5.6 Rusmidler, legemidler og doping

Stoffer som endrer hjernen

Kroppen din har to store kommunikasjonssystemer. Nervesystemet sender raske elektriske signaler og bruker kjemiske signalstoffer kalt nevrotransmittere i synapsene mellom nerveceller. Hormonsystemet sender langsommere kjemiske signaler gjennom blodbanen. Begge systemene kan påvirkes av stoffer utenfra, noen på nyttige måter, andre på farlige.

Når du tar en smertestillende tablett for hodepine, bruker du et legemiddel som demper smertesignaler i hjernen på en kontrollert måte. Men mange andre stoffer kan også gripe inn i signaloverføringen, med helt andre konsekvenser. Rusmidler forstyrrer hjernens naturlige belønningssystem. Dopingmidler roter til hormonsystemets nøye avstemte tilbakekoblingsmekanismer. Og miljøgifter kan etterligne kroppens egne hormoner og skape forstyrrelser som varer i generasjoner.

I dette kapittelet skal vi utforske hvordan alle disse stoffene virker, fra den daglige kaffekoppen til de farligste narkotiske stoffene. Nøkkelen til å forstå alt dette er nevrotransmittere og reseptorer, de kjemiske budbringerne og mottakerne som styrer all kommunikasjon i hjernen din.

Psykoaktive stoffer og hvordan de påvirker hjernen

Et psykoaktivt stoff er et stoff som påvirker hjernen og endrer hvordan vi tenker, føler eller oppfører oss. De virker ved å endre signaloverføringen mellom nerveceller. Koffein, alkohol, nikotin, cannabis og mange legemidler er alle psykoaktive stoffer.

For å forstå hvordan de virker, må vi huske hva som skjer i en synapse. Nervecellen frigjør nevrotransmittere i synapsespalten. Disse binder seg til reseptorer på neste nervecelle og sender signalet videre, eller hemmer det. Psykoaktive stoffer kan gripe inn i denne prosessen på fire hovedmåter. De kan etterligne nevrotransmittere og binde seg til de samme reseptorene, slik THC i cannabis ligner på kroppens egne endocannabinoider. De kan øke mengden nevrotransmittere ved å hindre at de fjernes fra synapsespalten, slik kokain blokkerer gjenopptaket av dopamin. De kan hemme frigjøring av nevrotransmittere og svekke signalet, slik alkohol gjør i deler av hjernen. Eller de kan blokkere reseptorer uten å aktivere dem, slik nalokson blokkerer opioidreseptorer.

De viktigste nevrotransmitterne å kjenne til er dopamin, som styrer belønning og motivasjon, serotonin som påvirker humør og søvn, GABA som demper nerveaktivitet og gir ro, noradrenalin som styrer oppmerksomhet, og endorfiner som gir smertelindring og velvære.

Legemidler: Stoffer som brukes riktig

Legemidler skiller seg fra rusmidler ved at de er utviklet gjennom vitenskapelig forskning og har gjennomgått strenge tester for å dokumentere virkning og sikkerhet. De påvirker kjemiske prosesser i kroppen på en kontrollert måte.

Smertestillende som paracetamol virker i hjernen og demper smertesignaler ved å hemme produksjonen av prostaglandiner. Ibuprofen hemmer enzymet COX som produserer stoffer som gir smerte, betennelse og feber. Opioider som morfin binder seg til opioidreseptorer i hjernen og blokkerer smertesignaler svært effektivt, men kan gi avhengighet.

Antibiotika dreper eller hemmer veksten av bakterier. De virker bare mot bakterier, ikke mot virus. Derfor hjelper ikke antibiotika mot forkjølelse eller influensa. Antibiotikaresistens er et alvorlig og voksende problem. Når antibiotika brukes feil, overlever de bakteriene som tilfeldig har mutasjoner som gir motstandskraft, gjennom naturlig utvalg. Disse resistente bakteriene formerer seg, og infeksjoner som før var lette å behandle, kan bli livstruende.

Alle legemidler kan ha bivirkninger, altså uønskede virkninger. Det er viktig å følge doseringen, ikke kombinere legemidler uten å sjekke med lege, alltid fullføre antibiotikakurer, og aldri dele reseptbelagte legemidler med andre.

Alkohol: Hjernens bremser svikter

Alkohol, eller etanol, er et dempende rusmiddel. Det senker aktiviteten i hjernen gjennom en dobbel mekanisme: Alkohol forsterker virkningen av den dempende nevrotransmitteren GABA, slik at nervesignaler dempes kraftig. Samtidig blokkerer det glutamatreseptorer, som er hjernens viktigste stimulerende system. I tillegg øker alkohol frigjøringen av dopamin i belønningssenteret, noe som gir en følelse av velvære og gjør alkohol vanedannende.

