvarter

Nervesystemet er kroppens kontrollsenter, og det styrer alt vi gjør -- både de bevisste handlingene, som å løfte armen, og de ubevisste prosessene, som å puste. Vi deler det inn i to deler: sentralnervesystemet, som består av hjernen og ryggmargen, og det perifere nervesystemet, som er alle nervene ute i resten av kroppen.

La oss se nærmere på hjernen -- kroppens hovedkvarter. Den veier bare rundt 1,4 kg, men bruker faktisk hele 20 prosent av all energien din! Og inni den finnes det ufattelige rundt 86 milliarder nerveceller.

Hjernen har tre hoveddeler med hver sin jobb. Storhjernen er den største og er delt i to halvdeler. Det er her tenkning, hukommelse, språk og de bevisste bevegelsene styres -- ulike områder tar seg av ulike oppgaver. Lillehjernen, som ligger bak i hodet, styrer balanse og koordinasjon, og gjør at bevegelsene dine blir presise og smidige i stedet for klossete. Hjernestammen, nederst, styrer de aller mest livsviktige funksjonene -- pust, hjerteslag og søvn -- og kobler hjernen til ryggmargen.

Nerveceller og lynraske reflekser

Men hvordan reiser egentlig beskjedene gjennom kroppen? Svaret er nerveceller, også kalt nevroner -- spesialiserte celler som sender elektriske signaler.

En nervecelle har en bestemt form. Den har en cellekropp med cellekjernen, korte utløpere som heter dendritter og som tar imot signaler, og en lang utløper som heter akson og som sender signalet videre. Der to nerveceller møtes, er det et koblingspunkt som kalles synapse. Og signalene er virkelig raske -- i noen nerveceller suser de av sted med opptil 400 km/t!

Noen ganger må kroppen reagere så fort at den ikke har tid til å vente på hjernen. Da bruker den en refleks -- en rask, automatisk reaksjon som skjer uten at hjernen er involvert i det hele tatt. Tenk på å trekke hånden vekk fra noe varmt, å blunke når noe kommer mot øyet, eller knerefleksen når legen banker på kneet ditt.

Hvordan kan dette skje uten hjernen? Jo, signalet tar en snarvei gjennom ryggmargen. Vi kaller veien signalet tar, for en refleksbue: sanseorgan → sensorisk nerve → ryggmarg → motorisk nerve → muskel. Ryggmargen sender altså svaret tilbake til muskelen før beskjeden i det hele tatt rekker fram til hjernen. Det er derfor du allerede har trukket til deg hånden før du i det hele tatt rekker å tenke «au!».

Sansene -- vinduene til verden

For at hjernen skal kunne styre kroppen klokt, må den vite hva som skjer rundt deg. Den informasjonen får den fra sansene -- vinduene dine til verden. Vi har fem hovedsanser, og hver av dem samler inn sin egen type informasjon.

Med synet fanger øynene opp lys. Med hørselen fanger ørene opp lydbølger. Med lukten fanger nesen opp luktmolekyler i lufta. Med smaken kjenner tungen forskjell på søtt, surt, salt, bittert og umami. Og med følesansen kjenner huden trykk, temperatur og smerte.

La oss se hvordan alt henger sammen når du tar på en varm kopp. Først registrerer sansereseptorer i huden varmen. Sensoriske nerver sender signalet til ryggmargen. Ryggmargen sender straks et reflekssignal tilbake, og du trekker hånden vekk. Samtidig sendes et signal videre opp til hjernen, som tolker det som «varmt» -- og først nå kjenner du smerten. Refleksen kom altså før følelsen!

Denne fantastiske hjernen er verdt å ta godt vare på. Den trenger nok søvn -- ungdom bør ha 8 til 10 timer -- fysisk aktivitet som øker blodtilførselen, god mat med blant annet omega-3, og utfordringer der du lærer nye ting. Og ikke minst: beskytt den! Bruk alltid hjelm når du sykler.

Oppsummering

Nå kjenner du kroppens lynraske kommunikasjonssystem! Nervesystemet er kontrollsenteret og deles i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) og det perifere. Hjernen har tre deler: storhjernen styrer tenkning, lillehjernen styrer balanse, og hjernestammen styrer pust og hjerteslag.

Beskjedene reiser gjennom nerveceller (nevroner) som sender elektriske signaler via dendritter, akson og synapser -- med opptil 400 km/t! Når det haster, tar reflekser en snarvei gjennom ryggmargen, slik refleksbuen viser: sanseorgan → sensorisk nerve → ryggmarg → motorisk nerve → muskel. Og sansene -- syn, hørsel, lukt, smak og følesans -- er vinduene som lar hjernen vite hva som skjer rundt deg. Ta godt vare på hjernen med søvn, aktivitet, god mat og en hjelm!