3.1 Plantenes deler

En maskin som lager sin egen mat

Se på en plante i et vindu eller ute i hagen. Den ser kanskje rolig og stille ut -- men inni den foregår det noe ganske utrolig. Mens du må spise frokost for å få energi, lager planten faktisk sin egen mat helt av seg selv, av bare sollys, vann og luft. Tenk om du kunne stå i solen og bli mett!

For å klare dette har planten ulike deler, og hver av dem har sin egen viktige oppgave. Det er litt som et lag der alle har hver sin rolle. Vi skal bli kjent med fire hoveddeler: røttene som suger opp vann under jorda, stengelen som holder planten oppreist og frakter, bladene som lager maten, og blomsten som lager frø til nye planter.

Det finnes til og med en huskeregel for de fire delene: R-S-B-B -- Røtter, Stengel, Blader, Blomst. La oss ta dem én etter én.

Under jorda og opp gjennom stengelen

La oss begynne nederst, der ingen kan se. Røttene er plantens føtter under jorda, og de gjør tre viktige ting. Den viktigste jobben er å suge opp vann sammen med næringsstoffene som er løst opp i jorda. I tillegg holder de planten fast, så den ikke blåser bort i vinden. Og hos noen planter brukes røttene til å lagre mat -- det er faktisk det vi spiser når vi spiser gulrot eller potet!

Det finnes to slags røtter. Noen planter, som løvetann, har en pælerot -- én tykk hovedrot rett ned med små siderøtter. Andre, som gress, har en trevlerot med mange tynne røtter som er like store. Ytterst på røttene sitter bittesmå rothår som gjør at planten kan suge opp enda mer vann, fordi de øker overflaten som er i kontakt med jorda.

Videre oppover kommer vi til stengelen -- plantens ryggrad. Den holder planten oppreist og strekker den mot sollyset, og inni har den små rør som virker omtrent som plantens blodårer. Disse rørene frakter vann oppover fra røttene til bladene, og frakter sukker nedover fra bladene til resten av planten. Hos myke planter -- urter -- er stengelen grønn og bøyelig, mens trær har en hard, brun stengel som vi kaller stamme.

Bladene -- plantens solcellepaneler

Nå kommer vi til den delen der selve magien skjer: bladene. Du kan tenke på bladene som plantens solcellepaneler. Det er nemlig her planten lager maten sin, i en prosess som heter fotosyntese.

Bladene gjør flere ting på én gang. De fanger sollyset, de tar inn CO₂ -- karbondioksid -- fra lufta gjennom bittesmå hull som heter spalteåpninger, og de slipper ut oksygen som vi mennesker og dyr puster inn. (Tenk på det: planten lager nettopp den lufta du trenger for å leve!) I tillegg fordamper bladene vann, og når vannet forsvinner fra toppen, trekkes nytt vann opp gjennom hele planten fra røttene -- som å suge gjennom et sugerør.

Hvis du ser nøye på et blad, finner du den flate bladplaten som fanger lyset, en bladstilk som kobler bladet til stengelen, og fine bladnerver som frakter vann og sukker. Hold gjerne et blad opp mot lyset, så ser du nervene tydelig.

Men hvorfor er egentlig blader grønne? Svaret er et stoff som heter klorofyll. Klorofyll er grønt, og det er nettopp dette stoffet som fanger sollyset og gjør fotosyntesen mulig. Uten klorofyll ville planten verken vært grønn eller klart å lage maten sin.

Blomsten -- der nye planter blir til

Den siste delen er kanskje den vakreste: blomsten. Men blomsten er ikke bare pen å se på -- den har en livsviktig jobb. Det er nemlig her planten lager frø, slik at det kan vokse opp nye planter.

En blomst er bygd opp av flere deler. De fargerike kronbladene er det vi vanligvis legger merke til, og fargene deres er der av en grunn: de skal tiltrekke insekter. Under kronbladene sitter de grønne begerbladene, som beskyttet blomsterknoppen mens den ennå var lukket. Inni blomsten finner du støvbærerne, som lager et fint pulver som heter pollen, og fruktknuten med arr, som tar imot pollen og lager frøene.

Men hvordan kommer pollenet dit det skal? Det er her insektene kommer inn. Når en bie eller sommerfugl flyr fra blomst til blomst for å hente nektar, drar den pollen med seg fra den ene blomsten til den neste. Når pollen fra én blomst kommer fram til en annen, kan det dannes frø. Dette kalles pollinering, og både insekter og vind hjelper til med å få det til. Slik sørger blomsten for at det alltid kan vokse fram nye planter.

Oppsummering

Nå kjenner du hele den grønne mestermaskinen! Planten har fire hoveddeler, og huskeregelen R-S-B-B hjelper deg å huske dem: Røtter, Stengel, Blader, Blomst.

Røttene suger opp vann og næring og holder planten fast, med rothår som øker overflaten. Stengelen holder planten oppreist og frakter vann oppover og sukker nedover i små rør. Bladene er solcellepanelene som lager mat i fotosyntesen -- de er grønne av klorofyll, tar inn CO₂ og slipper ut oksygen. Og blomsten lager frø til nye planter, med fargerike kronblader som lokker til seg insekter til pollineringen. Sammen gjør disse fire delene planten til en levende maskin som lager sin egen mat og sørger for nye planter.