4.5 Biologisk mangfold

Livets fantastiske variasjon

Jorda er hjem til en nesten ufattelig variasjon av liv. Fra bittesmå bakterier som lever i kokende vulkanske kilder, til enorme blåhvaler som krysser verdenshavene. Fra regnskoger som sumrer av insektliv, til dype havgroper der rare skapninger lyser i mørket. Denne variasjonen av alt levende kalles biologisk mangfold, eller biodiversitet.

Men dette mangfoldet er truet som aldri før. Arter dør ut hundre til tusen ganger raskere enn hva som er naturlig. Regnskoger forsvinner, korallrev blekes hvite, og insektbestander kollapser. FN kaller det en krise for hele planeten.

Hvorfor bør vi bry oss? Fordi biologisk mangfold ikke bare handler om sjeldne dyr i fjerne land. Det handler om maten du spiser, luften du puster, vannet du drikker og medisinene som kan redde livet ditt. Naturen gir oss tjenester vi er helt avhengige av, og disse tjenestene krever et rikt og variert naturliv.

I dette kapittelet skal du lære hva biologisk mangfold egentlig er, hvorfor det er så viktig for oss mennesker, hvilke trusler det står overfor, og hva vi kan gjøre for å ta vare på det.

Tre nivåer av mangfold

Biologisk mangfold kan beskrives på tre ulike nivåer, og alle tre er viktige.

Det første nivået er genetisk mangfold, altså variasjonen i gener innenfor en og samme art. Tenk på alle hundene du har sett. Schæfer, puddel, golden retriever og chihuahua tilhører alle samme art, men genene deres gir dem vilt forskjellig utseende og egenskaper. Det samme gjelder mennesker med ulik hudfarge, øyenfarge og høyde, eller epler som finnes i hundrevis av sorter. Genetisk mangfold er viktig fordi det gjør en art mer robust. Hvis en sykdom rammer, vil noen individer ha gener som gir motstandskraft, og arten overlever. Uten genetisk variasjon kan én eneste sykdom utslette hele bestanden.

Det andre nivået er artsmangfold, som er antallet ulike arter i et område. En tropisk regnskog har tusenvis av arter av planter, insekter, fugler og pattedyr, og har derfor et enormt artsmangfold. Tropiske regnskoger dekker bare 6 prosent av jordas landareal, men inneholder over halvparten av alle kjente arter. Korallrev kalles «havets regnskoger» fordi de har tilsvarende høyt artsmangfold under vann.

Det tredje nivået er økosystemmangfold, altså variasjonen i ulike naturtyper. Regnskoger, gressletter, korallrev, fjellområder, våtmarker og havområder er alle unike økosystemer med sine egne arter og prosesser. Variasjonen mellom disse økosystemene sikrer at naturen fungerer på globalt nivå.

Økosystemtjenester: Det naturen gir oss gratis

Biologisk mangfold gir oss det vi kaller økosystemtjenester, altså fordeler naturen gir oss helt gratis. Disse tjenestene deles inn i fire kategorier.

Forsyningstjenester er det mest håndgripelige, nemlig direkte produkter vi henter fra naturen. Mat som korn, frukt, kjøtt og fisk. Ferskvann til drikke og vanning. Tre og fiber til tømmer, bomull og papir. Og noe du kanskje ikke tenker over: omtrent 25 prosent av alle medisiner stammer fra planter, som aspirin fra piletre. Uten biologisk mangfold mister vi potensielle fremtidige medisiner vi ennå ikke har oppdaget.

Reguleringstjenester er naturlige prosesser som holder miljøet i balanse. Bier, humler og andre insekter pollinerer 75 prosent av matplantene våre, en tjeneste som er verdt milliarder av kroner. Planter absorberer karbondioksid og renser luften. Våtmarker fungerer som naturlige vannrenseanlegg og svamper som demper flom. Skoger og hav regulerer klimaet ved å absorbere drivhusgasser.

Kulturelle tjenester er alt det immaterielle naturen gir oss: friluftsliv, vakre landskap, inspirasjon til kunst og den roen vi føler i naturen. Og støttetjenester er de grunnleggende prosessene som holder alt annet i gang: fotosyntese, næringsstoffkretsløp og jorddannelse. Uten disse ville ingen av de andre tjenestene eksistere.

Tenk over dette: Hvis alle bier forsvant, ville 75 prosent av matplantene våre miste pollinering. Resultatet ville vært global matmangel. Naturen er ikke bare fin å se på, den holder oss i live.