Promille måler alkoholkonsentrasjon i blodet. Ved 0,2 til 0,5 promille er du lett avslappet med noe nedsatt reaksjonsevne. Ved 1,0 til 1,5 er du tydelig beruset, ustø og utydelig. Over 3,0 promille er livstruende fordi pustesenteret i hjernen kan hemmes. Leveren bryter ned alkohol med enzymet alkoholdehydrogenase med en hastighet på bare 0,1 til 0,15 promille per time. Det hjelper ikke å drikke kaffe eller ta kald dusj.

Langsiktig alkoholbruk kan gi leverskader fra fettlever til skrumplever, hjerneskade med tap av nerveceller, økt kreftrisiko, hjerte-kar-sykdommer og psykiske plager. Men alkohol er spesielt farlig for ungdom. Hjernen er ikke ferdig utviklet før rundt 25 års alder, og spesielt pannelappen som styrer dømmekraft og impulskontroll modnes sent. Alkohol kan skade den utviklende hjernen permanent, og jo tidligere man begynner å drikke, desto større er risikoen for å utvikle avhengighet.

Tobakk og nikotin: Avhengighetens grep

Nikotin er det psykoaktive stoffet i tobakk, og det er et av de mest avhengighetsskapende stoffene vi kjenner. Nikotin binder seg til nikotinerge acetylkolinreseptorer i hjernen, de reseptorene som normalt brukes av nevrotransmitteren acetylkolin. Denne bindingen utløser frigjøring av dopamin i hjernens belønningssenter, noe som gir en kortvarig følelse av velvære, ro og skjerpet oppmerksomhet. Effekten er kortvarig, bare noen minutter, og hjernen vil raskt ha mer. Avhengighet kan utvikles etter bare noen ukers bruk.

Sigaretter inneholder over 7000 kjemiske stoffer, hvorav minst 70 er kreftfremkallende. Tjærestoffer legger seg i lungene, karbonmonoksid binder seg sterkere til hemoglobin enn oksygen slik at blodet frakter mindre oksygen, og andre giftstoffer skader flimmerhårene i luftveiene. Røyking er årsak til omtrent 85 prosent av all lungekreft og er hovedårsaken til KOLS.

Snus gir samme nikotinavhengighet som sigaretter, men innebærer lavere risiko for lungesykdom fordi det ikke er forbrenning. Den kan likevel gi skader i munnhulen og økt risiko for kreft. E-sigaretter er relativt nye, og langtidsvirkningene er usikre. De inneholder vanligvis nikotin og gir samme avhengighet. Søte smaker gjør e-sigaretter attraktive for unge, og mange prøver dem uten å forstå at de inneholder nikotin.

Narkotiske stoffer: Fra cannabis til opioider

Cannabis er det mest brukte illegale rusmiddelet i verden. Virkestoffet THC ligner på kroppens egne endocannabinoider og binder seg til cannabinoidreseptorer i hjernen. THC gir en avslappet, euforisk følelse, endret tidsoppfatning og nedsatt korttidshukommelse. For ungdom er cannabis spesielt farlig fordi regelmessig bruk i ung alder kan gi varig nedsatt hukommelse og konsentrasjon, økt risiko for angst, depresjon og psykose, og omtrent 9 prosent av brukere utvikler avhengighet.

Amfetamin og kokain er stimulerende stoffer som kraftig øker mengden dopamin, noradrenalin og serotonin i synapsene. Kokain gjør dette ved å blokkere gjenopptaket av dopamin, slik at dopamin hoper seg opp og stimulerer reseptorene gjentatte ganger. Begge stoffene gir intens eufori, men også alvorlig helserisiko inkludert hjerteinfarkt, psykose og sterk avhengighet.

Opioider som heroin, morfin og fentanyl binder seg til opioidreseptorer, de samme reseptorene som kroppens egne smertestillende endorfiner. De hemmer smertesignaler og gir kraftig velvære, men er svært avhengighetsskapende med rask toleranseutvikling. Fentanyl er 50 til 100 ganger sterkere enn morfin, og overdose kan føre til pustestopp og død. Hallusinogene stoffer som LSD og psilocybin binder seg til serotoninreseptorer og forstyrrer sanseinntrykk og virkelighetsoppfatning.

Doping: Når hormonsystemet manipuleres

Doping handler om å bruke forbudte stoffer for å øke fysisk prestasjon. Mens rusmidler primært påvirker nervesystemet, griper dopingmidler inn i hormonsystemet. Hormoner er kjemiske signalstoffer som fraktes i blodet og regulerer vekst, stoffskifte og reproduksjon.

