1.2 Fordøyelsessystemet

En reise som tar flere dager

Neste gang du tar en bit av et eple, kan du tenke på dette: du har akkurat sendt det av gårde på en av de lengste reisene som finnes -- en reise gjennom din egen kropp som kan ta alt fra ett til tre døgn!

Hvorfor må maten reise så lenge? Fordi kroppen din ikke kan bruke et helt eple slik det er. Energien og næringen sitter låst inni maten i altfor store deler. De må brytes ned til bittesmå biter som er små nok til å komme inn i blodet ditt. Denne nedbrytingen kaller vi fordøyelse, og næringsstoffene den frigjør, gir deg energi og bygger og reparerer kroppen.

Maten følger en fast rute: munn → spiserør → magesekk → tynntarm → tykktarm → ut. La oss følge eplet hele veien og se hva som skjer på hvert eneste stopp.

Munn, spiserør og magesekk

Reisen begynner i munnen, der hele tre ting skjer på en gang. Tennene tygger eplet i små biter. Tungen blander det hele rundt. Og spyttet fukter maten -- men spyttet gjør mer enn å gjøre den våt: det begynner faktisk allerede å bryte ned stivelse i maten. Når eplebiten er ferdig tygget, svelger du, og maten sendes videre.

Neste stopp er spiserøret, et muskelrør som skyver maten ned til magesekken. Maten faller ikke bare ned -- musklene klemmer den nedover, og turen tar bare noen få sekunder.

Så lander eplet i magesekken, en kraftig muskelpose som kan romme hele 1 til 2 liter. Her blir maten liggende i 2 til 4 timer og blandes grundig med magesaft. Magesaften er ganske spesiell, for den inneholder syre. Syren har to viktige jobber: den dreper bakterier som kan ha fulgt med maten, slik at du ikke blir syk, og den bryter ned proteiner. Når eplet er ferdig mikset til en grøtaktig masse, sendes det videre til tynntarmen.

Tynntarmen -- der næringen tas opp

Nå kommer det viktigste stoppet på hele reisen: tynntarmen. Den er utrolig lang -- hele 6 til 7 meter! Den ligger kveilet sammen inni magen din. Og det er nettopp her selve poenget med fordøyelsen oppfylles: alle de små næringsstoffene -- vitaminer, sukker og mer -- tas opp i blodet, som så frakter dem ut til hele kroppen.

Men hvorfor må tynntarmen være så lang? Det henger sammen med en smart løsning. Innsiden av tynntarmen er ikke glatt -- den er dekket av millioner av bittesmå «fingre» som heter tarmtotter. Disse øker overflaten enormt, slik at tarmen kan ta opp så mye næring som mulig. Jo lengre tarm og jo mer overflate, desto mer næring rekker kroppen å absorbere før maten passerer videre. En lang tarm med tarmtotter er altså naturens måte å sørge for at ingenting går til spille.

Tynntarmen får også god hjelp av to organer. Bukspyttkjertelen og galleblæren sender stoffer inn i tarmen som hjelper til med å bryte ned maten -- blant annet hjelper galle med å bryte ned fett. Maten oppholder seg gjerne 3 til 5 timer i tynntarmen før den fortsetter.

Tykktarmen og reisens slutt

Det aller meste av næringen er nå tatt opp, men reisen er ikke helt over. Det som er igjen, fortsetter inn i tykktarmen, som er omtrent 1,5 meter lang.

Her er hovedoppgaven en annen enn i tynntarmen. Tykktarmen tar opp vann fra matrestene, slik at ikke verdifullt vann går tapt. Det som blir igjen etter at vannet er sugd ut, er avføring -- alt kroppen ikke trenger. Tykktarmen er også hjem for mange nyttige bakterier som hjelper kroppen, blant annet med å bryte ned rester og lage enkelte stoffer vi trenger.

Maten oppholder seg lengst her -- alt fra 12 til 36 timer. Det er nettopp derfor hele reisen, fra den første biten til restene kommer ut igjen, kan ta så lenge som 24 til 72 timer. Tenk på det neste gang du spiser: maten du har inni deg nå, begynte kanskje reisen sin allerede i forgårs! Fordøyelsessystemet er en lang, tålmodig fabrikk som jobber døgnet rundt for å gjøre maten din om til energi og byggemateriale.

Oppsummering

Nå har du fulgt eplet gjennom hele kroppen! Fordøyelse er at kroppen bryter ned mat til næringsstoffer som kan tas opp i blodet. Reisen går fra munnen (tygging og spytt), gjennom spiserøret, ned i magesekken (magesaft med syre som dreper bakterier og bryter ned proteiner), videre til den lange tynntarmen, og til slutt tykktarmen.

I tynntarmen, som er 6-7 meter lang, tas næringen opp i blodet -- og de bittesmå tarmtottene øker overflaten så mest mulig kan absorberes. I tykktarmen tas vannet opp, og resten blir til avføring. Hele reisen tar 24 til 72 timer. Fordøyelsessystemet er en lang, tålmodig fabrikk som gjør maten din om til energi og byggemateriale, døgnet rundt.