Trusler mot mangfoldet

Biologisk mangfold er truet over hele verden, og arter dør ut hundre til tusen ganger raskere enn det som er naturlig. De fem hovedtruslene kan huskes med forkortelsen HIPCO.

Habitatødeleggelse er den viktigste trusselen. Når regnskoger hogges for soyaplantasjer, våtmarker dreneres for jordbruk eller byer bygges ut over naturområder, mister planter og dyr levestedene sine. Amazonas-regnskogen, som inneholder 10 prosent av alle arter på jorden, krymper hvert år.

Invasive arter er fremmede arter som mennesker bringer til nye områder der de ikke har naturlige fiender. I Norge er kanadagås, mink og kjempebjørnekjeks eksempler. Kjempebjørnekjeks kan bli opptil fem meter høy, skygger ut alle andre planter, og plantesaften gir alvorlige brannskader i kombinasjon med sollys.

Forurensning tar mange former. Plastforurensning dreper sjøfugl og fisk. Gjødsel som renner ut i vann forårsaker eutrofiering, der alger vokser eksplosivt, bruker opp oksygenet og kveler alt annet liv. Pesticider dreper ikke bare skadedyr, men også nyttige insekter som bier.

Klimaendringer endrer temperatur, nedbør og havnivå over hele kloden. Isbjørnen mister levested når havisen smelter. Koraller blekes og dør når havet blir for varmt. Fugler ankommer for tidlig til hekkeplassene og finner ikke mat.

Overutnyttelse betyr at vi tar for mye fra naturen. Overfiske truer fiskebestander verden over. Elefanter jaktes for elfenben og neshorn for horn. Ulovlig handel med ville dyr er en milliardvirksomhet.

Rødlista og bevaring

For å holde oversikt over truede arter bruker vi Rødlista, et internasjonalt klassifiseringssystem utviklet av IUCN. Arter rangeres fra livskraftig, som rødrev og grantre, via nær truet, sårbar og sterkt truet, til kritisk truet, som er den høyeste farenivået for arter som fortsatt finnes i naturen. Utdødd i vill tilstand betyr at arten bare finnes i fangenskap, og utdødd betyr at det ikke finnes noen individer igjen, slik som dodo og mammut.

I Norge er ulven kritisk truet med bare omtrent hundre individer. Hubro og polarhare er sårbare, og storsalamanderen er kritisk truet. Mange av disse artene trues av habitatødeleggelse, klimaendringer og jakt.

Men det er håp. Vi har mange verktøy for å bevare biologisk mangfold. Verneområder som nasjonalparker og naturreservater gir arter trygge levesteder. Jotunheimen og Dovrefjell er norske eksempler. Lovvern av arter, som CITES internasjonalt og Naturmangfoldloven i Norge, forbyr jakt og handel med truede arter. Svalbard globale frøhvelv, også kalt «dommedagshvelvet», lagrer frø fra over en million plantesorter som forsikring mot katastrofer. Gjeninnføring av arter, som moskusfe på Dovrefjell, kan gjenopprette økosystemer. Og bærekraftig bruk, som fiskekvoter og økologisk landbruk, sikrer at vi kan bruke naturen uten å ødelegge den for fremtidige generasjoner.

Bærekraftig utvikling handler nettopp om dette: å møte dagens behov uten å ødelegge for dem som kommer etter oss.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi utforsket biologisk mangfold, variasjonen av alt levende på jorden. Vi har sett at det beskrives på tre nivåer: genetisk mangfold er variasjon i gener innenfor en art, artsmangfold er antallet ulike arter i et område, og økosystemmangfold er variasjonen i naturtyper og økosystemer.

Vi har lært at biologisk mangfold gir oss økosystemtjenester vi er helt avhengige av. Forsyningstjenester gir oss mat, vann og medisiner. Reguleringstjenester som pollinering og klimaregulering holder miljøet i balanse. Kulturelle tjenester gir oss rekreasjon og naturopplevelser. Og støttetjenester som fotosyntese og næringsstoffkretsløp holder alt annet i gang.

Vi har sett at mangfoldet er truet av fem hovedtrusler som vi husker med HIPCO: habitatødeleggelse, invasive arter, forurensning, klimaendringer og overutnyttelse. Arter dør ut hundre til tusen ganger raskere enn naturlig.

Til slutt har vi lært om Rødlista som klassifiserer arter fra livskraftig til utdødd, og om bevaringstiltak som verneområder, lovvern, frøbanker, gjeninnføring av arter og bærekraftig bruk. Bærekraftig utvikling handler om å møte dagens behov uten å ødelegge for fremtidige generasjoner.