Anabole androgene steroider er syntetiske varianter av kjønnshormonet testosteron. De øker proteinsyntesen i muskelceller og gir raskere muskeloppbygning. Men kroppen har en elegant reguleringsmekanisme kalt negativ tilbakekobling: Når nivået av testosteron er høyt nok, sender hypotalamus og hypofysen signal om å redusere produksjonen. Når man tilfører syntetisk testosteron, tolker kroppen det som unormalt høye nivåer og stopper sin egen produksjon. Testiklene krymper fordi de ikke lenger stimuleres. Når personen slutter med steroider, har kroppen svært lav egenproduksjon, og det kan ta måneder eller år å normalisere seg, om det i det hele tatt skjer.

EPO er et hormon som øker produksjonen av røde blodceller og dermed oksygentransporten. Risikoen er at blodet blir for tykt, noe som kan gi blodpropp, hjerneslag og hjerteinfarkt. Veksthormon stimulerer cellevekst og kan gi abnormal vekst av hender, føtter og organer. Doping er forbudt i organisert idrett og ulovlig i Norge uten resept. WADA koordinerer kampen mot doping internasjonalt.

Miljøgifter: Usynlige trusler i naturen

Miljøgifter er stoffer fra menneskelig aktivitet som er skadelige for levende organismer, brytes svært langsomt ned i naturen, og kan hope seg opp i næringskjeder. Mange av dem kan forstyrre kroppens signalsystemer.

To nøkkelbegreper er bioakkumulering og biomagnifikasjon. Bioakkumulering betyr at en organisme tar opp en miljøgift som lagres i kroppen uten å brytes ned, slik at konsentrasjonen øker over tid. Biomagnifikasjon betyr at konsentrasjonen øker for hvert ledd i næringskjeden. Et rovdyr spiser mange byttedyr og akkumulerer giftstoffene fra alle. Toppredatorer som ørn, isbjørn, stor rovfisk og mennesker ender derfor med de høyeste konsentrasjonene.

Tungmetaller som kvikksølv, bly og kadmium skader nervesystemet, spesielt hos barn og fostre. PCB, som har vært forbudt siden 1980-tallet, brytes så sakte ned at det fortsatt finnes overalt og kan forstyrre hormonsystemet ved å etterligne østrogen. PFAS, kalt evighetskjemikalier, brukes i vannavstøtende klær og non-stick-belegg og brytes nesten ikke ned.

Hormonforstyrrende stoffer er spesielt bekymringsfulle. De kan etterligne kroppens egne hormoner og binde seg til hormonreseptorer, blokkere reseptorer slik at ekte hormoner ikke virker, eller forstyrre enzymer som produserer eller bryter ned hormoner. Konsekvensene kan være forstyrrelser i reproduksjon, endret kjønnsutvikling, og økt kreftrisiko. DDTs effekt på rovfugler, der eggeskallene ble så tynne at de knuste under ruging, er et klassisk eksempel på biomagnifikasjon og hormonforstyrrende effekter.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi utforsket hvordan ulike stoffer påvirker kroppens to signalsystemer, nervesystemet og hormonsystemet. Psykoaktive stoffer virker ved å endre signaloverføringen mellom nerveceller. De kan etterligne nevrotransmittere, øke mengden av dem, hemme frigjøring, eller blokkere reseptorer.

Legemidler er stoffer som er testet og godkjent for kontrollert påvirkning av kroppen, mens rusmidler forstyrrer hjernens belønningssystem og kan føre til toleranse og avhengighet. Alkohol er et dempende stoff som forsterker GABA og hemmer glutamat, og er ekstra farlig for ungdom fordi hjernen er under utvikling. Nikotin binder seg til acetylkolinreseptorer og utløser dopaminfrigjøring, og avhengighet kan utvikles etter bare noen ukers bruk.

Narkotiske stoffer som cannabis, kokain og heroin påvirker ulike nevrotransmittersystemer med alvorlige helsekonsekvenser. Doping forstyrrer hormonsystemets tilbakekoblingsmekanismer, som når anabole steroider fører til at kroppen stopper sin egen testosteronproduksjon.

Miljøgifter bioakkumulerer i organismer og biomagnifiserer i næringskjeder, og noen kan etterligne kroppens egne hormoner og forstyrre hormonsystemet. Den viktigste lærdommen er at ungdommens hjerne er ekstra sårbar for alle disse stoffene, og at kunnskap om hvordan de virker er det beste grunnlaget for å ta informerte og gode valg.