5.3 Immunforsvaret og vaksiner

Kroppen under angrep

Akkurat nå, mens du leser dette, er kroppen din under angrep. Bakterier, virus, sopp og parasitter prøver konstant å trenge inn og gjøre deg syk. På hendene dine lever det flere bakterier enn det bor mennesker på jorden. Likevel er du frisk mesteparten av tiden. Hvordan?

Svaret er immunforsvaret, et utrolig sofistikert forsvarssystem som beskytter deg døgnet rundt. Det har tre lag med forsvar, fra enkle fysiske barrierer til en avansert hær av spesialiserte celler som kan huske fiender de har møtt før og slå dem ned raskere neste gang. Det er dette prinsippet vaksiner utnytter: de trener immunforsvaret ditt uten at du trenger å bli syk.

I dette kapittelet skal vi reise gjennom kroppens tre forsvarslinjer. Vi starter med hud og slimhinner som holder inntrengerne ute, går videre til de hvite blodcellene som spiser alt fremmed de møter, og ender med de spesialiserte B-cellene og T-cellene som gir deg livsvarig beskyttelse. Vi skal også forstå hvordan vaksiner fungerer, hva flokkimmunitet er, og hvorfor antibiotikaresistens er et av verdens mest alvorlige helseproblemer.

Første og andre forsvarslinje

Kroppens første forsvarslinje er de fysiske og kjemiske barrierene som hindrer mikroorganismer i å komme inn i det hele tatt. Huden er den viktigste, den er en tørr, tett barriere som de fleste bakterier og virus ikke kan trenge gjennom. Slimhinnene dekker luftveiene og mage-tarmsystemet og fanger inntrengere i slim. Flimmerhår i luftveiene frakter slimet opp til svelget der det svelges eller hostes opp. Tårer og spytt inneholder enzymet lysozym som dreper bakterier. Og magesyren, med en pH på bare 1 til 2, dreper de fleste bakterier som kommer inn med maten.

Men hva skjer når denne muren brytes? Tenk deg at du skjærer deg i fingeren. Bakterier strømmer inn gjennom kuttet, og da trer andre forsvarslinje i kraft, den medfødte immuniteten. Skadede celler sender ut kjemiske alarmsignaler. Blodårer i området utvider seg, og du ser rødhet og varme. Væske lekker ut i vevet og gir hevelse. Nervene stimuleres og du føler smerte. Dette er betennelse, og det er faktisk et tegn på at kroppen kjemper.

Hvite blodceller kalt fagocytter strømmer til stedet gjennom de utvidede blodårene. De er som kroppens soldater som spiser og fordøyer alt fremmed de møter, en prosess som kalles fagocytose. Naturlige drepeceller (NK-celler) dreper celler som allerede er infisert av virus. Ved alvorlige infeksjoner kan kroppstemperaturen øke, altså feber, som hemmer bakterienes vekst og gjør immunforsvaret mer effektivt.

Spesifikk immunitet: B-celler og T-celler

Noen ganger er ikke de to første forsvarslinjene nok. Da trer tredje forsvarslinje i kraft, den spesifikke immuniteten. Mens den medfødte immuniteten angriper alt fremmed uten å skille, er den spesifikke immuniteten et presisjonsvåpen som er skreddersydd for å bekjempe én bestemt fiende.

Nøkkelen til spesifikk immunitet er antigener, molekyler på overflaten av bakterier og virus som fungerer som et slags fingeravtrykk. Hvert virus og hver bakterie har unike antigener, og immunforsvaret lærer å gjenkjenne dem.

B-celler er hvite blodceller som produserer antistoffer, Y-formede proteiner som passer til spesifikke antigener som en nøkkel i en lås. Første gang du møter en sykdom, tar det dager før B-cellene har produsert nok antistoffer. Du blir syk. Men noen B-celler blir til hukommelsesceller som lever lenge i kroppen. Neste gang du møter samme sykdom, gjenkjenner hukommelsescellene antigenet umiddelbart og produserer antistoffer på timer i stedet for dager. Infeksjonen stoppes før du blir syk.

T-celler har en annen oppgave. Virus gjemmer seg inne i kroppens egne celler, der antistoffer ikke kan nå dem. Cytotoksiske T-celler løser dette problemet ved å drepe de infiserte cellene direkte, slik at viruset frigjøres og kan angripes av antistoffer og fagocytter. Hjelpe-T-celler koordinerer hele immunresponsen ved å aktivere både B-celler og andre T-celler. Også T-celler kan bli til hukommelsesceller.

Vaksiner, flokkimmunitet og antibiotikaresistens

Vaksiner utnytter immunforsvarets hukommelse på en genial måte. En vaksine inneholder drepte, svekkede eller deler av sykdomsframkallende mikroorganismer. Du får antigenene, men ikke sykdommen. Immunforsvaret reagerer, produserer antistoffer, og danner hukommelsesceller. Hvis du senere møter den ekte sykdommen, reagerer kroppen din raskt og effektivt, ofte uten at du merker noe i det hele tatt.

Det finnes flere typer vaksiner: levende svekkede vaksiner som MMR-vaksinen mot meslinger, drepte vaksiner som influensavaksinen, delvise vaksiner som HPV-vaksinen, og mRNA-vaksiner som COVID-19-vaksinene fra Pfizer og Moderna. Norges barnevaksinasjonsprogram tilbyr gratis vaksiner mot en rekke alvorlige sykdommer.

Når nok personer i en befolkning er vaksinert, oppstår flokkimmunitet. Sykdommen finner rett og slett ikke nok uimmune mennesker å smitte, og dør ut. For meslinger, som er svært smittsomt, kreves det at omtrent 95 prosent er vaksinert. Flokkimmunitet beskytter de som ikke kan vaksineres, som spedbarn og immunsvake personer.

Antibiotikaresistens er et voksende globalt problem. Antibiotika dreper bakterier, men virker ikke mot virus. Når bakterier formerer seg, kan tilfeldige mutasjoner gjøre noen resistente. Hvis du tar antibiotika, overlever bare de resistente bakteriene, formerer seg, og etter hvert fungerer ikke antibiotika lenger. Overforbruk av antibiotika, ufullendte kurer og bruk i matproduksjon akselererer problemet. Over 700 000 mennesker dør årlig av antibiotikaresistente infeksjoner. Forebygging handler om å bruke antibiotika bare når legen sier det er nødvendig, alltid fullføre kuren, og vaksinere seg for å redusere behovet for antibiotika.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi utforsket immunforsvaret, kroppens livsviktige forsvarssystem mot sykdom. Det består av tre forsvarslinjer. Første forsvarslinje er fysiske og kjemiske barrierer som hud, slimhinner, tårer med lysozym og magesyre. Andre forsvarslinje er den medfødte immuniteten med hvite blodceller som utfører fagocytose, betennelse med rødhet, hevelse, varme og smerte, og feber som hemmer mikroorganismer. Tredje forsvarslinje er den spesifikke immuniteten med B-celler som produserer antistoffer og T-celler som dreper infiserte celler.

Vi har lært at antigener er molekyler på overflaten av mikroorganismer som immunforsvaret gjenkjenner, og at antistoffer er Y-formede proteiner som binder seg til spesifikke antigener. Hukommelsesceller, dannet av både B-celler og T-celler, gir immunologisk hukommelse som sikrer rask respons ved nye møter med samme sykdom.

Vi har forstått at vaksiner trener immunforsvaret uten at du blir syk, ved å presentere antigener fra drepte, svekkede eller deler av mikroorganismer. Flokkimmunitet oppstår når nok personer er vaksinert til at sykdommen ikke kan spre seg, noe som beskytter de som ikke kan vaksinere seg.

Til slutt har vi sett at antibiotikaresistens oppstår gjennom mutasjoner og naturlig utvalg når antibiotika brukes feil. Over 700 000 mennesker dør årlig av dette, og forebygging handler om ansvarlig bruk av antibiotika og vaksinering.